Gå til sidens hovedinnhold

Vil finnmarkingene ha samme strømpris som franskmenn?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Norge har energien i våre vassdrag vært viktig for landets utvikling siden 1200 tallet. Lenge var det helt avgjørende for saging av tømmer og til maling av korn og mye annet. Derfor er det kanskje ikke overraskende at det som antagelig er verdens første vannkraftverk, ble bygget i Norge i 1882. Det imponerende er at det skjedde på Hamn i Senja. På nikkelverket der hadde de hørt om Edison sin glødepære og de trengte lys. De demmet opp nærmeste vann, uthulet trestokker til å forsyne kraftstasjon med vann som så produserte 6.5 kw som ble benyttet til belysning i mørketida og Innbyggertallet på Hamn steg raskt fra 14 til 650. Rundt år 1900 ble det satt i gang en storstilt vannkraftutbygging her i landet. Den rene og billige vannkrafta dannet grunnlaget for det moderne Norge.

I over hundre år har streng nasjonal styring og kontroll skapt et industrieventyr som har gitt oss både velferd og et teknologisk forsprang på flere felt. Vi skylder generasjonene før oss stor takk fordi de har sloss for denne råderetten. Den såkalte hjemfallsretten for vannkraftproduksjon ble vedtatt 1909. Den sier at private utbyggere skal gi eierskapet tilbake til staten vederlagsfritt etter 60 år. På den måten hindres utenlandsk storkapital i å få kontroll over den norske vannkraften / strømproduksjon.

Det var lenge stor politisk enighet om denne loven, men I 2005 gikk både Høyre og Fremskrittspartiet til valg på å få vekk hjemfallsretten. Høyre mente at «private eiere skal ha like gode muligheter til å eie norske vannkraftressurser som det offentlige eiere har», mens Fremskrittspartiet slo fast at «den sikreste garanti for at naturressursene blir riktig forvaltet, er privat eierskap» I juni 2007 fastslo EFTA-domstolenat slik forskjellsbehandling av offentlige og private vannkrafteiere var i strid med EØS-reglene. Takket være et unntak i EØS avtalen, kunne den rød-grønne regjeringa videreføre det grunnleggende prinsippet om offentlig eierskap til landets vannkraftressurser på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, og kun noen endringer kom i en lovendring i 2008. Etter enda flere forsøk, har Høyre nå gitt opp å fjerne hjemfallsretten.

Nå står kampen om vi skal betale samme pris for strøm som den øvrige befolkningen i Europa. Det er nemlig det EU ønsker. Resultatet kan bli dramatisk. En ting er at vi har en mye kaldere klima og mørketid, og dermed høyere strømforbruk, men store deler av norsk industri, som i dag klarer å konkurrere med lavkostland på grunn av lave strømpriser, kan forsvinne. I mars 2018 vedtok et Stortingsflertallet bestående av H, AP, V, Krf og MDG, at EUs reguleringsmyndighet ACER, skal få diktere norsk kraftpolitikk. Vi har nylig fått installert nye strømmålere etter pålegg fra EU. Hensikten er ikke å spare strøm, men at du skal bruke mer strøm når det er billig, på natta. Klesvask og matlaging på dagtid, vil koste flesk. Enda flere kabler til utlandet og styring av strømflyten dit EU trenger den mest, betyr at vi gradvis «importerer» den europeiske strømprisen. Ved at industrikonsern i EU får mulighet til å reservere kapasitet på strømnettet, presses prisene ytterligere i været.

Strømprisen i Norge har økt mye allerede. Den viktigste årsaken er påkoblingen til det europeiske kraftmarkedet med enda høyere pris. Det er vi forbrukerne som får regninga for å bygge strømnettet fram til kablene. Inntektene fra kablene skal bare unntaksvis brukes til å redusere nettleia, EU-kommisjonen mener disse inntektene skal gå til å legge nye kabler. Praktisk talt all norsk kraft er fornybar. I EU er fornybarandelen bare 26 prosent. Energiunionen trenger Norge som «balansekraft» for å kunne framstå som et grønt prosjekt. Strøm er ferskvare. Kraftproduksjon fra vannkraft er mye lettere å regulere opp og ned på kort varsel enn kullkraft og uforutsigbar vindkraft. EU vil at norsk kraftproduksjon skal gå på høygir for å levere mest mulig strøm til Europa på dagtid og når det er vindstille. EU vil styre strømflyten mellom land slik at det norske batteriet blir «ladet opp» om natta med strøm fra europeisk kull- og atomkraft. Kortreist strøm er miljøvennlig. Lang kabeltransport av elektronene gir betydelig strømtap på veien. Våre miljøorganisasjoner har advart mot flere utenlandskabler. De frykter kortsiktig effektkjøring, med raske endringer i vannstanden i vassdrag og elver. Det er ødeleggende for naturen. Det moderne Norge er bygd opp på tilgang på billig og evigvarende elektrisk kraft. Det er det store konkurransefortrinnet landet vårt har.

Krafta vår er også grunnlaget for ny, grønn industri. Fossefallene er helt avgjørende for mange av lokalsamfunn og tettsteder. Ferskvaren strøm går så å si rett fra fjellfossene og inn i produksjonen. Mer omfattende kraftutveksling med kontinentet vil jamne ut strømprisen til et «europeisk» nivå. Bare noen øre økning i strømprisen kan gi industridød for mange av våre hjørnesteinsbedrifter. Det blir ikke lenger mulig å prioritere stabil og billig kraft tilførsel til norsk industri hvis EUs energibyrå mener krafta trengs mer på kontinentet. Regjeringens påstand om at medlemskap i energiunionen ikke innebærer noen overføring av myndighet fra Norge til EU. Det er ikke riktig. Organisasjonen Nei til EU har stevnet Staten for gi makt til ACER, saken kommer for retten til høsten Kjære Finnmarkinger, våkn opp og engasjer dere. Det er snart valg

Kommentarer til denne saken