Gå til sidens hovedinnhold

Våre kommunepolitikere: De som la ned bygda?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunestyret i kommunen vår vedtok den 16. juni 2021 at alle ungdomsskolene i kommunen skulle slås sammen til en felles skole, og at denne skulle være i Breivikbotn. Dette gjennom en svært rask prosess uten å imøtekomme flere av de berørtes mange spørsmål og undring rundt valgalternativer sendt ut til høring. Uten å innhente høringsuttalelser fra barnehager (en av barnehagene sendte inn innspill på eget initiativ), uten å avholde folkemøter og uten å gjennomføre en analyse av konsekvensene.

Vedtaket som kommunestyre har fattet vil føre til at vi, fra vedtaket trår i kraft, skal busse majoriteten av framtidens forespeilede elever til et tettsted der det nærmest ikke lengre bor barn.

For en generasjon siden var det ungdomsskole i Breivikbotn, og for en generasjon siden var det også barn i Breivikbotn. Så ble ungdomsskolen flyttet, og barn måtte pendle over en fjellovergang. I dag er det ikke mange barn igjen i bygda.

Da jeg gikk på ungdomsskolen for vel 20 år siden, dro vi til nabobygda, Nuvsvåg, for å spille fotball.

Nuvsvåg hadde eget fotballag.

Siden den gang har nærskolen blitt flyttet til Øksfjord. Også i Loppa kommune var «et bedre pedagogisk tilbud» et av argumentene. Skoleflyttittingen var dominobrikken som førte til at det, innen utgangen av året som beslutningen ble tatt, hadde flyttet 22 personer fra bygda. I artikkelen «biter seg fast i Loppa» hevdes det at hele 50 personer flyttet fra Nuvsvåg som en direkte konsekvens av skolenedleggelsen. Det er mye det i en bygd som knapt hadde 100 innbyggere.

Resultatet for Nuvsvåg ble fraflytting av de fleste barn med tilhørende familier, og bygda ble fattigere. Det er vanskelig å drive både fritidsklubb, idrettslag og barneidrett i den bygd uten barn, og det er vanskelig å se for seg en framtid i en bygd uten barn («biter seg fast i Loppa». Klassekampen 2015)

I dag er skolen tom, og Nuvsvåg er et vakkert sted det alderssammensetningen har gått den gale veien, og mange av barna fra Nuvsvåg har fått sitt «gode pedagogiske tilbud» i en annen kommune.

Skal våre folkevalgte kommunepolitikere gå inn i vår moderne lokalhistorie som de som tok det første steget i å avfolke bygda?

Hvorfor ønsker ikke våre folkevalgte å vite konsekvensene av en avgjørelse som kan omgjøre kommunen vår fra et levende samfunn til en utdøende bygd?

Har vi råd til de reelle samfunnsmessige kostnadene ved en skolesammenslåing?

Et forskningsarbeid som Nordlandsforskning gjorde i 2016 (forskning.no) viser at både barneskoler og ungdomsskoler har mye å si for samfunnet rundt skolen, og har en betydning for bosetting.

Som et resultat av forskning gjort på temaet i en mindre kommune i Nordland, kom det fram at foreldrene som forskerne var i kontakt med påpekte viktigheten av å ha både en barne- og ungdomsskole på stedet dersom de skulle bosette seg der (forskning.no).

Hva ville svaret ha vært i vår kommune dersom kommunestyrepolitikerne våre tok seg bryet med å spørre foreldrene det samme?

Forskningsarbeidet som Nordlandsforskning presenterte i 2016 viste for øvrig at det ikke var noen store økonomiske gevinster ved å legge ned og sentralisere ungdomsskolene og konkluderte med at det beste var å beholde dagens struktur.

Vil flytting av ungdomsskolen på det siste tettstedet i kommunen vår der vi fortsatt har elever på alle klassetrinn gjøre at samfunnet vårt blir tappet for sosial kapital? Vil det føre til at færre ønsker å flytte hit og at alderssammensetningen går i uønsket retning?

Tilbake til Loppa kommune og nedleggelsen av skolen i Nuvsvåg i 2012. I Loppa kommune, ble det argumentert med at med at den høye alderssammensetningen med en befolkning som stadig ble eldre i tiden framover kom til å trenge mer penger på pleie og omsorg (Artikkel basert på intervju med daværende Loppaordfører i Altaposten 23. mai 2012). Det virker på meg som en kommune som har gitt opp.

Vil vi være en bygd uten barn?

For forskning viser jo, som allerede vist til, at dersom skolen faller bort, mister bygda attraktivitet.

I uttalelsen fra Hasvik kommune 17/6-21 på kommunens facebookside i forbindelse med vedtaket om en felles ungdomsskole i Breivikbotn hevdes det at «Høringssvarene ga en klar tilbakemelding på at ungdomsskolen bør samles- sett fra et pedagogisk og sosialt tilbud til elevene»

Men er det egentlig slik?

Jeg vil først adressere den delen av uttalelsen som omhandler «en klar tilbakemelding»

I vedleggene til saken som ble behandlet i kommunestyremøtet den 16. juni 2021 (lagt ut på Hasvik kommunes hjemmesider) kommer det fram at Samarbeidsutvalget ved Hasvik skole ba om at prosessen ble bremset og at alternativene har vært for lite opplyst. Personalets innstilling til samarbeidsutvalget syntes også at konsekvensene ved de ulike alternativene var lite belyst. I tillegg savnet de argumentasjon i forhold til det pedagogiske tilbudet.

Personalets innstilling til samarbeidsutvalget på Sørvær stilte også spørsmål om svaralternativene, og hvorfor Sørvær ikke var et alternativ.

Utdanningsforbundet har ikke tatt standpunkt i saken. Levekårsutvalget har ikke tatt et valg av gjeldende svaralternativer, og flere høringsparter har ikke kommet med sine uttalelser.

Er dette et klart svar?

Og hva mener egentlig kommunestyret med at «ungdomsskolen bør samles sett ut fra et pedagogisk og sosialt tilbud» (også hentet fra Hasvik kommune sin uttalelse på Facebook 17/6-21)

Hvilken forskning viser en til da?

Er det grunnlag for påstander om at små skoler ikke er faglig på høyde med de større skolene?

Christian Bålerud (far og sykepleier innen spe- og småbarns psykiske helse) skrev et innlegg i Ringsaker Blad 21. september 2020, der han viste til sitater angående forskning på kvalitet i små skoler.

Han stiller blant annet spørsmål om politikerne i kommunen hans i det hele tatt har lest en forskningsartikkel om problemstillingen, eller om det hele er synsing og føleri eller ideologisk og økonomisk motivert.

Kan vi spørre våre politikere det samme?

Han viser videre til flere sitater fra forskning om faglig nivå på små skoler.

Bålerud trekker også fram at «Det finnes generelt lite empirisk forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse. Et forskningsmiljø knyttet til Nordlandsforskning har i noen grad forsket på temaet. Denne forskningen har imidlertid ofte sett på sammenhenger mellom skolestruktur på den ene siden og hensynet til å bevare levende bygder og akademiske arbeidsplasser i mindre sentrumsnære strøk på den andre siden» (Solstad 2006).

Videre viser han til (blant flere andre sitater i sitt innlegg ang. temaet) at «De fådelte nærmiljøskolene har et stort potensial for å oppnå topp læringsresultater hos elever, gi dem sosial utvikling tilpasset det moderne samfunnet preget av store ulikheter, og en identitet fundamentert i plassen der de vokser opp» (Sollien og Viak).

Det vises også til at det er relativt få studier som undersøker sammenhengen mellom skolestørrelsen og lærernes oppfatning av skolemiljøet, men i studiene som finnes er det en tendens til at lærerne følte noe mindre tilfredshet med læringsmiljøet i de større skolene enn i de mindre skolene. (Sollien og Viak) Da er det jo vanskelig å argumentere for at en større skole vil føre til at det vil bli mer attraktivt for kvalifiserte lærere å flytte til kommunen vår, slik undervisningspersonalet og andre tilsatte ved Breivikbotn skole hevder i sine høringsuttalelser. For er det virkelig skolestørrelsen som er den avgjørende faktoren når kvalifiserte lærere skal vurdere sitt arbeidssted? Eller kan andre faktorer også spille inn som lønn, arbeidsvilkår, arbeidsmiljø, husleie på kommunale boliger og andre goder for å ta noen enkle eksempler.

Forskning viser altså at nærskolen både har potensial til godt faglig nivå, godt skolemiljø og god sosial kompetanse og utvikling.

Bålerud peker på at Kvam i 2013 sier at «uansett hvilken skole det handler om, fulldelt, fådelt, udelt, byskole eller distriktsskole, så vil ikke type skole definere om det er en bra skole eller ikke. Den gode skole må skapes hver dag i et samspill mellom dem som er direkte og indirekte involverte i skolevirksomheten» (Kvam 2013, s 23).

Mener våre folkevalgte at de har nok informasjon i denne saken til å ta en kvalifisert avgjørelse? Dette er jo tross alt en avgjørelse som kommer til å påvirke vår felles framtid.

Så hvorfor ønsker våre kommunestyrerepresentanter å ha en defensiv holdning til kommunepolitikken?, hvorfor ønsker de å bygge samfunnet vårt ned framfor å utvikle?

Hvorfor ikke heller snu fokuset fra nedbygging til oppbygging? Å fokusere på å gjøre lokalsamfunnet vårt attraktivt gjennom utvikling? Å ha en framtidsrettet og offensiv holdning.

Det betyr ikke å legge ned ungdomsskolen på Hasvik, men å beholde og tiltrekke seg kompetanse. Å utvikle nye næringer med attraktive arbeidsplasser for både kvinner og menn. Å gi konkurransedyktige lønninger i etablerte arbeidsplasser, gode arbeidsmiljø og arbeidsvilkår.

Gi fordeler med å bo og jobbe på Sørøya, ikke ulemper.

Utvikling, ikke nedbygging.

Så, hva skjer nå da, nå når beslutningen er tatt, og kommunestyrepolitikerne våre virker å både ha spikret og boltet igjen døra mellom kommunestyresalen og folket.

Hva om denne beslutningen fører til at barnefamiliene gradvis flytter?

Hva om Hasvik, om noen år, er nok en bygd nærmest uten barn slik som noen av våre naboer?

Hvorfor ønsker ikke våre folkevalgte politikere, som vi sammen har stemt til makta fordi vi har tillit til at de skal gjøre en god jobb for oss som samfunn, å utrede før de beslutter?

Har vi råd til å gamble med vår viktigste kapital? Barna? Framtiden.

Ville kommunestyret tatt den beslutningen de tok 16. juni 2021 dersom dette ble realiteten?

Så til våre folkevalgte:

Hva vet dere egentlig om konsekvensene av valget dere har tatt når dere ikke har gitt saken en grundig utredning?

Burde det ikke bli viet langt mer tid og ressurser i denne prosessen enn hva som har blitt gjort før en avgjørelse ble tatt?

Burde man ikke ta kommunens innbyggere på alvor og føre en demokratisk og verdig prosess?

Burde man ikke innhentet kvalifiserte uttalelser og utføre en konsekvensanalyse?

Står dere virkelig godt i den avgjørelsen dere har tatt?

Kommentarer til denne saken