Jeg har tidligere uttalt at vi må satse på utdanning. I en tid der vi sliter med demografiske utfordringer og har et næringsliv som lider på grunn av sanksjonenes virkning, så vil utdanning være en del av løsningen for å sikre bosetning i regionene vår. Min kollega, Maja Kruuse, har i denne debatten løftet fram viktigheten av verdiskapende arbeidsplasser. Entreprenørskap og innovasjon er også en del av løsningen. I denne tiden vi står overfor nå, er det viktigere enn noen gang, å jobbe sammen. Ett tiltak forringer ikke verdien av et annet. Snarere tvert imot.

22.mars kunne vi lese «Nord-Norge kan bli internasjonal arena for teknologiutvikling tilpasset arktiske forhold». Hanne M. Bjørk, Forskningsdirektør avdeling Innovasjon og industriutvikling, løfter fram at:

«behovet for innovative og robuste teknologiske løsninger for å håndtere Forsvarets oppgaver i nord er betydelige, men behovet for egnet teknologi er like stort for søk- og redningsoperasjoner, miljøvernberedskap og fiskerioppsyn».

Forsvaret trenger at det bor folk i nord; de trenger det for å løse sine oppgaver her, og de trenger det som et sikkerhetspolitisk tiltak. Blir da dette en oppgave for Forsvaret å løse eller blir dette distriktspolitikk? Slik jeg ser det, er dette begge deler. Og dersom man ser på det store bildet, så er dette også næringspolitikk og utdanningspolitikk. Men er storpolitikken godt nok knyttet sammen til å få til slike løsninger?

09. april ble problemstillingen løftet fram i VG. Her uttaler sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Kristian Åtland:

«At jobber går tapt i kommunen med grense til Russland, kan gå ut over Norges sikkerhet på sikt … sett i et sikkerhetspolitisk perspektiv er det viktig at Sør-Varanger ikke avfolkes … Det er viktig, også sett i et totalforsvarsperspektiv, at nasjonale myndigheter er oppmerksomme på denne problemstillingen.»

Gjennom studiet Borderologi fikk jeg utdypende kjennskap til hvordan vårt arbeid og levesett i grenseområdene blir et verktøy til å løse konflikter som kan oppstå. Utdanning og samarbeid er med på å skape verktøy for å løse konflikter lokalt, nasjonalt og globalt. Nå er det på tide å bruke verktøyene.

Vi må jobbe sammen som lokalsamfunn og nasjon for å gå sterkere ut av denne vanskelige tiden. Jeg vil gi min støtte til det Bjørk løfter fram og understreke at vi, gjennom vårt tillitsbaserte og lavbyråkratiske samfunn, har gode forutsetninger for innovasjon, teknologiutvikling og sektorovergripende samarbeid. Det er på tide å gå i gang med en felles satsning mellom Forsvaret, andre beredskapsaktører, privat næringsliv, sivile kompetansemiljøer og regionale og nasjonale virkemiddelaktører for å få mest mulig ut av våre felles ressurser.

Bjørk påpeker at en suksessfaktor er et bedre samvirke mellom den militære og sivile forsknings- og innovasjonspolitikken. Nå har FFI tatt første steg for å sette ord på dette, så må vi sammen forsøke å finne måter å få det praktisk til på.

Nå må vi som lokalsamfunn legge til rette for innovasjon og teknologisk satsing i regionen vår og støtte opp om de tiltakene som settes i verk. Som jeg har uttalt tidligere: gode skoletilbud er et fundament for at vi har framtidige ildsjeler, deltakere, arbeidstakere, arbeidsskapere og kjøpekraft i det lokale næringslivet. Å få tilgang på forskning og utvikling her, gjør at vi kan få teknologien testet her og næringslivet vårt utviklet slik at vi skaper arbeidsplasser. Vi må satse sammen. Vi må støtte opp om hverandres tiltak og komme hverandre til unnsetning. Si ja til et møte med en potensiell ny kunde, si ja til et forslag du ikke har vurdert tidligere, si ja til et nytt samarbeid. Spill hverandre god!

Næringsliv og utdanningsinstitusjoner må jobbe fram løsningene sammen og vi i støtteapparatet rundt skal legge til rette for arenaer for samarbeid. Storpolitikken må kobles på og jobbe sammen, de og.

Norge trenger lys i husene i nord, husene i nord trenger folk, folkene i nord trenger jobber, jobbene i nord krever utdanning. Sammen får vi dette til!