Kritiserer gruveplaner: – Dra til Rana og se hvordan det kan gjøres

BÆREKRAFTIG: Underjordsdrift bør være mulig i Bjørnevatn, skriver Einar Berg. Han kjøper ikke påstandene om at det blir for dyrt.r.

BÆREKRAFTIG: Underjordsdrift bør være mulig i Bjørnevatn, skriver Einar Berg. Han kjøper ikke påstandene om at det blir for dyrt.r. Foto:

Av

Sydvaranger både kan og bør drive effektivt i tunneler, mener forfatteren av innlegget. Han har klare oppfordringer til selskapets prosjektleder Thomas Bækø.

DEL

MeningerKommentar vedrørende Thomas Bækø sine uttalelser til at «Gruva fikk enda et nei» i Finnmarken 25. februar.

Han venter nå på en politisk avgjørelse, men det er vel ikke sikkert at den vil gå i Sydvarangers favør?

Han sier igjen at det er for dyrt med «tunneler», men at det er teknisk mulig. Han sier det ikke vil være mulig å reise så stor kapital som drift og bygging av tunneler med infrastruktur vil kreve. Han vil heller ikke ha dagbruddsdrift i de mindre omstridte områdene lenger vekk fra Bjørnevatn.

Han avslutter med å si:

«For å holde kostnadene på akseptable nivåer må man som et minimum produsere etter dagens kapasiteter i anleggene. Vi kan ikke drive veldig småskala – da blir enhetskostnadene for dyre.»

Det nytter ikke med lave enhetskostnader når totalvolumet er for høyt. Man er villig til å betale 16–18 milliarder for å bli kvitt gråberget. Da kan man heller produsere på en annen måte, med kvalitetsmalm i u-jord, og med et totalvolum per år som er 30–35 prosent av den store dagbruddsproduksjonen, og med et større inntektspotensial.

Når man hensynstar malmkvalitet og gråbergmengder, må et tonn konsentrat betale for 2, 4 tonn ut av underjordsgruva, mens et tonn konsentrat fra planlagt dagbruddsproduksjon må betale for 8–9 tonn ut av gruva.

Rana Gruber, som startet underjordsdrift på samme måte som gamle Sydvaranger startet med, har etter at LNS ble eiere lagt om til annen driftsform. De har siden 2008 og fram til 2014 investert 600 mill. i omleggingen til skive/rasbryting, 175 millioner kroner i oppredningsverket, 75 millioner i bygninger og maskiner og annet utstyr til RG, 60 millioner til kjøp av nye jernbanevogner, og 190 millioner til maskiner og utstyr til LNS.

Totalt er det investert 1,1 milliarder kroner. For dette har man fått en effektiv og moderne underjordsgruve, som man senere har effektivisert ytterligere.

Nei, Thomas, ta dere en tur til Rana, og se hvordan en moderne, effektiv, og bærekraftig gruve kan drives med økonomisk gevinst.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags