Vil du stikke spaden i jorda her, må du tenke deg godt om

DEN GAMLE BYGRUNNEN: Under bakken i dette sentrumsområdet er det mye gammel historie. Derfor kreves det spesiell varsomhet dersom man skal grave.

DEN GAMLE BYGRUNNEN: Under bakken i dette sentrumsområdet er det mye gammel historie. Derfor kreves det spesiell varsomhet dersom man skal grave. Foto:

Flere områder i Vardø er fullstappet av gamle kulturminner.

DEL

– Det handler om å gjøre folk bevisst. Hvis det er noen som ønsker å grave opp oljetanken sin, men du har et hus som står på fredet grunn, da er det flere ting som må være på plass.

Det sier Hallgeir Sørnes, rådmann i Vardø kommune.

Nå er Vardø kommune i full gang med å utarbeide en kulturminneplan. Det betyr at informasjonen om gamle Vardø nå settes i system. Foreløpig har det resultert i at informasjon om fire konkrete områder er kommunisert ut til befolkningen via kommunens nettsider.

Se nærmere beskrivelse av områdene lenger ned i saken.

Gamle kulturminner

Dette er viktig informasjon dersom man ønsker å gå i gang med et prosjekt, sier byggesaksbehandler Alonza Garbett i Vardø kommune. Her finnes det nemlig kulturminner datert før 1537 eller samiske kulturminner datert før 1917, og dette er automatisk fredede kulturminner.

– Alle må sjekke om de er innenfor disse områdene. Skal du opp med en grunnmur for garasje der det er fredet, må kommunen eller tiltakshaver første sende søknaden til uttalelse til kulturmyndigheten før tillatelse vurderes, sier han.

Dette er noe kommunen selv har erfart tidligere. For åtte år siden, sommeren 2011, var de nemlig i full gang med prosjekteringen av det nye flerbrukshuset på Valen, de hadde brukt 11 millioner kroner på riving av det gamle velferdshuset, planlegging og konsulenttjenester.

LES OGSÅ: Elleve millioner kan være bortkastet

Men så fikk Finnmark fylkeskommune nyss i planene, og de ropte varsko. Området er nemlig et fredet kulturminnelandskap, der rester av bebyggelse fra middelalderen er skjult under jorden.

– Vi hørte dette var snublende nær våre aktiviteter, og tok kontakt. Hadde vi ikke funnet ut det før de var i gang med gravemaskinene, måtte vi ringt politiet og fått dem til å stoppe arbeidet, sa fylkeskulturvernsjef Stein Tage Domaas til Finnmarken den gangen.

Det resulterte i påfølgende arkeologiske undersøkelser, før byggearbeidet kunne settes i gang. I 2014 sto flerbrukshuset ferdig til åpning.

– De gjorde ingen unike funn, men fant en del som bekreftet det man allerede vet. Det var krukker og skår og hvalbein og sånn. Jeg syns det er artig hva man fikk lære om tidligere tider gjennom den prosessen, sier Sørnes.

FAKSIMILE: I 2012 ble de arkeologiske undersøkelsene på flerbrukshustomta satt i gang. Mange fulgte interessert med på prosjektet. På det store bildet ser vi pensjonist Oddfrid Heen, som hadde god kontroll på hvordan byen så ut før.

FAKSIMILE: I 2012 ble de arkeologiske undersøkelsene på flerbrukshustomta satt i gang. Mange fulgte interessert med på prosjektet. På det store bildet ser vi pensjonist Oddfrid Heen, som hadde god kontroll på hvordan byen så ut før.

Gravd flere ganger

Siden har Vardø kommune selv gravd i noen av disse områdene, blant annet da de skulle legge fiber, og da vann- og kloakksystemet ble gravd opp.

– Da har vi hatt god dialog med Finnmark fylkeskommune og Tromsø Museum, som var her med arkeologene i forbindelse med flerbrukshuset. Da vi gravde opp vann- og kloakknettet, var vi tre-fire meter fra der vi gravde for flerbrukshuset, og da involverte vi fylkeskommunen. Da mente de at det ikke var så interessant å komme og se på en fylling som ble skapt for 50–60 år siden, forrige gang man gravde der. Der er det opprinnelige allerede ødelagt. Men de skal likevel ha melding om jobben som skal gjøres, forteller assisterende rådmann Hallgeir Sørnes.

En lignende situasjon oppsto da TV-serien Monster skulle spilles inn for et par år siden.

– Da hadde de planlagt en scene midt i en steinalderboplass. Der skulle de grave i jorda, for det var der ett av likene skulle ligge. Men da måtte vi si at det måtte de finne en annen lokalisering for. Så vi er fullt på høyde med denne situasjonen, sier han.

LES OGSÅ: Inntar Vardø med over 50 filmarbeidere

Informerer folket

Vardø kommune har nå lagt ut informasjon om de aktuelle områdene på sine nettsider. Her trekkes fire områder fram.

– Alle disse kulturminnene har status som automatisk fredet og berører store områder. Vi har så klart mange andre viktige kulturminner i Vardø, men vi har valgt å trekke fram disse, da de vil berøre gravearbeid i stor grad, sier Garbett.

Det første er den gamle bygrunnen, som også var tema da flerbrukshuset skulle bygges. Det området strekker seg fra Valen og til de nærmeste gatene nedenfor kirken og Vardø skole.

DEN GAMLE BYGRUNN: Oversikt over fredet område.

DEN GAMLE BYGRUNN: Oversikt over fredet område. Foto:

«Vardøs gamle bygrunn er Nord-Norges eneste gamle bygrunn. Her er gjennom tidene gjort mange funn, som førte til at Povl Simonsen foretok en utgravning i 1958. Hans konklusjon var at cirka 1450 har det i hvert fall vært en bebyggelse og denne har hatt absolutt bymessig karakter allerede cirka 1530,» skriver kommunen, og oppgir Tromsø Museum som kilde.

DEN GAMLE BYGRUNN: Vardøs gamle bygrunn er den eneste gamle bygrunnen de vet om i hele Nord-Norge.

DEN GAMLE BYGRUNN: Vardøs gamle bygrunn er den eneste gamle bygrunnen de vet om i hele Nord-Norge. Foto:

Videre følger stedet som huset den eldste kirka i Vardø, i kvartalet nedenfor gulskolen.

«Den eldste Vardø kirke og kirkegård, innviet av biskop Jørund i 1307 og revet i 1711. Den nye kirke ble da bygget der hvor den nåværende står. Selve kirkegården synes etter gamle bilder å ha vært ovalt eller rund formet med kirken i midten. Denne har vært av tre, og orientert øst til vest. I dag er det ingen spor igjen, området er bebygget. Spesielt dekker Vardø kino mye av den gamle kirkegård,» skriver kommunen.

VARDØ GAMLE KIRKE: Kirka som ble revet i 1711, ble bygd opp og innviet av biskop Jørund i 1307.

VARDØ GAMLE KIRKE: Kirka som ble revet i 1711, ble bygd opp og innviet av biskop Jørund i 1307. Foto:

VARDØ GAMLE KIRKE: Oversikt over fredet område.

VARDØ GAMLE KIRKE: Oversikt over fredet område. Foto:

Dagens festning ble reist på 1700-tallet, men før den tid hadde byen et annet Vardøhus. Den lå nedenfor dagens Kristian IVs gate, med utsikt over Østervågen.

KRISTIAN IV`S GATE - VARDØHUS: Det andre Vardøhus, eller «Slottet» oppført ca. 1550 og revet omkring 1730.

KRISTIAN IV`S GATE - VARDØHUS: Det andre Vardøhus, eller «Slottet» oppført ca. 1550 og revet omkring 1730. Foto:

«Det andre Vardøhus, eller «Slottet» oppført ca. 1550 og revet omkring 1730. Tre gravinger er foretatt: 1946 under nedlegging av vann og kloakk ved Arkitekt T. Dancke. 1955 et prøvehull ved Slettebo. 1958 større utgravning ved Povl Simonsen. Alle disse tre gravingene viser at det her er tale om det gamle Vardøhus Slott og målene som er tatt stemmer også overens med de gamle karter over slottet. Slottstomten viste seg meget rik på funn som i hvert fall går tilbake til Kristian IVs tid. Slottstuften dekker i dag Kristian IVs gate 24 og strekker seg over til andre siden av gaten. Intet synlig spor av selve tuften.,» skriver kommunen.

KRISTIAN IV`S GATE: Oversikt over fredet område.

KRISTIAN IV`S GATE: Oversikt over fredet område. Foto:

Til slutt beskrives et område mellom sentrum og Skagen, avgrenset av Ottars gate, Birger Dahls gate og Per Larsens gate. Her har det vært en gammel boplass, og området betegnes nå som skjellsandgropene.

SKJELLSANDGROPENE: Boplassen har vært kjent fra før århundreskiftet, men ble for alvor oppdaget av Nummedal i 1929.

SKJELLSANDGROPENE: Boplassen har vært kjent fra før århundreskiftet, men ble for alvor oppdaget av Nummedal i 1929. Foto:

«Boplassen har vært kjent fra før århundreskiftet, men ble for alvor oppdaget av Nummedal i 1929. Den ligger 8 til 10 meter over havet og er trolig fra yngre steinalder. Funnmaterialet fra boplassen, inkludert Nummedals utgravning, teller cirka 165 gjenstander av bein, reinhorn og stein. I tillegg er det også gjort skjelettfunn, men disse er ikke blitt undersøkt. Nummedal fant gresstorv øverst, nå 25 centimeter med sand, deretter 15 centimeter muld og så skjellsand med oldsaker og enorme mengder av dyreknokler,» skriver kommunen.

SKJELLSANDGROPENE: Oversikt over fredet område.

SKJELLSANDGROPENE: Oversikt over fredet område. Foto:

Artikkeltags