Denne uka kom nyheten om at Oscarsgata mottak i Vadsø skal legges ned. Utlendingsdirektoratets beslutning kommer som et resultat av at færre kommer til Norge for å søke om asyl. Akkurat nå står omtrent halvparten av de kontraktfestede plassene i ved asylmottaket i Vadsø tomme, og sånn er det flere steder i landet. Da er det ikke vanskelig å forstå at direktoratet må bygge ned sin kapasitet.

Det som derimot kom som en overraskelse, er at nettopp mottaket i Vadsø ble valgt. I sommer er det 25 år siden dørene i det gamle sykehuset ble åpnet for nye beboere, 25 år siden personer som rømte fra det gamle Jugoslavia ble plassert helt nord og øst i Europa i påvente av å få asylsøknadene sine behandlet. «Valget sto mellom liv og død. Du hadde hele tiden valget mellom å drepe eller bli drept. Derfor var flukt den eneste måten å redde livet på,» uttalte de første asylsøkerne til Finnmarken en augustdag i 1992.

Siden har asylmottaket i Oscarsgate tatt imot utallige personer med lignende historier. Mange har fått avslag og blitt sendt tilbake, mange har fått oppholdstillatelse, mange har fått ja, men blitt sittende og vente, denne gangen på en kommune å bygge et hjem i. Og med 25 års drift, følger erfaring og kompetanse. Mottaket har gjentatte ganger fått skryt for sitt arbeid, ikke minst for jobben de gjør for å gi asylsøkerne mulighet til å revurdere situasjonen sin og returnere til hjemlandet.

Det skjedde seinest i september i fjor, da innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug var på besøk. Da skulle hun øke bevilgningen til returarbeid med fem millioner kroner i det kommende statsbudsjettet, og mente andre asylmottak burde se til Vadsø for å lære. «De jobber på en veldig god måte med beboerne for å få dem til å reflektere over hva det vil si å få et avslag,» sa hun, og fortsatte: «Dessuten opplevde jeg de ansatte på Oscarsgata som svært varme og imøtekommende. Det de gjør, er å drive med realitetsorientering og styring av forventningene.»

I takt med at årene har gått på Oscarsgate mottak, har også Vadsø kommune tilpasset seg det faktum at byen stadig får nye beboere fra krigsherjede områder. Både barnehagene, grunnskolen, helsetjenesten og barnevernet har bygget opp kompetanse på området, kompetanse som selvfølgelig også er relevant når kommunen bosetter flyktninger; personer som har fått ja på asylsøknaden sin. Også utenfor det tradisjonelle tjenestetilbudet har kompetansen vokst, ikke minst hos idrettslagene, som har blitt flinkere og flinkere på å inkludere beboerne på asylmottaket.

Derfor kommer nedleggelsen som en overraskelse for omgivelsene. Like fullt er UDIs begrunnelse forståelig: Kontrakten i Vadsø er dyrere enn andre kontrakter de har, og når kvalitetsforskjellene ikke er så store, måtte valget bli sånn. Men det gjør det ikke noe mindre trist. Aller tristest er det nok for de ansatte som mister jobbene sine. Men også resten av Vadsø bør kjenne på følelsen, for dette er en nedleggelse som vil ha stor betydning for hele samfunnet. Det vil bli færre barnehagebarn og skoleelever, færre som har behov for legehjelp, færre som handler i butikkene. Næringsaktører som i dag leverer tjenester til mottaket, mister en kunde. Og medlemsmassen i lag- og foreninger krymper, vi vil se færre barn på brytematta, færre barn på håndballbanen.

Og så kommer vi ikke utenom at dette skjer midt i en tid som allerede er usikker for Vadsø. Snart skal regionreformen behandles i Stortinget, og vi vet at det ikke er gitt at Vadsø beholder hovedsete dersom Finnmark og Troms blir én region. Denne ukas nyhet understreker bare behovet for å tenke nytt, og tenke sammen. Hva kan vi få til i Vadsø? Hva er vi best på? Hva skal vi leve av de neste fem årene, de neste ti, tjue?

Kommunen stiller det samme spørsmålet når de til uka inviterer til arbeidsmøte om den nye strategiske næringsplanen. Forhåpentligvis har alle med interesse for Vadsøs framtid meldt seg på for å si sin mening. Så må håpet være at arbeidet ikke havner i en skuff, men faktisk blir brukt til å stake ut en kurs som kan følges. Med en gang. Det er skummelt å vente for lenge.