Vi er hverdagshelter, alle sammen

LITT HEIING: Det er ingen tvil om at det vil kreve mye av oss alle å komme oss gjennom koronakrisen. Derfor er det viktig å huske å heie på hverandre underveis, mener ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken, som selv merker isolasjonen godt på søring-karantenedag nummer 11.

LITT HEIING: Det er ingen tvil om at det vil kreve mye av oss alle å komme oss gjennom koronakrisen. Derfor er det viktig å huske å heie på hverandre underveis, mener ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken, som selv merker isolasjonen godt på søring-karantenedag nummer 11. Foto:

Det blir ikke enkelt å komme oss gjennom koronakrisen. Men gjennom skal vi. La oss heie litt på hverandre underveis.

DEL

MeningerI snart to uker har vi holdt avstand til hverandre.

I snart to uker har den sosiale kontakten begrenset seg til nærmeste familie innad husets fire vegger, ja, dersom du har noen du deler hus med, da.

Mange av oss har ikke det, i snart to uker har vi kun sett andre mennesker i øynene i forbifarten på gangstien eller i skisporet, vi har holdt så god avstand til hverandre som veien eller løypa tillater, de vi har snakket med, har vi hatt på telefon eller videokonferanse, i snart to uker har den eneste kontakt med venner vært via sosiale medier, det føles som om vi er satt på vent, som om vi står stille.

Som om Norge står stille.

Men det er langt fra sannheten.

Norge står ikke stille.

Finnmark står ikke stille.

Snarere tvert imot, for akkurat nå er det en god del tannhjul som er viktigere enn noen gang for at samfunnet vårt skal gå rundt. På helsesentrene rundt om i kommunene jobber mange av dem. Legene, sykepleierne, hjelpepleierne, helsesekretærene, renholderne, alle sammen har de jobbet på høygir de siste ukene, henvendelsene har nærmest eksplodert, de må håndtere bekymrede innbyggere med og uten influensasymptomer, samtidig som de må jobbe for å påvise, isolere og spore smitte, arbeidsoppgavene er mange og de må gjøres nå, tannhjulene går rundt.

Det gjør de også i kommuneledelsene, som sjeldent har hatt mer presserende oppgaver enn akkurat nå. Misforstå meg rett, det å være ordfører og rådmann har alltid vært viktig, men rollene handler vanligvis ikke om liv og død, både for innbyggerne og næringsaktørene i kommunen. Det gjør de nå. For ikke bare står kommuneledelsen ansvarlig for de lokale retningslinjene som lages for å begrense spredningen av koronaviruset, og ikke bare er de ansvarlig for det lokale helsevesenets evne og kapasitet til å ta vare på de syke. De må også holde et blikk på den vanlige drifta, kalle inn til møter i planutvalget, formannskapet og kommunestyret, sørge for at søknader blir behandlet, planer vedtatt, prosjekter satt i gang. Også dette er viktigere enn noen gang, koronaviruset rammer næringsliv vel så hardt som privatpersoner, og skal lokale bedrifter berge seg gjennom krisen, er det helt nødvendig med myndighetenes hjelp, her må både regjering og kommune til pers.

MANGE RAMMES: Næringslivet rammes hardt av koronatiltakene, for eksempel Opticom i Vadsø, som skulle ha åpnet utestedet i nye lokaler denne måneden. Nå må regjeringen tenke nøye gjennom hvordan vi skal møte koronaepidemien i tiden framover.

MANGE RAMMES: Næringslivet rammes hardt av koronatiltakene, for eksempel Opticom i Vadsø, som skulle ha åpnet utestedet i nye lokaler denne måneden. Nå må regjeringen tenke nøye gjennom hvordan vi skal møte koronaepidemien i tiden framover. Foto:

I Vadsø har kommunen vært tidlig på ballen og tatt dialogen med næringslivet om hva de kan bidra med. Foreløpig er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med konkrete forslag til tiltak neste uke, noe leder i næringsforeninga, Henriette Saxi, er fornøyd med.

«Vi syns det er veldig fint og opplever at kommunen på et tidlig tidspunkt har gått i dialog med oss, og er opptatt av å gjøre det de kan for å hjelpe,» sier hun til iFinnmark.

I tillegg til helsearbeidere, renholdere og kommuneadministrasjon, er listen over viktige tannhjul lang: Drosjesjåfører, bussjåfører, langtransportsjåfører. Butikkmedarbeidere og farmasøyter. Politibetjenter og brannmenn- og kvinner. Lærere og barnehageansatte. Selvstendig næringsdrivende som leter etter nye måter å treffe kunder på, selvstendig næringsdrivende som fortsetter med sine prosjekter uavhengig av korona. Renovasjonsarbeidere og postombærere. Journalister.

Alle sammen tannhjul som bidrar til at samfunnet går sin gang.

Dersom disse tannhjulene fortsatt skal fungere, er vi helt avhengig av at smitten begrenses. At så få av oss som mulig, blir syke samtidig. At vi får begrenset smittetoppen, til fordel for en flatere kurve helsevesenet har bedre forutsetninger for å takle.

Men så er spørsmålet hvor omfattende begrensningen skal være, for heller ikke begrensningen kommer uten bakside, ikke minst fordi ekspertene sier vi ikke blir kvitt koronaviruset før en stor nok andel av befolkningen er immun eller vaksinert. Og en vaksine har vi ikke, det kan ta ett år, halvannet år eller enda lengre tid før den er på plass.

Så hva gjør vi?

Tirsdag publiserte Folkehelseinstituttet sin oppdaterte risiko- og responsvurdering. Her skisserer de to mulige strategier for det videre arbeidet: Brems-strategien og undertrykk-strategien.

Bremser man epidemien, gjør man tiltak for å holde den på et lavt nivå, slik at sykehusene kan holde tritt med utviklingen, mange vil bli syke, men komme greit gjennom det, slik bygges det immunitet i befolkningen.

Undertrykker man epidemien, gjør man tiltak for å kvele den og holde den under kontroll, man utsetter den fram til en vaksine er på plass og en nødvendig andel av befolkningen har fått den, eller fram til en effektiv behandling er tilgjengelig.

Mens den første strategien vil føre til at mange blir syke, de fleste uten problemer, men også alvorlige forløp og død, vil den andre strategien kreve mye av samfunnet når inngripende tiltak blir langvarige.

Foreløpig har vi ikke valgt retning, Folkehelseinstituttet anbefaler å vente én til tre uker med å ta valget, å bruke tiden på å skaffe informasjon om effektene av dagens tiltak, analysere tiltaksbyrden, bygge bedre kapasitet i helsetjenesten.

«Vi anbefaler i mellomtiden at hvert enkelt av de kontaktreduserende tiltakene og reisetiltakene som ble satt i verk fra 12. mars, vurderes nøye på nytt. I den grad vi kan skjelne mellom hvert deltiltaks effekt, bør man optimalisere en tiltakspakke slik at man beholder de tiltakene som har tilstrekkelig effekt og trapper ned tiltak som har for store negative ringvirkninger for individer, virksomheter og samfunn i forhold til deres nytte,» skriver Folkehelseinstiuttet.

Fra regjeringens side er det bestemt at tiltakene fra 12. mars fortsetter til over påske, med noen endringer i form av innskjerpinger hva gjelder sosial kontakt.

Jeg håper regjeringen bruker den tiden godt for å lande på den strategien som vil være best for oss. Det blir et tøft valg, for mange vil bli rammet uansett hvilken vei vi går, det vil ikke bli enkelt å komme gjennom krisen.

Men gjennom skal vi.

Og mens vi venter på strategi, kan vi jo benytte anledningen til å heie litt på hverandre.

På deg som forlater hjemmet ditt hver dag for å utføre en viktig jobb i samfunnets tjeneste.

På deg som sitter hjemme, som plutselig har blitt både lærer og forelder og ansatt samtidig, som sjonglerer rollene så godt du kan for at både eleven og barnet og jobben skal være fornøyd.

På deg som sitter hjemme alene, som er vant til at hjemmet bare er en hvilestasjon mellom jobb og trening og sosial omgang, men som nå må tilbringe størstedelen av livet ditt her, deg som føler på ensomheten.

Og på deg som har mistet jobben, om enn bare midlertidig, som plutselig må fylle dagen med nytt innhold.

La oss heie litt på hverandre.

Vi er hverdagshelter, alle sammen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags