Andre steder kappes ulike aktører om å få utnytte ressursene i havet, i navnet til «det grønne skiftet». I SV er vi opptatte av å ha to tanker i hodet samtidig. Vi treng mer fornybar energi for å redusere klimagassutslepp, men utbygging av havvind må skje på naturens premisser.

Livet på jorda er avhengig av havet. Over halvparten av oksygenet vi puster inn kommer fra havet, og i flere tusen år har det gitt oss mat. Vi er avhengige av havet som levebrød, og havet er fremdeles med på å sikre mat og arbeid til verdens voksende befolkning. Havet er også en viktig kilde til produksjon av fornybar energi. En stor del av løsningene vi trenger for å kutte utsleppene er knyttet til havet, og ett av FNs bærekraftsmål slår fast at vi skal bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Mange av framtidas løsninger er å finne i havet, men det avheng av evnen vår til å forvalte det bærekraftig i dag og i årene som kommer. Om vi ikke gjør noe for å verne om havmiljøet, vil ikke generasjonene etter oss kunne høste av den evigvarende ressursen.

Det blir krevende å håndtere summen av alle de nye planlagte aktivitetene i norske kyst- og havområde. Kunnskapsgrunnlaget om hvilke effekter disse kan få for havmiljøet, fugle- og fiskebestandene og naturmangfoldet er svakt og har store mangler. Dersom de nye marine satsingene ikke bygger på kunnskap om konsekvensene, og at det ikke blir lagt opp til bedre samordning av arealbruken til havs, kan utviklinga true både havmiljøet og fremtidig matforsyning.

Vi treng derfor ei god, forskingsbasert forvaltning av havet og ressursene i det. Vi trenger også effektive forvaltningsprosesser. Å restaurere den økologiske balansen i havet krever målretta tiltak. Vi må stanse overfiske, hindre forurensing og verne sårbare arter og leveområde.

Vi ser endringer i havet på grunn av menneskelig aktivitet. Klimaendringene har allerede vist seg i endringer i havet. De har medført omfattende skader på økosystema på land, i vann og i hav. Endringene i havet er større enn tidligere rapportert, ifølge FNs klimapanels 6. hovedrapport. Økt CO2-utslipp gjør havet varmere, surere og mer oksygenfattig, noe som truer økosystemet og dermed også havet som kilde til mat. Det samme gjør overfiske, forsøpling og forurensing fra for eksempel industri, plast, kloakk, overgjødsling og gruveslam. En tredjedel av alle fiskebestandene er overfisket og bestanden av sjøfugler er i sterk nedgang.

Den biologisk verdifulle iskantsonen er i ferd med å bli åpnet for olje-og gassvirksomhet, og i motsetning til nesten alle land i verden tillater norske styresmakter dumping av gruveavfall i norske fjorder (Repparfjorden og Førdefjorden). Økende havvindutbygging i landa rundt oss, virker også inn. Og snart venter mineralutvinning fra sjøbunnen og økt oppdrett til havs uten at noen vet konsekvensene. Oljeutvinning krever mer og mer areal og TFO-ordninga (tildeling i forhåndsdefinerte områder) vil medvirke til at sårbare områder blir truet av utvinningstillatelser, jmf. tildelinger ved Mørebankene.

Dette er svært viktige temaer for oss i SV. En helhetlig økosystembasert forvaltning av havet er nødvendig, fordi det som skjer et sted kan ha store konsekvenser et helt annet sted. Vi vet at gytefeltene på Mørebankene er avgjørende for de rike fiskeressursene lenger nord.

Landsstyret i SV har derfor vedtatt å kreve en del tiltak før vi starter nye næringer i fjorder og hav. Vi krev mer oversikt og mer kunnskap om virkningene av all virksomhet i havet; derfor må det nå bevilges mer penger til havforsking. Havforskingsinstituttet, Polarinstituttet og Runde Miljøsenter er viktige aktører i denne sammenhengen. Regjeringa har hastverk når det gjeld utbygging av havvind.

SV meiner at offentlig styrt kartlegging og forundersøkelser må komme i gang raskt og være i forkant av beslutninger om hvor det skal etableres havvind. Miljødirektoratet må styrkes og tildeles midler. Vi vil ha forbud mot å dumpe gruveslam, og anna avfall, i fjordene, og vi meiner Norge må slutte å arbeide for gruvedrift til havs. SV vil alltid sette naturmangfoldet og villfisken først; all anna bruk av havet må ta hensyn til det.

Vi vil ikke ha ny aktivitet i verdifulle fiskefelt og særskilt sårbare områder, og vi mener at naturmangfoldsloven må gjelde for hele havet. Forvaltningsplanene må oppdateres og gjøres juridisk bindende. Vi vil stille strenge krav til miljø og bærekraft når tillatelser gis, både til havvind, havbruk og fiskeri.

Med Jonas Gahr Støre som leder har Norge ekstra stor plikt til å følge opp hovedkonklusjonene til Havpanelet: å verne minst 30 prosent av havet og arbeide aktivt for en global plastavtale og ei global havavtale. Det haster!