«Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv».

Sitatet er hentet fra diktet «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland – 1937.

Diktet ble skrevet i en tid som har mye til felles med dagens situasjon.

Europa var også den gang innblandet i krigshandlinger, Italia drev sin erobringskrig i Etiopia. I dag herjes Europa av Russland sin erobringskrig mot Ukraina.

Den gang ønsket Hitler mere Lebensraum, i dag ønsker Putin å legge under seg suverene nabostater.

Brutaliteten i dag er uten grenser på samme måte som den var under Hitler, kanskje bare enda værre.

Den gang sto det mennesker i lange matkøer.

Fattigdommen viste sitt grimme ansikt gjennom lappede klær og slitne alvorlige ansikter. Norge var fattig.

I dag står det igjen lange rekker med mennesker i matkø. Mange mennesker føler skam for å synliggjøre sin fattigdom. Men det er ingen tid for skam når magen skriker og hjemmet trues.

Forskjellen fra den gang er at i dag er ikke Norge et fattig land, men derimot et av verdens rikeste. Vi har så mye penger at selv onkel Skrue virker som et fattiglem i forhold til landets rikdom.

Vi tjener oss søkkrike på krigen i Ukraina. Med dagens pris kan Staten tjene nesten 5000 milliarder på olje og gass frem til utgangen av 2024, ifølge Nordea. Og allikevel er det matkø i dagens Norge.

Dersom noen faller i sjøen om vinteren og ikke kan svømme, er det første akutte tiltaket - vi må få han opp. Det neste tiltaket er å få på han tørre klær og videre stell.

På samme måte må vi trå til for å hjelpe de fattige i dag.

Først med økonomiske strakstiltak som gir de meste trengende mulighet til mat, klær og bopel. Deretter må man inn med langsiktige tiltak.

En SIFO undersøkelse viser at 410-tusen husholdninger sliter tungt økonomisk med de økende kapitalkostnader, økende priser på alle forbruksvarer samt på aktiviteter for barn og unge.

Norge har mange nok under fattigdomsgrense som det er i dag, vi trenger ikke flere.

Alt overskudd fra salg av olje og gass trenger ikke å gå inn i Oljefondet. Tidsavgrenset økonomisk hjelp til de trengende vil sannsynligvis ha liten effekt på inflasjonsraten, men være til stor hjelp for de som trenger det mest samt enkel å gjennomføre.

Skulle det allikevel bli det en mindre økning av inflasjonen må det kunne sees på som solidaritetshandling fra de rike til de fattige.

Tiden for å «vente, vurdere og se på utviklingen» er over, nå er det handling som trengs fra regjeringen.