Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

(Foto: www.farikal.no)

I dag feirer vi «Fårikålens dag»: Klassisk variant eller med ny vri?

Annonse fra COOP Hammerfest SA

Den sagnomsuste fårikålen har vært Norges nasjonalrett siden 1972 – men hvordan ble den egentlig til?

September og fårikål er synonymt i de fleste norske hjem, og hele 70 prosent av befolkningen spiser fårikål hver høst. 

Fårikål har markert seg som Norges ubestridte nasjonalrett. Første gang den vant kåringen var i 1972 – da retten gjorde rent bord blant Nitimens radiolyttere. FRP-politiker Sylvi Listhaug (den gang landbruksminister) prøvde seg på en «omkamp» i 2014 – men hele 45 prosent av befolkningen var klar i sin tale: Fårikålen er fortsatt favoritten!

At fårikålen er nasjonalrett, er også grunnen til at vi feirer fårikålens dag nettopp i dag (siste torsdagen i september). Tidspunktet er ganske naturlig, fordi innhøsting av kål og slaktesesongen av lam faller sammen. 

Dansk historie?

Men hva er egentlig fårikålens historie?

I følge mat-historiker Henry Notaker oppsto fårikålen i bymiljøer der språk og skikker var veldig påvirket av dansk. Den norske kokeboken som etter alle solemerker har de eldste oppskriftene – Fuldstendig Norsk Kogebog av Karen Dorothea Bang fra 1835 – finnes den danske retten «Nedlagt Gaas i Hvidkaal». I oppskriften foreslås det at gås kan byttes ut med lam – hvilket aldeles ikke var unaturlig all den tid tilgangen på lam i Norge er langt bedre enn på gås.

I praksis kan det bety at Norges nasjonalrett egentlig stammer til dels fra Danmark – riktignok med rotnorske råvarer.  

Klassisk fårikål eller ny vri?

Den tradisjonsrike fårikålen skal per definisjon ikke tukles for mye med. En klassisk fårikål tilberedes ganske enkelt: Kjøtt og kål legges lagvis i gryta – salt, pepper mellom lagene, og litt vann helles på toppen. Gi gryta god tid, la den koke rundt 2,5 timer – til kjøttet er mørkt og løsner fra bena.

Dersom du i år føler deg litt vill og vågal – skal du få lov til å eksperimentere litt:

Brun lammekjøttet godt i en varm stekepanne før kokeprosessen. Gjerne tilsett rosmarin og litt hvitløk underveis. Deretter kokes gryta på samme måte som den klassiske tilberedes – til kjøttet er mørt.

Hvorfor?

Når kjøtt utsettes for 130 grader eller mer, settes i gang en omdannelsesprosess hvor proteiner og karbohydrater transformeres til en rekke smaks- lukt og fargestoffer (Maillard-reaksjonen).

Forskjellen mellom de to ulike variantene er at i den sistnevnte blir smaken mer «fyldig», mens tradisjonsmåten har en mindre framtredende smak. Hva du velger – er smak og behag. 

Det du trenger av råvarer til en fårikålmiddag for 4 personer er imidlertid følgende:

1 1⁄2 kg fårikålkjøtt

11⁄2 kg hodekål

4 ts hel pepper

2 ts salt

3 dl vann

Alternativt rosmarin og litt hvitløk

Serveres med kokte poteter 

Vil du ha fårikål i helga?

Kom innom oss på Coop Mega og Coop Prix i Hammerfest – vi har de beste råvarene og god kunnskap om hvordan de tilberedes.

Til lykke med «Fårikålens dag»! 

Redaksjonen i iFinnmark.no har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet