Gå til sidens hovedinnhold

VÅRES RETTIGHETER

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Reindrifta må stadig oftere bruke mer av sin arbeidstid til å fortelle om belastninger de blir påført utenifra. Den siste meldingen om disse problemene jeg har registrert, er fra lederen i reinbeitedistrikt 14A i Porsanger, Per John Anti, omtalt i avisa Finnmarken 3. november 2021. Her påpeker han på en rekke belastninger som de kjenner på kroppen, som økt hyttebygging og generell økning i friluftsaktiviteter i forskjellige former som f.eks. toppturer, terrengsykling og snøscooterkjøring. Jeg er helt overbevist om at det Anti påpeker her er reelt.

Som en slags motsvar til denne type saker så florerer kommentarfeltet i sosiale media av en rekke rare påstander som, bygg fjøs til reinan. Og, flytt drifta til månen, der får dokker fred og ikke minst mer eller mindre en trussel om at, tar noen fra oss muligheten til å bruke allemannsretten, vil trolig mange flytte herfra.

ALLEMANNSRETTEN

Oss og allemannsretten, hva er det? Det er selvfølgelig et privilegium for oss. Det er som en kake som store og små må dele av. Dess flere som må dele, dess mindre blir kakestykkene. Isolert sett kan denne kaka, allemannsrettssaka, ved ufornuftig forvaltning smuldre bort før tanken slår inn om å revidere inn noen nye retningslinjer.

FRAMTID

Men det er ikke bare friluftsaktivitetene som er til skade reindrifta slik reindriftsleder, Per John Anti riktig påpeker. Det er ikke noe tvil om at reindrifta i framtida vil merke stadig økende press i form av forskjellig slags trafikk og annen virksomhet som blir forsøkt igangsatt i utmarka og som ville påføre stor skade for drifta. Reindriftsutøveren er vel den matprodusenten som tilbringer flest døgn ute i utmarka i storm og i pent vær gjennom hele året. De står i første linja og er dermed de som best kan formidle erfaringer om trusler både fra firbeinte og tobeinte til omverdenen. I tillegg har de en farlig arbeidsplass. Løsningen på problemene er ikke på be dem flytte til månen eller og bygge fjøs til reinan.

Økende mengde tilreisende og andre typer inngripende virksomheter i utmarka gjør at reindrifta må tildeles mye mer aktiv tilstedeværelse i planleggingsfasen. Det gir mulighet til å påpeke problemer og foreslå løsninger på et tidlig stadium og lenge før langvarige konflikter eksploderer slik de som oftest gjør i dag. Fordi reindrifta er den viktigste levende kulturbæreren for urfolk hos oss, må de få anledning til å komme med veiledninger. Dette vil styrke vår kulturelle tilhørighet totalt sett på lang sikt.

Urfolks rett til å bevare og videreutvikle egen kultur er udiskutabel og det landets myndigheter som har en udiskutabel plikt til å støtte dette arbeidet, jf. ILO-konvensjon nr. 169.

Vi kan ikke la staten forsette med å sette i gang prosjekter ved å bryte loven. Vi sitter med loven i hånda og den skal brukes.

Kommentarer til denne saken