Skal Norge greie å bygge ny grønn industri, og skal vi lykkes med å erstatte fossil energi, er vi nødt til å se på det store bildet. Vi må anerkjenne behovet for ny, rein og ikke minst kostnadseffektiv energi. Gjør vi det, blir det et spørsmål om hvor vi kan vi minimere de negative konsekvensene og hvordan vi maksimerer de positive. Jeg tror vi kan klare det med godt samarbeid og god dialog.

Norge er i en særstilling i Skandinavia med sine fantastiske energiressurser. Vi har vannfall, som gir oss et nettverk av fornybar energi. Ja, skulle vi bare sett på vår egen lille andedam, produserer vi omtrent vannkraft nok til å forsyne vårt eget strømforbruk – foreløpig.

På toppen av vannkraften, viste den norske sokkelen seg å være full av olje og gass. Dette har gitt Norge stor velstand og ryggrad til å være både best i klassen på produksjon av bærekraftig energi, og samtidig levere enorme mengder energi i form av eksport av olje og gass til resten av Europa. Mye av vår velstand er et resultat av nettopp disse to faktorene. Utfordringen er imidlertid at vi kollektivt må redusere CO₂-utslippene våre for å hindre en global katastrofe.

Og som det lykkeland vi er, viser det seg at Norge – og spesielt Finnmark – er velsignet med vindforhold som kan gjøre oss i stand til å bli i verdensklasse for produksjon av konkurransedyktig vindkraft også.

Selv om det er mange positive stemmer for vindkraft, er det også kraftige stemmer mot. Og her ønsker vi oss en konstruktiv dialog, selv om vi innser at den kan være vanskelig. Vi vil gjerne vise helheten i prosjekt som for eksempel Davvi Vindpark. Her mener vi det er fullt mulig å bygge ut en vindpark som kan gi enorme positive ringvirkninger i Troms og Finnmark – og som kan sameksistere med lokalsamfunnet og reindriften i området.

De lokale og regionale ringvirkningene, med eksempel i Davvi Vindpark, er mange og langsiktige.

Først har du eiendomsskatten til Lebesby som blir på cirka 55 millioner kroner. På toppen av dette, har Stortinget vedtatt å innføre en produksjonsavgift som for Davvi vil utgjøre 40 millioner til Lebesby når parken er ferdig utbygd. Men det som kanskje er enda mer interessant, er potensialet for følgeindustri som trekker seg mot områder med billig fornybar energi. For det er jo for å utnytte energien vi bygger vindkraft. Vi i St1 er intet unntak. Vi har en forstudie med Horisont Energi for å se på muligheten for å etablere en fabrikk for å produsere grønn ammoniakk, som kan brukes til drivstoff i maritim sektor.

I tillegg forsker St1 også på produksjon av det som kalles syntetisk drivstoff, som gjør at vi for eksempel kan produsere flytende drivstoff til luftfarten med elektrisitet som innsatsfaktor. Prosessen kalles «Power to X».

Tiden framover blir spennende, og vi ønsker å få belyst alle sider på en transparent måte. Derfor håper vi på en god og saklig debatt med de som engasjerer seg både for og imot vindkraft, hvor fokuset er hvordan vi kan løse både globale utfordringer og de helt lokale.