Gå til sidens hovedinnhold

Velkommen til Nye Finnmark

Finnmark fylke skal igjen bli Norges nordligste og østligste fylke, med Troms Fylke som god nabo og nær samhandlingspartner.

Finnmarksdebatten

Vi skal igjen få vår egen fylkesadministrasjon, og selv stå for utvikling av kompetanse, infrastruktur, næringslivsstøtte og tjenester til innbyggerne. Finnmark fylke skal ta utfordringene, og gjennom god planlegging og organisering skal vi ivareta de oppdrag Staten vil overføre til fylkene. Dette kan bli bra!

De siste åra, med fylkessammenslåing, der fagmiljøer splittes og politiske organ sentraliseres, har vært krevende. Vi som har jobbet aktivt for Finnmark som eget fylke, har framheva fylkets styrker, og kritisert sammenslåinga. Finnmark får nå en unik mulighet, når vi nå skal forme Nye Finnmark. Hvordan ønsker vi at Finnmark mot 2100 skal bli? Hvilke ressurser har vi å bygge på? Hvilke utfordringer har vi, og hvordan vil vi løse disse? Hva er vi gode på, og hvor kan vi bli bedre?

For la det være hevet over enhver tvil: Finnmark har både natur- og menneskelige ressurser til å styre sitt eget fylke. Utfordringen nå vil være å organisere oss slik at vi kan få en tettere dialog mellom fylkets ledelse og innbyggere, en bedre utnyttelse av våre fornybare ressurser som fisk, rein, utmark og landbruk, og fornybare kraftressurser som vann, vind og bølger. Vi må også gjøre gode og kvalifiserte valg knyttet til våre rike, ikkefornybare ressurser som malm, gass og olje. Og ikke minst må vi legge til rette for kompetanseutvikling.

Finnmarks unike samfunn, med norsk, samisk, kvensk og russisk kultur er en viktig ressurs, med en flerkulturell kompetanse som hele landet kan dra nytte av. Samtidig ser vi at Finnmark fortsatt ikke har samme infrastruktur som resten av landet på enkelte områder, som for eksempel utdanning. I Norge er det kun Øst-Finnmark som har over 500 kilometer til nærmeste høyere utdanningsinstitusjon. Det bidrar til mangel på fagfolk som sykepleiere, leger, grunnskolelærere, barnehagelærere, økonomer, utviklere og mange flere.

Det er på tide at staten tar et ansvar for at Øst-Finnmark kan utvikles på linje med landet for øvrig, slik at de gode menneskelige ressursene, sammen med det øvrige, kan styrkes og blomstre. Nye Finnmark må ha god utdanning både innen yrkesfagene og på høyskolenivå.

Staten satte fylkene under press med sitt vedtak om tvangssammenslåing. Dette har kostet, både økonomisk, organisasjonsmessig, menneskelig og omdømmemessig. Når vi nå skal utvikle Nye Finnmark, er det noen premisser som ligger i bunn, og mange spørsmål å avklare. På bakgrunn av dette har vi flere forventninger:

· Staten må dekke utgiftene til oppdeling, og det må tilføres tilstrekkelige midler til etablering og utvikling av både Troms fylke og Finnmark fylke.

· Fylkeshuset, med fylkestingssalen, og Statens hus ligger begge i Vadsø. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i dette når det administrative hovedsetet for Nye Finnmark skal lokaliseres.

· Samtidig har Norge gjennomgått store endringer kommunikasjonsmessig de siste årene. Digitalisering og gode kommunikasjonsmåter gjør det mulig å utnytte hele Finnmark ved etablering, av fylkets tjenester. Det må gis tid og rom til å utrede og diskutere hva som er en hensiktsmessig organisering av Nye Finnmark. Fylket skal i alle fall ha et ansvar for utdanning, kultur, kraft, offentlig kommunikasjon, teknisk infrastruktur og næringsutvikling. Finnmark fylke har også et særlig ansvar for å legge til rette for at både det samiske, kvenske og norske får ei god utvikling, og at folk til folk-samarbeidet igjen kan berike og utvikle vår region. Det store spørsmålet da blir om vi gjennom å tenke nytt i organiseringen kan bidra til at fylket tar nye veier, og styrker sin utvikling. Kan noen av tjenestene plasseres nærmere der næringene har hovedtyngden av sin aktivitet? Vil vi kunne få sterkere fagmiljøer, og gode synergi-effekter ved å lokalisere deladministrasjon nær der ulike aktiviteter har sine hovedmiljøer, enten det er i Vadsø, Kautokeino, Alta, Hammerfest, Honningsvåg eller Sør-Varanger?

Altså: Kan vi utnytte effekten av at vi nå har hatt et politisk og organisatorisk «brudd» i tradisjonell drift, og vår nyvunne erfaring fra økt samhandling digitalt til å faktisk ta hele Finnmark i bruk? Et bærekraftig Norge er ikke et Norge der alle må klumpe seg sammen i størst mulig byer. Vår levemåte i Finnmark kan kanskje bidra til nytenkning rundt sentralisering og urbanisering?

Jeg vil oppfordre finansminister Trygve Slagsvold Vedum, sammen med resten av den nye regjeringa, til å benytte muligheten til å tenke nytt, og satse aktivt på å skape utvikling i landets største distrikt. La nye Troms og nye Finnmark bli deres utstillingsvindu for moderne fylkeskommuner. Følg opp de positive signalene dere ga under årets valgkamp. Sats på Nye Finnmark og Nye Troms. Still opp med midler og kompetanse, skap arenaer for utvikling av både administrasjon og organisering som gir oss muligheten til å stake ut en god kurs, inn mot år 2100. La befolkningen delta, det er de som kjenner både ressursene og utfordringene. Skap arenaer for politisk diskusjon og nye organisatoriske grep i Troms og Finnmark.

Så Hurdalskameratene, med venner: Ta utfordringa, og legg til rette for at vi sammen kan skape nye fylker, der kompetanse, organisering og administrasjon sammen med lokalbefolkning, næringsliv og offentlige organisasjoner bidrar til vekst og utvikling. La Nye Finnmark bli Hurdalskameratenes pilotprosjekt for det moderne Norge. Da vil også Finnmark kunne bli et sterkt bidrag til Norges utvikling, der fylket danner grunnlag for å skape ei framtid som er bærekraftig, positiv og som bygger menneskelige ressurser.

La oss utvikle et framtidsrettet fylke, med nærhet til innbyggerne, god ressursutnytting og lokal forvaltning. Velkommen til nye Finnmark!

Kommentarer til denne saken