Gå til sidens hovedinnhold

Vi må kunne kreve at den beredskapen vi har, er tilgjengelig

Artikkelen er over 1 år gammel

Ukeslutt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En måned har gått siden trafikkulykken der Stig-Johnny Sommer mistet livet i Vadsø. I etterkant av ulykken 9. mai, varslet Finnmarkssykehuset Helsetilsynet om en alvorlig hendelse i forbindelse med redningsarbeidet.

Foreløpig er det kjent at den akuttmedisinske kommunikasjonssentralen (AMK) i Finnmark kontaktet kollegene i Troms, og ba om helikopter og ambulansefly til Vadsø. Sea King ble sendt fra Lakselv, mens AMK Troms sa de måtte ha mer informasjon før de sendte fly. Deretter er neste faktum at det tok to timer fra den da kritisk skadde pasienten var klar for lufttransport til flyet fraktet ham til UNN.

Det er med andre ord uvisst hvorfor dette tidsrommet ble så langt. Helsetilsynet har oversendt saken til Fylkesmannen i Finnmark for videre behandling, og i deres foreløpige konklusjon presiserer de nettopp dette:

«Det er uklart hvilken informasjon som har gått mellom Sea King, AMK Finnmark og AMK Troms, det er uklart når avgjørelsen om å sende flyet ble tatt og når flyet ankom», heter det her.

Om saken ville hatt et annet utfall dersom flyet hadde kommet før, vites ikke. Men for de pårørende er det uansett vondt å vite at ting tok tid et annet sted mens deres gutt kjempet for livet.

«De har følt på dette, og syns det er vanskelig å tenke på at han lå så hardt skadd, så lenge. Foreldrene synes også det er en uverdig handling og noe som blir vanskelig å ha med seg videre,» uttalte familiens bistandsadvokat, Edel Hennie Olsen, til iFinnmark tidligere denne uka.

Selv om det ikke er kjent hvorfor flyet lot vente på seg, viser saken med all tydelighet hvor viktig dagens kamp for forsvarlig fly- og helikopterberedskap i Øst-Finnmark er. De fleste av oss har lang vei til sykehuset uansett hva slags hjelp vi trenger, og er det snakk om kompetanse kun Tromsø besitter, ja, da er det dit vi må.

Dermed er vi avhengig av at hjelpen kommer når vi trenger den. Vi vet at responstiden ikke kan være som i Oslo, Bergen eller Trondheim, men vi må kunne kreve at den beredskapen vi har, er tilgjengelig.

Og 14. mai i år ba Stortinget regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter stasjonert i Kirkenes. Det er etter et massivt press fra både legestanden og politikere. Blant dem som har snakket høyt om fordelene med et helikopter i Øst-Finnmark, er Britt Larsen Mehmi, kommuneoverlege i Vadsø. Hun har forklart at det er betydelig raskere enn ambulansefly, det er anestesilege og paramedic om bord som kan bistå legevakta med ustabile pasienter, og helikopteret kan lande utenfor flyplass.

Med andre ord burde 14. mai vært en gledens dag. Men den gang ei, for det er fortsatt en rekke usikkerhetsmomenter rundt den videre beredskapen.

Fram til nå er det Forsvaret som har bistått Helse Nord med helikopterressurser. Fra og med 16. juli er det private aktører som skal ta over jobben. Luftambulansen helseforetak har gitt oppdraget til Norsk Luftambulanse, som drifter resten av ambulansehelikoptertjenesten i Norge. Men i den prosessen forsvinner en fordel Forsvaret har i form av Garnisonen i Sør-Varangers lokasjon på Høybuktmoen, rett ved siden av flyplassen. Mannskapet til Norsk Luftambulanse må innkvarteres annet sted, all den tid det ikke er etablert en helikopterbase i Kirkenes. Kommuneoverlege Britt Larsen Mehmi frykter konsekvensene av det som er nødt til å bli lenger utrykningstid. Hun påpeker at det det tar 20 minutter å kjøre fra Kirkenes til flyplassen, og i tillegg skal personellet kle på seg, kanskje skrape bilen om det er vinter og kaldt.

«Det kan høres lite ut med 20–30 minutter ekstra utrykningstid, men dersom du ligger der og har hjerteinfarkt, eller dersom du har et barn som ikke puster i armene dine, så er det livsviktige minutter. En utrykningstid på 35-40 minutter avviker betydelig fra standarden som gjelder alle andre baser i landet, og det vil gå utover pasientene. Jeg stiller meg spørsmål om dette ville ha vært gjort ved helikopterbasen i Lørenskog, for eksempel. Selvsagt hadde ikke det skjedd,» sier hun til iFinnmark.

I etterkant av at denne kommentaren ble publisert, har iFinnmark blitt gjort oppmerksom på at mannskapet ved Norsk Luftambulanses helikopter skal få benytte Forsvarets base på Høybuktmoen. Dette ble klart etter den ovennevnte artikkelen der kommunelegen i Vadsø uttalte seg.

Det leder til spørsmålet om man ikke bare kunne etablert en helikopterbase på Høybuktmoen først som sist, all den tid Stortinget har bedt Regjeringen sørge for permanent helikopter i Øst-Finnmark.

Men det blir neppe så enkelt når Norsk Luftambulanse kun har fått oppdrag ut januar neste år. Til Sør-Varanger Avis sier Luftambulansen HF at dette er bestillingen fra deres eiere, altså de fire regionale helseforetakene. De forteller videre at de ikke har fått noe oppdrag om å gå i gang med arbeidet med en permanent base, noe som vil innebære hangar for maskinen og boligkvarter for personellet.

Med andre ord: Det er vanskelig å si når man vil ha en permanent helikopterløsning i Øst-Finnmark. Heldigvis betyr det at det ikke er for sent å vende halvt om, og lytte til Legeforeningen i Finnmark. De ønsker heller å videreføre en ordning med et flerbrukshelikopter i regi av Forsvaret framfor et rent ambulansehelikopter. I et skriv rettet mot både statsministeren, helseministeren og andre myndigheter, argumenterer foreningen med at et slikt helikopter i større grad vil kunne møte de ulike beredskapsutfordringene man kan få i Øst-Finnmark, det være seg ren syketransport eller bistand i forbindelse med brann, flom og skred.

Overfor Sør-Varanger Avis uttrykker også systemoperatør Geir Brandsegg ved 339-skvadronen i Bardufoss seg positiv. Han er også tillitsvalgt i Norges offiserforbund, og forteller at erfaringen mannskapet har fått gjennom å være beredskapshelikopter i Kirkenes, har vært av stor betydning for dem.

«Crewet får realistisk erfaring, og har en bratt læringskurve,» sier han.

Altså er det flere som kan vinne på en slik løsning. Men det viktigste må være at pasientene vinner Foreløpig skal man ikke føle seg for trygg.

Kommentarer til denne saken