– Vi kjøper det vi vil. Mat må man ha uansett, sier ekteparet Berit og Eilif Noste, som har svingt innom Coop Extra Vadsø torsdag formiddag.
De bor egentlig i Nesseby og gjør matvarehandlingen i Varangerbotn, men når andre gjøren og laden tillater det, kjøper de like gjerne det de trenger i Vadsø.
– Noe er blitt dyrere, det merker vi generelt i alle matbutikkene. Kaffe, for eksempel, men det er ikke sånn at det går noe voldsomt utover lommeboka vår, sier ekteparet.
– Er det noe dere ville kuttet ut dersom det ble veldig mye dyrere?
– Nei, vet du, vi har ikke behov for å tenke sånn. Men for noen er det helt sikkert viktig. Og vi sjekker jo når det er kampanjer og slike ting. Så sånn er vi nok litt prisbevisste likevel, legger de til.
Ekspert advarer kundene mot å fylle matkorgene akkurat nå, men på denne butikken går handelen tilnærmet som normalt: – Jeg bruker å skrive handleliste
Prisjusteringer og krig
I februar i år ble det meldt om høyere priser enn vanlig i norske matvarebutikker, som følge av én av to årlige prisjusteringer i denne bransjen.
I tillegg er det spådd høye priser også på mat som følge av krigen i Ukraina. Prisen på kaffe har for eksempel gått merkbart opp.
Butikksjef ved Coop Extra i Vadsø, Tony Johnsen, sier de så langt ikke har merket så voldsomt mye til prisøkningen.
– Om det er som følge av krigen, vet jeg ikke. Det er klart: Noen varer er blitt dyrere, men dette justeres også hele tiden fra sentralt hold. Råvaretilgangen er fremdeles god, sier Johnsen.
Kutter ut noen brødtyper
For Michael Møller Davidsen (44) er brød blitt såpass kostbart at han tenker seg om to ganger når han skal kjøpe rundstykker til lunsj.
Han påpeker at prisen på brød er gått mye opp de siste årene, og at det selv den rimeligste kneippen har gått opp med 1–2 kroner.
Dorde foretrekker å gjøre dette selv: – Da slipper jeg å vente i kø
– Før kostet det åtte ett eller annet for et sånt rimelig rundstykke. Nå koster det mellom ni og ti kroner. Og de andre brødtypene er blitt veldig dyre så da velger jeg kneipp, rett og slett. Det er ikke det at jeg må, men når prisen er såpass stiv, er det litt unødvendig å bruke så innmari mye penger på brød, sier han.
Butikkunden påpeker også at han merker forskjell på kassalappen.
– Jeg storinnhandler og ser at det gjerne koster 100 til 200 kroner mer nå for basisvarer når jeg skal betale i kassa. Men siden når da? Nei, det er litt vanskelig å si.
Sluttsummen er litt høyere
Mot slutten av handleturen finner vi Veronicha Angell Bergli (37). Hun sier også at sluttsummen nå kanskje er litt høyere enn før.
– Det er ikke noe jeg tenker så fryktelig mye over, men matvareprisene er litt høyere her i Finnmark enn ellers i landet – særlig prisen på grønnsaker. Det merker jeg som pendler mellom Oslo og Vadsø, sier 37-åringen.
Høyere etterspørsel etter varer
Gerhard Salicath, fagsjef i NHO Mat og drikke, sier til iFinnmark at høyere kostnader knyttet til økt vareproduksjon er noe man har sett helt siden koronapandemien brøt ut i 2020.
– Under pandemien så man, enkelt forklart, at etterspørselen globalt sett vridde seg fra tjenester til varer, fordi vi i industrialiserte land satt hjemme og bestilte varer over nett. Vareproduksjon krever mer energi, og transportkapasitet enn tjenesteproduksjon og dette slo også direkte inn som økte kostnader i matvareproduksjonen, sier Salicath.
NHO Mat og drikke-fagsjefen påpeker at han ikke uttaler seg om pris, men om hva som kan være årsaken til dels kraftig økte kostnader i matvareproduksjonen.
– Vi registrerer at det i den offentlige debatten sies at matvareprisene er blitt høyere. De økte kostnadene til matvareproduksjon eksploderte i 2020, og varte gjennom hele 2021. Det har i sin tur presset prisene opp og det vi ser nå er etterdønninger av dette.
Invasjonen påvirker råvaretilgangen
I tillegg peker Salicath på at Russlands invasjon av Ukraina også fører til økte produksjonskostnader, samt påvirker råvaretilgangen.
– Kostnadene har økt, og dette vil til slutt treffe markedet. Men på grunn av de to årlige forhandlingene mellom leverandørene og matvarekjedene – som foregår én gang om våren og én gang om høsten – merker man som forbruker kanskje ikke disse endringene så raskt, mer at prisene endres fra halvår til halvår.
– Men etter disse toårlige prisjusteringene, kan også de økte kostnadene i matproduksjonen nå forbrukeren, forklarer han.