Her før i sommer fikk Varanger Kraft mye pes for å selge ut halvparten (49%) av vindkraftanlegget sitt på Raggovidda. 22. juli rykket styreleder Tor Arne Pedersen ut for å forklare oss hva dette egentlig dreier seg om. Han kaller det kapitalinnhenting, for å kunne utvide anlegget. Betyr dette at Varanger kraft har kastet seg på bølgen med å selge ut norsk vindkraft internasjonalt? Et lite kikk på Varanger Krafts nettsider kan tyde på det. Her legges vekt på inntekter. Det kan se ut til at det å tjene mest mulig penger på strømmen er blitt hovedretningslinjene for selskapet. Dessuten skal også vindkraftutbygging være satsingsområdet til Varanger Kraft, sammen med vannkraften.

Hvis vindkraftanlegget på Raggo skal utvides, må det gjøres gjennom å bygge opp egen kapital gjennom inntekter ved drifta eller ved lån som betales tilbake. Raggo har ikke vært av de verste vindkraftanleggene. Der har vært en avtale med reindrifta, de har levert mye og stabil strøm, og de har vært regionalt eid. Gjennom dette salget vil det lokale eierskapet innskrenkes til det halve. Varanger kraft følger med dette i fotsporene til mange av vindkraftanleggene her i landet, der hele eller deler av eierskapet overføres til internasjonal kapital. Dette er ikke noen god utvikling for vårt kraftselskap. Ressurser i Finnmark bør eies av norsk kapital.

Det går fram av innlegget at eierne av Varanger kraft, kommunene i Øst-Finnmark, har gitt sin tilslutning til å selge ut halvparten av Raggo. Dette salget tyder på at eierne har gått inn på dette med å produsere kraft for å tjene penger. Salget innbragte da også flere millioner i kommunekassene. Det er sjølsagt viktig at Varanger kraft bygger ut linjenettet slik det går fram av styrelederes innlegg. Det er også viktig at eierne bruker sin egen strøm, dessuten at Varanger Kraft fortsetter å levere strøm produsert på vannkraft. Vannkraftanleggene må vedlikeholdes og rustes opp. Varanger kraft er jo etablert for å skaffe oss her i Øst-Finnmark strøm.