Vi får heller drikke bort våre sorger

Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Du trenger mer behandling, men du er for frisk til å få behandling i spesialisthelsetjenesten, du fungerer i hverdagen», avsluttet den sympatiske og dyktige psykologen timen med.

Marerittene om en bevæpnet mann i politiuniform som skyter rundt seg var ikke like påtrengende. Marerittene om skyting som aldri stopper. Å være fanget å aldri komme seg av den øya. Drømmene om den jævla øya.

Bilde som har brent seg for alltid inn på netthinna, er ikke like påtrengende. Bilde av jenta som løper under oss i vannkanten. Et høyt smell høres. Jenta faller og klamrer seg til en stein. Hun skriker. Jeg føler jeg må gjøre noe for å hjelpe, men kan ikke fordi da vil mannen i politiuniformen se meg. Maktesløsheten. Det blir stille. Ett ladegrep. 1 skudd, 2 skudd, 3 skudd. Etter det 4 skuddet skriker ikke jenta mer. Hun klamrer seg ikke til steinen. Vannet rundt henne er blitt rødt. Hun er død. Brennmerket i minnet for alltid.

Stress. Hodepine. Dårlig søvn. Angst. Panikk. Problemer med å gå ute blant folk. Slik kan kroppen reagere i perioder. Den er tilbake til 22. juli, i beredskap. Det varer noen dager, kalles posttraumatisk stresslidelse og utløses av triggere.

Symptomene etter 22. juli var ikke lenger like aktiv. Kanskje det er taktikken? Ha så lange ventelister i psykiatrien at når man har ventet i nesten ni måneder, kan man skrives ut igjen. Så får man vente ni måneder igjen om symptomene plutselig skulle finne på å komme tilbake og skrives ut nok en gang fordi «du er for frisk» til å få behandling. Det å overleve et terrorangrep, bli skutt og fortsatt ha post traumatisk stress er ikke nok. Du er fortsatt for frisk fordi du går på jobb. Greier å studere. Du fungerer sosialt.

Det knuste mitt sosialdemokratiske hjerte når jeg fikk beskjed om å gå til en helprivat psykolog, fordi du da får time raskt. Avtalepsykologene er ikke noe vits å vente på fordi de har 1–2 års ventetid. Det trengs åpenbart flere behandlere. Og mer penger til psykiatriens i spesialisthelsetjenesten. Det vinner fellesskapet på i lengden.

Problemet er at dette bare neppe gjelder meg. Det fins mange som har traumer og behov for hjelp. Hva skjer med mennesker når hjelpen ikke er der når de trenger den. Hva med dem som ikke har råd til 1250 kroner per time? Psykiatrien er rigget opp for å skape sosiale forskjeller i helsevesenet og samfunnet. Risikoen for å falle ut er stor. Det taper fellesskapet på.

Da hjelper det lite at statsministeren oppfordrer folk som har det tøft å søke hjelp. Når hjelpen i det offentlige ikke er der. Når du blir kalt «for frisk», men behandleren mener du trenger mer behandling. Når så man anbefaler privat behandling istedenfor knuser det meg. For alle de som ikke kan ta seg råd til det. De som opplever livet mørkt. Og må vente.

Jeg vil alltids klare meg. Det gjør jeg bestandig. Problemet er de som ikke gjør det.

Det blir 5,75 kroner i avgiftskutt på en flaske vin. Regjering og storting kunne heller brukt pengene på å få ventetiden ned i psykiatrien ned. Men kanskje vi nå trenger avgiftskuttet på vin. Så kan vi istedenfor å ta tak i problemene våre, heller drikke bort våre sorger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken