Vil vi ha utsikt over 267 vindturbiner fra Øst-Finnmark høyeste fjell?

GRÅ UTSIKT: Utsikten fra toppen var så som så da undertegnede og Kine Moxness Sandnes var på Rásttigáisá for halvannet år siden. Men ved klarvært kan man se langt utover flere kommuner og nabolandet Finland.

GRÅ UTSIKT: Utsikten fra toppen var så som så da undertegnede og Kine Moxness Sandnes var på Rásttigáisá for halvannet år siden. Men ved klarvært kan man se langt utover flere kommuner og nabolandet Finland. Foto:

Selvfølgelig er uberørt natur vakrere enn et industriområde. Men betyr det at vi skal si nei til vindkraft?

DEL

MeningerEn augustdag for halvannet år siden. Jeg og en venninne har overnattet i hengekøye et steinkast fra E6 i Levajok, de siste timene har vi lagt bak oss kilometer etter kilometer, vi har hatt klarvær, men sett en urovekkende sky omkranse dagens turmål, det er tåke på Rásttigáisá.

Ja, Øst-Finnmarks høyeste fjell ligger omsvøpet i tåke, men vi klatrer oppover, det er så mye stein, stein på stein på stein som må forseres i et skylag som blir stadig tettere, jo høyere opp vi kommer.

På toppen ser vi ikke annet enn stein.

Men hadde det vært klarvær, hadde vi hatt fritt utsyn over både Tana og Lebesby kommuner, vi hadde sett vann og vidde, Tanadalen og de finske skoger.

Om selskapet Grenselandet AS får det som de vil, ville vi også sett utover minst hundre vindturbiner, kanskje så mange som 267, dersom Davvi vindkraftverk blir fullt utbygd.

Hadde det gjort noe?

Det åpenbare svare er ja, for selvfølgelig er uberørt natur vakrere enn et industriområde.

Men er det så enkelt?

Her er det like åpenbare svaret nei.

Mye har vært sagt om den planlagte utbyggingen på Finnmarksvidda den siste tiden. Utbyggerne selv mener det er snakk om en gullgruve for Finnmark. Ikke bare skal de berørte kommunene Tana og Lebesby bli tilgodesett med eiendomsskatt, per nå anslått til henholdsvis 12 og 43 millioner kroner ved full utbygging. FeFo kan få anslagsvis 40 millioner kroner, mens reindrifta er tilbudt tre millioner kroner i året i tillegg til engangserstatninger. På toppen av dette er Sápmi næringsfond tiltenkt ti millioner kroner som startsum, og deretter 0,7 prosent av brutto omsetning i året. Dette er beregnet til ti-tolv millioner kroner årlig.

Og prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS, han tror disse beløpene bare er småpenger sammenlignet med de potensielle ringvirkningene utbyggingen kan få i Finnmark, og sammenligner det med effektene Stavanger fikk av da vestlandsbyen ble oljehovedstad.

«Finnmark kan oppleve det samme takket være de naturgitte forutsetninger for vindkraft. Herfra kan det leveres vindkraft for 20 øre kilowatten, Europas desidert billigste strøm. Og det vil garantert bli behov for all den kraft som produseres,» sier han til iFinnmark, og sikter her til at selv om man i dag har et kraftoverskudd i Finnmark, vil både fiskerinæringa, gruvedrift og olje- og gassvirksomheten ha behov for mer kraft i framtiden.

UTSIKT FRA RÁSTTIGÁISA: Omtrent slik vil Davvi vindkraftverk se ut fra Rásttigáisá, men antall vindturbiner, eller vindmøller som mange sier, er ikke bestemt.

UTSIKT FRA RÁSTTIGÁISA: Omtrent slik vil Davvi vindkraftverk se ut fra Rásttigáisá, men antall vindturbiner, eller vindmøller som mange sier, er ikke bestemt. Foto:

Spesielt det sistnevnte ble aktualisert søndag da Equinor la fram planene om å elektrifisere plattformene på norsk sokkel innen 2050. Det vil innebære en drastisk økning i strømforbruket i Norge, ifølge fornybarbransjens organisasjon Norwea i så stor grad at utbygging av vindkraft er eneste mulighet. I Finnmark vet vi allerede hvor mye strøm plattformen Goliat krever, ettersom den drives dels av strøm gjennom sjøkabel fra land, og dels av gass. I 2017 viste en oversikt fra Hammerfest Energi at mens Hammerfest sentrum og Rypefjord til sammen sto for et forbruk på 10,26 MW, var forbruket på Goliat 18,27 MW.

I en nasjon som i stadig større grad tenker grønt, er det naturlig å tro at det skal være behov for kraften en vindpark av Davvis dimensjoner vil produsere. Og det kan heller ikke være stor tvil om at eiendomsskatten og overføringer til kommuner, FeFo, reindrifta og næringsfondet vil være kjærkomment.

Men like fullt er meningene i det politiske Finnmark delte.

«Davvi vindkraftverk åpner for enorme muligheter med tanke på industri og arbeidsplasser. Ikke bare for vår kommune og Tana, men også alle nabokommunene,» sier Lebesby-ordfører Sigurd Rafaelsen (Ap) til iFinnmark om planene.

Hans partikollega ordfører Helga Pedersen i Tana ønsker å se resultatet av en konsekvensutredning før hun tar endelig stilling i saken.

«Vindparker generelt har både negative og positive sider. Det er ingen tvil om at Finnmark har et stort potensial for vindkraft, men utbygging må betinge at det blir industri og arbeidsplasser lokalt. Det må ikke bli slik at Finnmark skal bli Europas grønne batteri. I så fall er jeg sterk motstander av å bygge ned naturen,» sier hun.

Samtidig inngikk partiet en avtale med Samelista under forhandlingene om makta etter valget i fjor høst. Her er nettopp vindkraftplanene en viktig del av avtalen. Varaordfører Odd Erik Solbakk fra Samelista er klar på at et nei til vindparken er et absolutt krav fra dem. Han mener de negative konsekvensene av en utbygging vil være langt større enn de positive.

«Det rammer natur, miljø og reindrift. Og det er et åpent spørsmål om vi har behov for en slik utbygging. Uansett tror jeg ikke på de store ringvirkningene som forespeiles. Etter at utbyggingsperioden er over, blir det kun et fåtall arbeidsplasser. Og om det kommer datasenter i Finnmark, blir de styrt fra andre steder. Det betyr kun et par lokale arbeidsplasser,» sier han.

Selv mener Grenselandet AS det vil være rundt 30 arbeidsplasser ved ordinær drift.

Størst motstand finner man i reindrifta. Johannes Mattis Anti mener det ikke har noen betydning at næringen loves årlige overføringer fra kraftselskapet. Han er daglig leder for reinbeitedistrikt 13, som vil få vindparken inne sitt distriktsområde.

«De har tilbudt oss massevis av penger for å si ja, men vi er ikke interessert i penger. Det hjelper lite hvis vi må slutte med reindrift. Og hvis vindparken kommer, er det stor fare for nettopp det,» sier han, og fastholder at dette ikke er snakk om krisemaksimering, men et reelt scenario.

Vindparken vil nemlig komme i konflikt med Valjok-området der distriktet i dag gjennomfører hovedskilling og hovedslakting. I tillegg sier han at store flokker på alt mellom 10.000 og 18.000 dyr krever store beitearealer. Dersom beiteområdene og flytteveiene endres, vil også sjansen for sammenblanding med rein fra distrikt 9 i Tana øke, sier Johannes Mattis Anti.

Også reinbeitedistrikt 14A, som blir indirekte berørt av planene, er kritiske, og vil på lik linje med distrikt 13, si nei i en eventuell høringsrunde. I reinbeitedistrikt 9 i Tana har man derimot gått med på en avtale med Grenselandet AS, som sier at selskapet skal ta alle utgiftene med å bygge et gjerde som vil hindre sammenblanding av rein med nabodistriktene.

Akkurat nå er det store spørsmålet hva olje- og energiminister Sylvi Listhaug med sitt tilhørende departement mener om saken. Grenselandet AS har nemlig sendt konsesjonssøknad til NVE. Dersom denne blir innvilget, vil avgjørelsen høyst sannsynlig bli anket, og da havner søknaden på Olje- og energidepartementets bord. Som kjent, er ikke Listhaug videre begeistret for vindmøller.

«Jeg mener vindmøller er noe svineri fordi det bidrar til en forsøpling av norsk natur,» sa hun til TV2 i august i fjor, og så det som uaktuelt å «brette vindmøllene ut over landet og havet vårt». Hun mener heller ikke behovet for vindkraften eksisterer.

«Vi trenger det ikke, fordi vi har et potensial innenfor vannkraft til å utnytte den ressursen enda bedre. Da mener jeg at det ikke er nødvendig å sette opp disse hvite monstrene rundt om i landet,» sa hun til TV 2.

Om Sylvi Listhaug mener det samme når hun er statsråd, og når naturen det er snakk om er på Finnmarksvidda og ikke Sunnmørskysten, gjenstår å se.

Selv syns jeg det er vanskelig å konkludere i saken. Ikke fordi jeg syns vindturbiner er hvite monstre, det blir for lettvint argumentasjon. Det er mer krevende at både fordelene og ulempene er så åpenbare, utbyggingen vil være innbringende for noen, og ødeleggende for andre.

Så spørs det bare hva som skal veie tyngst.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags