Onsdag 24. november 2021, ble norsk rødliste for arter oppdatert- og villaksen kom på listen for første gang. Menneskeskapte påvirkninger er sammensatte, men Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har nylig publisert årets statusrapport for villaks i Norge https://www.vitenskapsradet.no/. Igjen pekes det på at rømt oppdrettslaks og lakselus fortsatt er de største truslene for villaksen. Lakselusen er forsøkt bekjempet i 50 år med flere typer kjemiske midler og cocktails. Milliarder av kroner og hundrevis av forskere er i sving for å bekjempe den resistente lakselusen. Lakselusen er det mest undersøkte dyret i verden, men den lar seg ikke knekke. Nå forsøkes mekaniske og termiske avlusningsmetoder- og forbruk av leppefisk.

Påvirkningene på vannmiljøet og økologi begrenses ikke bare til rømt oppdrettslaks og lakselus. Oppdrettsnæringen påvirker også med virus, bakterier, utslipp av mikset urenset avfall, medisiner og kjemikalier. Noe som også påvirker andre arter som blant annet kysttorsken. Vestlandet har drevet lengst med oppdrett og nå lyser det virkelig mørke rødt for landsdelen. Kyst, fjorder og vassdrag ligger med brukket rygg og framstår som bare en skygge av seg selv- og en kultur kun for historiebøkene. Har noen hørt om Vosso-laksen? Det er historie nå.

Økonomien i Norge hviler i betydelig grad på den ekstravkastningen som landets naturressurser gir. Naturressursene eies av det norske folk- og hovedtyngden av grunnrenten (ressursrenten) må dermed tilfalle det norske folket. Mens grunnrenten i oppdrettsnæringen har forsvunnet til private- og skapt mange laksemilliardærer, har ressursrenten i vannkraftproduksjonen i all hovedsak gått til staten, kommuner og fellesskapet. Skattlegging av vannkraftverk (NOU 2019:16) er ressursrenten anslått til 25–30 milliarder kroner i 2018. Til sammenligning var ressursrenten i olje og gass 250 milliarder dette året (Greaker og Lindholt 2019. SSB). Ressursrenta i norsk oppdrett av laks og sjøørret de siste 10 årene er beregnet til gjennomsnittlig 14 milliarder kroner- og over 20 milliarder for de siste fem årene (Greaker og Lindholt 2021. SSB). Fellesskapet ranes til samme tid som miljøet forurenses av oppdrettsnæringen. Kystfiskeren fortrenges.

Det blir en viktig oppgave for den nye regjeringen å ta tilbake demokratisk kontroll over politikken rundt fjorder og oppdrett. Lukkede oppdrettsanlegg er ikke problemfritt, men de fleste miljøutfordringene blir løst med slik teknologi. Utplassering nær markedet «farm to fork» bidrar til mindre utslipp av CO₂- og magene som skal mettes befinner seg i nærheten.

Fôr er et problem uansett valgt oppdrettsteknologi, dette må løses.

Som forbruker har du alltids et valg!