«Vi har med stor sorg og forferdelse registrert synspunktene til Tana AP»

KRITISK: Alle viktige toppjobber i Tana kommune er besatt av AP-folk. Dette innebærer et stort ansvar, skriver Tor Asle Varsi.

KRITISK: Alle viktige toppjobber i Tana kommune er besatt av AP-folk. Dette innebærer et stort ansvar, skriver Tor Asle Varsi. Foto:

Av

Hvorfor først nå, Tana AP?

DEL

finnmarksdebattenTana Arbeiderparti ønsker at Tana kommune skal søke om eiendomsrett over 4000 kvadratkilometer av land i kommunen, for å sikre naturressursene. Hensikten er dermed å overta Finnmarkseiendommens rolle som forvalter av kommunens naturverdier. Dette sto det om i «Finnmarken» torsdag 6 februar.

Hva ligger bak dette utspillet fra Tana AP?

Finnmarkskommisjonen har mottatt og hatt flere høringer om krav fra lag, foreninger, og private i Tana. Mange lag og foreninger har brukt mye tid og ressurser til å kunne forme en søknad til Finnmarkskommisjonen. Innbyggerne ønsker å sikre og bevare naturressurser.

Vi i øvre Tana har mildt sagt blandede erfaringer med Tana kommune og Tana AP i saker som omhandler utmarka og utmarksnæringer. Vi har hatt årlige kamper med både disputvalget og administrasjonen i saker hvor bygdefolkets kjennskap til området ikke blir tatt hensyn til.

Vi må kunne slå fast at den samiske kommunen Tana ikke i tilstrekkelig grad har erkjent og godtatt de samiske tradisjonene innen jakt og fiske. Tana kommune har heller ikke vært lyttende i hvordan og hvorfor kultiveringsfiske er særdeles viktig for å bevare innsjøene og ha god kvalitet på fisken. I stedet styres utfarten ensidig, både vinter og sommer, til de samme innsjøene uten å tenke på konsekvensene dette medfører. Dette er totalt motsatt av det vi lærte da vi lærte om hvordan høste fra naturen på en bærekraftig måte. Tana kommunes utmarkspolitikk er her lite gjennomtenkt. Forvaltningen av fiskevannene har ført til en kombinasjon av noen fiskevann er overbefolkede med småfisk pga. for lite fisking, mens andre fiskevann er ødelagte pga. overfisking. Denne situasjonen er også grunnen til at Sirbma gilisearvi/Sirma bygdelag har søkt om eiendomsrett i sitt nærområde.

Ifølge avisa Finnmarken, vil forslaget til årsmøte til Tana AP lyde slik: «Bruken av naturressursene i Tana over utallige generasjoner har vært så omfattende at innbyggerne i det minste har opparbeidet seg meget sterke bruksrettigheter». Det er opplagt riktig. Men Tana kommune har hittil ikke etterlevd dette godt nok. I mange tilfeller er lokalbefolkningens rettigheter i praksis overført til turistfirmaer og turister (også utenlandske) som har frie tøyler når det gjelder bruk og kjøring på utmarka. Dette mens lokalbefolkningen blir nærmest overvåket, og i beste fall blir til gode sett med noen turer på sommerstid. Vinterstid så er det oppmerkede løyper vi må forholde oss til. Men det trenger altså ikke turistfirmaene og turistene å gjøre.

Ordfører, og leder i Tana AP, Helga Pedersen sier til avisa Finnmarken at det er i hovedsak Ulf Ballo som står bak søknaden, og at han har spesialkompetanse siden han er mangeårig medlem i samerettsutvalget. Ulf Ballo er en meget erfaren politiker, uten tvil. Men spørsmålet er om Ulf har den nødvendige kompetansen i hva som er lokalhistorien, og i hvordan vi brukte og høstet helt frem til staten frarøvet oss tradisjonene og levemåten i slutten av 70 årene. Det er hva som er viktig i denne saken.

Helga Pedersen bruker Karasjok kommune som et godt eksempel på hvordan Tana kommune bør administrere ressursene. Men det er stor forskjell mellom Karasjok og Tana. Karasjok kommune har tatt tydelig avstand fra vindkraftindustrien og vil verne de samiske næringene, ikke minst reindrifta.

Tana AP har derimot i realiteten gått mot befolkningen, ved at de har stilt seg på vindkraftens side. Jeg er redd for at det er virkelig eller underforstått press fra sentralmyndigheter- og kanskje også føringer fra EU- som legger premissene hvis Ulf og Tana AP vil kontrollere utmarka. FeFo er fullt ut oppmerksom på hva mange innbyggere i Tana mener om disse tingene.

Vi har med stor sorg og forferdelse registrert synspunktene til Tana AP når det gjelder vindkraftplanene på Rastegaissa. Hvordan kan de gå inn for en slik rasering av uerstattelig natur, som dessuten har overordnet viktighet for den samiske befolkningen?

Det virker som om de som tar beslutninger på våre vegne, ofte ikke vet eller ikke ønsker å se at vindkraftanlegg skader naturverdier i stor skala. De som nekter å se at vindkraft ødelegger langsiktige naturverdier, svikter sitt ansvar overfor det naturgrunnlaget som er framtida vår.

Alle viktige toppjobber i Tana kommune er besatt av AP-folk. Dette innebærer et stort ansvar. Det innebærer dermed ansvar for å se at vindkraft er et energipolitisk blindspor, fordi vindkraften ødelegger naturen vår hvis den får slippe til i Finnmark. Derfor underminerer vindkraftindustrien all bærekraftig naturbruk inkludert reindrifta. Dette må vi innse, og det haster. Jonas Gahr Støre har gitt uttrykk for at vindkraftindustrien bør være et satsingsområde i nord pga. vindforholdene her oppe. Da bør han innse at det går på bekostning av langsiktige naturverdier og all naturbasert virksomhet. Jeg tror faktisk ikke at han og andre som snakker positivt om vindkraft er klar over hvor mye vindkraften skader naturen.

Det er ikke avgjørende at det er utenlandske investorer som raserer og tar med seg verdiene ut fra landet, men det illustrerer situasjonen. Vi har å gjøre med klassisk kolonialisme, som både det samiske og majoritetsstatens innbyggere nå oppdager i sin fulle bredde.

Når vi tenker på risikoen for at kommunens eiendomsrett over naturområdene i Tana vil kunne brukes til å gi vindkraftindustrien innpass, så gjør denne søknaden fra Tana AP meg veldig bekymret. Det burde resten av befolkningen og næringslivet i Tana også bli.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags