Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vet du hva det beste med å bo langt hjemmefra var?
Det å tenke på at jeg visste om et sted i Norges land, hvor du kan gå mil etter mil over fjell og ved vann.
Som kun er berørt av tidens tann, med rene vidder og kildevann.
Bare det å vite at det finnes et sånt sted, ga meg indre fred.
Det er en evig rikdom med alt du trenger, en slik rikdom som ikke kan kjøpes for all verdens penger.
Men for noen måles rikdom kun i mer penger, og tror at mer av det, så har vi alt vi trenger.
Nå selges landet bit for bit, til store herrer som ikke bryr seg en skit.
De lokker og lurer og selger deg drømmer, mens naturressursene våre de raserer og tømmer.
Det er sorg i hjertet å se at det skjer, og gir du dem litt, så vil de ha mer.
Det er vanskelig å skjønne
at det virkelig hender, det store bildet er det bare gigantene som kjenner.
Når vi til slutt ikke lenger kjenner oss fri – og vi har ødelagt naturens harmoni.
Da kanskje innser vi hva vi en gang hadde, og skjønner at naturens mangfold er den skadde.
Skal det på denne jorden snart ikke finnes en flekk, med urørt natur, fordi vi valgte det vekk?
Med ideen om mer penger vi lot det skje. De sa det var grønt, så da trodde vi det.
De maler et bilde som er for godt til å være sann, men vi blir sittende igjen som fattigmann.
Hva er det som skjer i det lukkede rom? Bruk litt fornuft, please! Ikke vær dum.
Våre folkevalgte inn i løvens hule blir, og tror dessverre på alt gigantene sier.
Det er en stille invadering av vår skjønne natur, og det må skje fort! før vi innser hva de har gjort.
Gigantene vil nok alle forlede, men hast ikke Leder, du rekker å se det.
Husk de vindmøllene vil ta enormt mye plass, ideen er god men det vil gå i dass.
For de kan ikke bare rives ned, når vi innser at de har ødelagt viddas fred.
Vi kan om så selge luft og vann, for den som trenger penger, for å føle seg som en rik mann.
Stakkar du leder som nu skal bestemme, i generasjoner vi ALDRI skal glemme.
Du vil bli huskes med ære – eller forakt!
Fordi du lot oss røve
– eller klarte å bevare vår dyrebare skatt.