Gå til sidens hovedinnhold

Vi må ikke glemme Oslo

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

iFinnmark er en avis for i Varanger. Kommunene her trenger et talerør som kan sette dagsorden. Men enten avisen liker det eller ikke: Oslo og omegn er landets maktsenter, ja regionen er faktisk en del av Norge selv om ikke Sp liker det!

Alle større byer er kraftsentra som setter og holder hjulene i gang. Det kan være viktig å minne om dette når partiene nå i valgkampen er opptatt av desentralisering og distriktspolitikk. Det er viktig folk i utkanten, langt fra Oslo og makten blir hørt. Men samtidig er det viktig å huske storbyene. De blir sikkert glemt i den kommende valgkamp. Distriktene er viktigere. For folk må bo i hele landet, fra Lindesnes til Nordkapp! Mange vil bo i Varanger!

Men går det dårlig i Oslo, vil de økonomiske nedgangstider også merkes i Finnmark. By og land er avhengige av hverandre.

Over halve verdens befolkning bor i storbyregioner. For storbyen har en nesten magnetisk tiltrekningskraft. Oslo er intet unntak i så måte. Det er ikke bare utdannelse og arbeid som trekker. «Det moderne» er også viktig. For storbymennesket har alltid vært moderne.

Det nye – politiske ideer og strømninger – har gjennom historien blitt skapt i storbyene.

Finnmarkinger kan gjerne overse Oslo. Men jeg tror at stadig flere i framtiden vil komme til å velge hovedstadsregionen, også folk fra Varanger. Derfor burde vi begynne å diskutere hvilken ressurs de største byene har for distriktene og arbeide for at by og land kan samarbeide bedre, Jeg håper vi får en valgkamp der sentrale politikere våger å snakke om de største byene.

Myndighetene må vise at den har tro på storbyene. Klarer de ikke det kan det gå med våre storbyer som det gikk med Babylon, som en gang var et teknisk og økonomisk mirakel, et hovedsenter for kultur og vitenskap. Men nye byregioner vil dukke opp. Kanskje i Kiberg eller Kunes en gang i framtiden?

Kommentarer til denne saken