Mange har etterlyst en faglig forsvarlig vurdering av kulturminneverdien for denne spesielle brua. Derfor ber vi om at brua primært vernes, sekundært gis et midlertidig vern inntil det foreligger en grundigere vurdering.

Vi ble overrasket da vi i slutten av juli i år fikk vite at Riksantikvaren (RA) ikke hadde besvart en henvendelse fra mai 2017 om nettopp vern av brua. Sivilombudsmannen hadde i vår etter klage pålagt RA å svare. RA sa i slutten av juli til NRK at de ville svare i løpet av august.

Allerede 11. august foreligger et svar. RA legger kun til grunn at Finnmark fylkeskommune og Statens Vegvesen ikke har sett noen verneverdi i brua, og at de ønsker å rive den. Derfor vil RA støtte det!

Riktignok bemerker RA at brua er interessant ikke minst for sin betydning under krigen, men konkluderer likevel med at den ikke er viktig nok på nasjonalt nivå. Det skal visstnok ha blitt vernet tilsvarende objekt i Finnmark/Nord-Norge,uten at det fremgår hvilke(t).

Dette er et respektløst overgrep mot vår historie. Denne delen av landet ble sterkest rammet, og Tana bru symboliserer begynnelsen på slutten av 2.verdenskrig.

Dette var den første store riksveibrua tyskere sprengte under sin tilbaketrekning. Det var her sovjetiske styrker stoppet høsten 1944.

RA - med lang avstand fra Øst-Finnmark - burde vist langt mer respekt for de ødeleggelser og lidelser som finnmarkinger ble utsatt for med psykiske ettervirkninger helt opp til vår tid. For dette er den sterke, nakne og vonde sannheten om konsekvensene av krig og konflikt i vår del av verden:

  • 12 000 boliger for 60 000 mennesker ble brent ned
  • 4700 fjøs og uthus ble ødelagt
  • 230 større og mindre industrielle bedrifter (både bygninger og produksjonsutstyr) ødelagt
  • 420 forretninger ødelagt
  • 53 hoteller og gjestgiveri brent ned 20 kirker og 15 prestegårder brent ned 150 skoler brent ned
  • 21 medisinske institusjoner med 578 senger (ei sykestue/14 senger sto igjen) ødelagt
  • 140 forsamlingshus
  • 60 bygninger for offentlig administrasjon brent
  • 22 000 telefonstolper sprengt ned
  • 12 telefonstasjonsbygninger ødelagt
  • 11 telegrafverkbygninger ødelagt 370 store og mellomstore bruer sprengt ned
  • Vegvesen utstyr for over 28 mill. kr (6 mrd kr i dagens pengeverdi) ødelagt
  • 180 fyr og fyrlykter ødelagt
  • 118 små og store kraftverk ødelagt
  • 430 kilometer luftledninger og kabel ødelagt
  • ca. 350 motorfartøy med fiskeredskaper for over 20 mill. kr. ødelagt (4,5 mrd kr idag)
  • 200 fiskebruk ødelagt
  • nesten 60 000 innbyggere drevet på flukt sørover
  • ca 19 000 innbyggere flyktet internt i Finnmark

Gamle Tana bru som da var en del av Europavei 6 ble ikke vurdert da Statens Vegvesen sin egen Verneplan ble påstartet i 1997. I 2002 forelå den endelige versjonen - uten Tana bru som fortsatt var i drift. Ny Tana bru kom inn i Nasjonal Transportplan i 2010-2019 og da i siste periode.

Verneplanen av 2002 er ikke blitt rullert. Det er påfallende at RA mener denne brua ikke har noen nasjonal verdi all den stund denne brua var den siste store som knyttet en nasjonal riksvei 50 (senere riksvei 6 og E6) Oslo - Kirkenes sammen, slik Stortinget la til grunn i 1927. Den skulle altså krysse Norges største lakseførende elv, noe som var utfordrende.

Hengebrua med spenn på 195 meter var ingeniørkunst av høy klasse da den sto klar senhøsten 1943. Den ble sprengt av tyskerne 5. november 1944 under okkupasjonsmaktens tilbaketrekning.

I det første statsbudsjettet etter at nazismen tapte og freden var gjenvunnet,ble det derfor bevilget 2,2 mill. kr (tilsvarer 550 mill kr i dagens pengeverdi) til gjenoppbygging av brua. Vegvesenets ingeniører så at mye av brua kunne brukes. På basis av originaltegningen ble ny bru bygget og innviet 16. august 1948.

Vi mener derfor at Norge ikke kan miste et slikt verdifullt vei- og krigsminne på grunnlag av mangelfulle faglige vurderinger og en snart 20 år gammel ikke-rullert verneplan for bruer.

I respekt for historien og de mennesker som bygde landet og forsvarte oss mot okkupasjonsmakta må denne helt spesielle brua bli stående som et fysiskminne. Den vil slik være en viktig påminnelse om styrken ved liberale demokrati og svakheten ved totalitære ideologier. Menneskets frihet sikres med den første, og tapes med den andre.

Blir gamle Tana bru revet, vil den aldri mer bli bygd opp. Da er dette store og symbolsterke krigsminnet i Øst-Finnmark borte for alltid med det tapet det vil være for Norge og Nord-områdene i fremtiden.

Det vil være en skjebnens ironi om det nazistene ikke fikk fullført, skal sluttføres av norske statlige myndigheter med adresse i Oslo. Vi ber derfor Klima- og miljøverndepartementet straks gripe inn og bidra til vedtak om midlertidig vern av gamle Tana bru til denne saken er grundig nok utredet og vurdert.