Voi, voi, enda en Joika!

En statue av ”små grå menn med dokumentmapper”.

En statue av ”små grå menn med dokumentmapper”. Foto:

Av
DEL

MeningerFra ideen bak Joikaetiketten fikk debatten snart personfokus. Joikadebatten ble like mye personfokusert som selve saken. De ikke-intellektuelle er opptatt av personer, mens intellektuelle er opptatt av ideer og begivenheter. Det har undret meg litt, men kan forstås likevel: Jeg har truffet flere samiske intellektuelle og karismatiske personer – uten at noen av dem er i første- og toppstillinger.

Nå er jo de fleste akademikere ikke intellektuelle og ikke alle intellektuelle er akademikere. En intellektuell er ikke opptatt av å hovere og raljere med gymnastiske krumspring i form av talefigurer som trokeer, metaforer, amøber, parabler eller andre talefigurer. Eller gravalvoret om logisk stringens, relevant komparasjon, kildekritisk reflektor, akademiske tradisjoner og hva vet jeg!

En intellektuell uten akademisk utdanning, men med skarp iakttakelsesevne har «egenhendig» reflektert og han resonnerte til en fornuftig treinndeling:

Kategori 1: Små ånder diskuterer mennesker.

Kategori 2: Mellomstore ånder diskuterer begivenheter.

Kategori 3: Store ånder diskuterer ideer.

Nå har jeg sett i denne debatten at mine stammefrender i første- og toppstillinger alltid går på løs på sine kolleger og medmennesker. Ideer er fraværende, – og Joika-suset er intet unntak. Disse UiT’ere og andre høyt rangerte akademikere har hele tiden stått på stedet hvil i kategori 1.

Og sin tittel bruker de for alt det den er verdt. Pensjonerte professorer bruker tittelen emeritus (=lat. «uttjent»). Disse avdankede kaller seg prof. em, selv om man formelt må søke Universitetet for å få godkjent bruken av em fordi det følger en viss faglig tilknytning og rettigheter med, bl.a. kontorplass. Etter tre år må man søke igjen. Em. for førsteamanuenser eksisterer ikke. Em’ene er pensjonister og ikke noe annet! Etter dette ville også pensjonerte håndverkere kunne bruke emeritus (uttjent), f.eks. «rørlegger emeritus».

Men jeg har en viss forståelse for både gamle og yrkesaktive akademikeres tittelbruk. Når man ikke har en intellektuell legning, kompenseres dette med tittelbruken, retoriske grep og med briljering av juridiske og psykiatriske fraser. Men de og deres meninger får ikke «høyere» moral eller verdi for det. De har erkjent overfor seg sjøl at de må forsøke å kamuflere og kompensere for manglende intellektuell personlighet og karisma ved å bruke akademiske titler.

Som man lett skjønner, så havner også jeg som mine samiske og «samiske» stammefrender i kategori 1. Jeg er da i godt selskap med dem på Det juridiske fakultet og Det helsevitenskapelige fakultet.

Til daglig går ikke disse folk på UiT og andre akademikere i dressjakke og med dokumentmappe, men i litt lurvete klær, og gjerne med en liten, slitt svipp på rygge. Likevel gir denne skulpturen fra Reykjavik assosiasjoner om fakultetene.

Kanskje kunne UiT Norges arktiske universitet erverve statuen og plassere foran Det juridiske fakultet i Tromsø, med sitat fra Kafka som innskrift: «Små grå menn med dokumentmapper».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags