Halvdan stoppet konserten for å vente på Kari fra Vadsø

VENTET: Da Kari Lund Johnsen forlot første rad for et dobesøk, besluttet Halvdan Sivertsen å trykke på pauseknappen til hun var tilbake. Det resulterte i at Arnfinn Vangsvik (nummer to fra høyre) fikk en ny sidekamerat.

VENTET: Da Kari Lund Johnsen forlot første rad for et dobesøk, besluttet Halvdan Sivertsen å trykke på pauseknappen til hun var tilbake. Det resulterte i at Arnfinn Vangsvik (nummer to fra høyre) fikk en ny sidekamerat. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Da Kari Lund Johnsen forlot første rad for et toalettbesøk, tok Sivertsen pause.

DEL

– Kor du skal, skal du gå? Kommer du tilbake? Kommer hun tilbake?

Det er onsdag kveld og pomorfestivalåpning i flerbrukshuset i Vardø. Halvdan Sivertsen har stått på scenen en god stund allerede, på første rad har Kari Lund Johnsen fra Vadsø sittet sammen med Arnfinn Vangsvik, men akkurat nå har hun reist seg for å snike seg ut av kultursalen i dét Halvdan gyver løs på en ny låt, men Halvdan, han stopper opp.

ALLE MED: Allerede på andre låt inviterte Halvdan Sivertsen vardøværingene med på allsang, og ble ikke skuffet. Her er det låta om nysaltet uer som er i gang.

ALLE MED: Allerede på andre låt inviterte Halvdan Sivertsen vardøværingene med på allsang, og ble ikke skuffet. Her er det låta om nysaltet uer som er i gang. Foto:

– Ja, hun kommer tilbake? Da venter vi! Hun har tross alt betalt for å være her! Terje, fortell en vits, sier han, han går og setter seg ved siden av Arnfinn Vangsvik, og ber gitarist Terje Nohr styre showet, før han selv hopper opp på scenen igjen.

– Er du ferdig snart, roper han.

Tok tida

Og mens 280 publikummere lo seg gjennom pausen, var Kari Lund Johnsen intetanende til opptrinnet. Hun har lenge gledet seg til konserten med helten fra Bodø, og da den er over blir hun enda mer gira når hun får høre hva som skjedde.

– Har Halvdan sittet på stolen min? Har han? Skjedde det, sier hun.

– Ja, og jeg har fått meg en ny kamerat, svarer Arnfinn Vangsvik.

Og Kari Lund Johnsen, hun forklarer det som skjedde på dette viset.

DRØMMEDAG: Da Kari Lund Johnsen oppdaget at Halvdan Sivertsen hadde sittet på stolen hennes mens hun var ute en tur, ble smilet om mulig enda bredere enn det var fra før. Både hun og Arnfinn Vangsvik kom fra Vadsø for å nyte den nordnorske visesangeren.

DRØMMEDAG: Da Kari Lund Johnsen oppdaget at Halvdan Sivertsen hadde sittet på stolen hennes mens hun var ute en tur, ble smilet om mulig enda bredere enn det var fra før. Både hun og Arnfinn Vangsvik kom fra Vadsø for å nyte den nordnorske visesangeren. Foto:

– Jeg måtte rett og slett på do, og tenkte at jeg heller ville gå glipp av et par minutter av konserten enn å lide meg gjennom. Men jeg tok tiden, jeg brukte bare tre og et halvt minutt herfra og helt ned i kjelleren og opp igjen, sier hun.

Humor med mye alvor

Kari Lund Johnsen og Arnfinn Vangsvik var ikke de eneste som koste seg under åpningskonserten.

Allerede på andre låt inviterer Halvdan Sivertsen til allsang på låta «Venner», og med det er stemningen satt. Herfra og ut spøker han seg gjennom repertoaret sitt, men han byr også på alvor, i løpet av nesten to timer er han innom både sorg og kjærlighet og flyktningsituasjonen.

– Vi så alle bildene fra Storskog, og vi vet at det hele tiden kommer nye mennesker til landet. Det må vi forholde oss til, og det har vi vært ganske dårlige på, syns jeg. Det er veldig viktig at de som kommer får en sjanse før de blir kasta ut, og da er språk og kommunikasjon veldig, veldig viktig. Jeg tenker på dem som sitter der med tolk og ikke blir forstått, og har skrevet en sympatierklæring til dem, sier Sivertsen, før han synger den ferske låta «Du når ikke fram».

ALVOR MED HUMØR: Halvdan Sivertsen spøkte seg gjennom konserten, men innimellom kom det store ord om både flyktninger, sorg og kjærlighet.

ALVOR MED HUMØR: Halvdan Sivertsen spøkte seg gjennom konserten, men innimellom kom det store ord om både flyktninger, sorg og kjærlighet. Foto:

Og da det er tid for ekstranummer med «Sommerfuggel i vinterland», kommer problematikken fram igjen:

– Jeg skrev jo denne sangen med et håp om at det skulle ordne seg, sånn at jeg aldri trengte å synge den igjen. Det var i 1987, men nå må jeg vel fortsette å spille den i mange år til, sier han, han har publikum med seg på alle refreng, og etterpå er også han preget av stunden:

– Det er helt nydelig å høre dere synge, det er det. Det er veldig rart at jeg har skrevet denne sangen, også kan mange tusen mennesker den, sier han.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken