Ber om mer penger til barnehagen: - Foreldremøtet måtte holdes på engelsk, da halvparten av barna har foreldre med et annet morsmål

Av
DEL

FinnmarksdebattenDet er noen uker siden jeg var på foreldremøte i Høtten barnehage, Måsøy kommune. Foreldremøtet var for foreldre til barnehagestartere på avdelingen for de minste barna - høsten 2019. Møtet måtte avholdes på engelsk, da halvparten av de nye barna har foreldre som begge har et annet morsmål enn norsk.

Å starte i barnehage er ikke lett for de små. Det å komme fra kjente og trygge rammer med omsorgspersonene rundt seg, til at mamma og pappa er borte fra barnet mange timer om dagen er  veldig utfordrende for små barn. De små får mange nye fjes, nye rutiner og ikke minst mange nye inntrykk å forholde seg til. Ekstra utfordrende er det for de små, når de ikke forstår det norske språket og de voksne i barnehagen heller ikke forstår eller kan snakke med barnet, gi trøstende ord når barnet bla. er lei seg. 

Jeg vet at de ansatte gjør sitt aller beste for at hverdagen for barna skal være trygg og full av omsorg. Å være redd og lei seg ved overgang til barnehage, er vanlig for de aller fleste barna – ekstra utfordrende er det for de minoritetsspråklige barna.

På min datters fremtidige avdeling; Kveitebua ved Høtten barnehage vil 40 prosent av barna ha et annet morsmål enn norsk. Dette fordrer mer kompetanse for de ansatte i barnehagen, lengre tilvenningstid for barna, tettere foreldresamarbeid med den enkelte familie. På bakgrunn av dette mener jeg det bør tildeles ekstra ressurser til barnehagen. På skolene i Måsøy kommune er det også mange minoritetsspråklige barn og foreldre, som nok også har de samme utfordringene som barn, foreldre og ansatte i barnehagen har.

Barn i barnehage, og elever på skole har krav på lik opplæring.  Det skal være likt opplæringstilbud for alle barn i Norge; om du har barnet ditt i barnehage/skole i Tromsø – eller om du velger å bosette deg på kystens perle i Måsøy kommune. Om du er minoritetsspråklig eller norskfødt, om du trenger ekstra tiltak i barnehage/skole eller ikke. 

I likhet med Måsøy Arbeiderparti, mener jeg at vi har et godt stykke å gå for å kunne imøtekomme behovene og kravene som stilles på en bedre måte, enn hvordan det gjøres i dag. Hva kan vi som kommune gjøre for våre nye innbyggere; som bidrar med skatt til kommunen, kjøper hus så vi slipper at de står tomme halve året (pga fisketurister som kjøper opp husene), handler på butikkene her, opprettholder arbeidsplasser, er med på å øke folketallet - ved at de føder barn? Fantastisk, spør du meg. 1000 kroners spørsmålet er; Hvordan kan vi som kommune og innbyggere - bidra til trivsel, integrering og ikke minst bolyst? Hvordan kan de som flytter hit oppleve at de blir en del av Måsøy samfunnet?

Høtten barnehage har av eget initiativ startet opp lekegruppe 1 time hver uke, hvor man som foreldre kommer med barna som skal begynne i barnehagen til høsten. Her blir barna godt kjent med barnehagen, hvor målet er at de blir tryggere til oppstart.  Barn og foreldre blir kjent med personalet, omgivelsene, norske sanger, rim og regler, osv. Barna leker med lekene, og vi foreldre har tid til å snakke med hverandre, stille spørsmål og være sosial sammen. Dette er et fantastisk tilbud!  Tilbudet gjør meg også som forelder mer trygg på de hendene jeg overlater mitt mest dyrebare til. Det gjør meg tryggere den dagen jeg må forlate henne i alle fall 7.5 timer for å gå på jobb. Min datter er 8 måneder allerede, jeg er glad for at dette tilbudet kom – skulle ønske det kom tidligere. Jeg håper dette tilbudet fortsetter, og at de som skal ha barn i barnehagen nest høst får samme tilbud.

På møtet jeg nevnte innledningsvis, ble det sagt at alle bør ha en ekstra kontaktperson som barnehagen kan kontakte hvis de ikke får tak i foreldrene om noe uforutsett skjer. Dette virket å være problematisk for flere av foreldrene, for de har ingen andre de kjenner som kan ta det ansvaret.  

Måsøy Arbeiderparti ber kommunen om å se på ordninger som er samfunnsintegrerende. Å snakke norsk er en forutsetning for å kunne bli godt integrert i samfunnet, derfor vil en av kommunens viktigste oppgaver være å legge til rette for god språkopplæring. Kan vi samarbeide med bedriftene, at det gis fri til språkopplæring. Et naturlig sted for foreldre til nyfødte, er å gjennomføre barselgrupper hos helsesøster.

Flere av barna som var på foreldremøte, hadde jeg ikke sett eller hørt om. Helsesøster har et flott lokale, og vi har fått en utrolig flink konstituert helsesøster- samarbeid der er jeg ikke i tvil om at vil fungere. Hva med vertsfamilier? Hvor familier som flytter hit – har noen de kan kontakte om det er noe de ikke forstår. Som kan være med på samtaler i barnehage/skole? Som kan oversette brev, informere om f.eks frist for å søke barnehageplass, fortelle om arrangement som skjer i Havøysund, invitere på besøk/ søndagsmiddag, kunne spørre om hjelp til; f.eks barnevakt, dra på turer med, låne utstyr hos; eks. ski, akebrett ol. 

Det er en flott måte å integrere, og et fantastisk tiltak for å lære norsk. Jeg er sikker på at ordninger/tiltak som gjøres, ikke trenger å koste kommunen mye. Det vil være en stor investering for Måsøy kommune i framtiden. Vi må sammen gjøre forskjellene mindre synlige. Muligheten blir større for at de som flytter hit, blir boende. Foreldrene jeg var på møte med, vet jeg er førstegangsfødende. Tenker nok at de vil ha flere barn etter hvert.  Jeg stiller meg undrende på hva Senterpartiet og Høyre har å si om saken, og hva de har gjort av tiltak for å integrere nyinnflyttede til kommunen, spesielt de minoritetsspråklige. Et flagg som tilfeldigvis er i bruk – er vel ikke nok?

Endringer er nødt til å gjøres- kvaliteten på tjenestene som gis i vår kommunale barnehage/skole skal være like gode for alle barna; norsk eller minoritetsspråklig. Det er kanskje ikke nødvendig å påpeke de ekstra utfordringene personalet har. Med de språklige utfordringene krever det ekstra ressurser, ressurser som ikke er tildelt i dag. Jeg vet at personalet gjør sitt aller beste, har interne tiltak og intern kompetanseheving, men det er ikke nok til å kunne forsvare et likeverdig tilbud for alle barna.  Ett forslag kan være å ha ett personale på topp. På denne måten kan tid frikjøpes til de barna som trenger ekstra omsorg, tid til tilpasning, tilvenning og trygghet uten at det går på bekostning av de andre barna. Pedagogene kan planlegge og gjennomføre tiltak for barna, ha foreldresamtaler og ekstra møter (med tolk om nødvendig), uten å måtte ha dårlig samvittighet for å være lenge borte fra avdelingen, eller å ikke kunne gi et godt nok tilbud for det enkelt barn.

Det snakkes høyt om at Måsøy kommune alltid har full barnehagedekning. De som sier dette har ikke sjekket fakta. Noe jeg har gjort.

Jeg mener at vi alltid bør ha tilgjengelige barnehageplasser i kommunen, om vi skal få tilflyttere med barn til kommunen. Minoritetsspråklige barn har ekstra behov for å gå i barnehage, da med tanke på at de så tidlig som mulig får tilbud om å lære norsk. Vi trenger sårt kompetanse i spesielt lovpålagte stillinger, og det blir for dumt at de skal takke være nødt å si nei, fordi vi ikke har barnehageplass å tilby.

Realiteten er at barnehagen er bygd for 72 barnehageplasser, og i dag er 52 barnehageplasser i bruk i Høtten barnehage. Alt av opptak i barnehagen styres av bemannings- og pedagognormen. Når barnet er 3/6 år skal det være 1 ansatt pr. seks barn, og om barnet er 0/3 år skal det være 1 ansatt pr. barn (1 barn under tre år teller 2 barnehageplasser). Hver pedagog kan ha inntil 14 barn fra 3/6 år, og om barnet er mellom 0/3 år er det 7 barn pr. pedagog. Det er hovedopptaket (1. mars), som avgjør antall årsverk i barnehagen ved nytt barnehageår.

Barnehageåret starter rundt 20. august hvert år. Om noen trenger plass i løpet av året (løpende opptak) – er det ikke budsjettert for å øke årsverk i barnehagen. Da må det budsjett reguleres, stilling må lyses ut, det må ansettes, og det må mest sannsynlig omorganiseres i barnehagen; altså er det ikke alltid man kan si ja med engang, når det kommer inn en eller flere søkere utenom hovedopptaket. Prosessen blir lengre enn den trenger å være, enn om det var budsjettert med ekstra personale.  Opptak styres av bemannings- og pedagognorm kontra antall plasser i barnehagen til enhver tid. 

Søker du innen fristen 1. mars – har man krav på barnehageplass i den kommunen du bor i.  Barnehageåret 2019/20 vil det settes inn 25% ekstra bemanning – da er det tilgjengelig 1 plass på småbarnsavdeling eller 2 plasser på de to store avdelingene. Det er ett flott tiltak initiert av barnehagen selv.

Om Måsøy kommune legger til rette for et personale på topp i Høtten barnehage, kan vi til en viss grad snakke høyt om at vi garanterer barnehageplass om du ønsker å flytte til Havøysund. Om vi har ett personale på topp, vil det jeg skrev om tidligere i innlegget  med tanke på språkutfordringer også bli innfridd.

Mvh. varaordførerkandidat Stina Andersen (Måsøy Ap)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags