Veidnesbløffen – men hvem bløffer egentlig i denne saken?

SKUFFET: – Ikke ett eneste ord i beklagelse for at hans eget parti var så naive å tro på slike løfter, skriver Ole Martin Rønning.

SKUFFET: – Ikke ett eneste ord i beklagelse for at hans eget parti var så naive å tro på slike løfter, skriver Ole Martin Rønning. Foto:

Av
DEL

FinnmarksdebattenJeg har alltid hatt en viss sans for Geir Adelsten Iversen, selv om han representerer et konkurrerende parti. Men når han forsøker seg med det han selv kaller en bløff i saken omkring olje og gassfeltet som tidligere het Skrugard, men ble omdøpt Til Johan Castberg, blir jeg skuffet. Forresten flott at man hedrer en gammel venstrepolitiker ved å døpe feltet opp etter ham, det fortjener han virkelig. Vi kan trygt hevde at Johan Castberg var den som for hundre år siden, skapte den Norske velferdsstaten. Men så var det bløffen da. For å få oversikt over situasjonen, må vi gå tilbake noen år.

Det var i april 2009 i 20. konsesjonsrunde selskapene Statoil (50 %) Eni (30 %) og Petoro (20 %) fikk tildelt konsesjon for utbygging og drift på feltet, uten vilkår. Feltet ligger nesten dobbelt så langt fra kysten som Snøhvit, eller ca. midt mellom Bjørnøya og Ingøya på kysten. I Jens Stoltenbergs siste regjering hadde Senterpartiet Olje og energiministrene. På den tiden da konsesjon for leting og drift ble tildelt, var Olje og Energiministeren som tildelte denne, uten noen vilkår eller betingelser, Terje Riis-Johansen fra SP.

En slik tildeling i en konsesjonsrunde, burde inneholde betingelser som for eksempel krav om ilandføring, som en del av den kontrakten som jo en slik konsesjon faktisk er. Men når man unnlater å stille betingelser, betyr dette at normale vilkår for leting og drift, vil gjelde. I Norge har vi ikke hatt for vane å stille slike krav, bortsett fra i den senere tid, hvor man faktisk stiller miljømessige krav som for eksempel krav om injisering av gassen i feltet, eller å produsere den, eller i noen tilfeller, som ved Goliat feltet, stiller man krav om strømforsyning fra land.

Men, Olje- og energidepartementet under ledelse av Terje Riis- Johansen fra Geir Adelstein Iversens eget parti stilte ingen krav, og konsesjonen ble kanskje gitt med grunnlag i fagre løfter om ilandføring på Sarnes. Det var Senterpartipolitikerne som skålte med Statoil, Eni og Petoro den gang løftene ble gitt, og dessverre, løfter er bare løfter. Skylden for at løftene ble brutt, legger Geir Adelsten Iversen selvsagt på dagens Olje og energiminister, som jo kommer fra Frp i ei høyreledet regjering. Ikke ett eneste ord i beklagelse for at hans eget parti var så naive å tro på slike løfter, og ikke sikre dem med en underskrift fra selskapene. Nei, Geir forsøker å etterape sin egen partileder, som altfor ofte har satset på å fortelle skrøner, og bløffe velgerne. Men Geir er ikke like god til å konstruere slike historier som Veum har spesialisert seg på. Han er rett og slett ikke dyktig nok til å fortelle skrøner og å utelate viktig informasjon når han skal informere gjennom avisene. Så hvem bløffer egentlig? Er det partiet som inngikk en avtale i form av et konsesjonsdokument uten vilkår, eller det partiet og den ministeren som er nødt å leve med den forrige regjeringens naive betingelsesløse tildelinger av konsesjoner. Den gang uttalte Riis-Johansen SP følgende: – Jeg er opptatt av at det blir stilt strenge miljø- og fiskerivilkår til selskapene som mottar tildelinger i 20. konsesjonsrunde. Blokkspesifikke vilkår med blant annet tidsbegrensninger for leteboring og seismikkinnsamling vil balansere miljø-, fiskeri- og petroleumshensyn på en god måte, sier Riis-Johansen. Men altså ingen krav om ilandføring av oljen. Så hvem prøver nå å bløffe seg unna ansvaret for at ikke Johan Castberg feltet hadde med seg et krav om ilandføring i konsesjonsdokumentet, og stolte på fagre løfter i Champagnerus? Jeg synes Geir Adelsten Iversen kan starte å lete i eget parti.

Med hilsen
Ole Martin Rønning Høyrepolitiker
Hammerfest

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags