Ny vadsømann i myndighetenes søkelys – skal ha reist ut av landet etter å ha blitt radikalisert

SKAL HA REIST: En tredje mann fra Vadsø skal ha reist ut av landet etter å ha bli radikalisert. Tidligere har to personer reist til Syria, og en 17-åring skal ha hatt til hensikt å sprenge en bombe i Oslo sentrum.

SKAL HA REIST: En tredje mann fra Vadsø skal ha reist ut av landet etter å ha bli radikalisert. Tidligere har to personer reist til Syria, og en 17-åring skal ha hatt til hensikt å sprenge en bombe i Oslo sentrum. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

En afrikansk mann i 20-årene skal ha reist fra Vadsø – uten å bli sett eller hørt fra igjen – etter å ha blitt radikalisert.

DEL

I slutten av november 2014 ble det kjent at to fra Vadsø, opprinnelig fra Kaukasus, hadde dratt til Syria for å kjempe med den Islamske Stat (IS). NRK meldte om saken først den gangen.

Etter det iFinnmark erfarer, skal en tredje person har reist fra Vadsø etter å ha blitt radikalisert. Mannen, som er i begynnelsen av 20-årene, kommer fra et afrikansk land, og skal ha kommet til landet som enslig mindreårig.

Mannen i 20-årene skal ha vært på myndighetenes radar, men myndighetene har ikke oversikt over hvilket land han oppholder seg i nå. Mannen skal ha reist fra Vadsø i tidsrommet høsten 2016 til og med vinteren 2017. Ifølge en av iFinnmarks kilder skal han ha kuttet kontakten med miljøet sitt i Vadsø i februar i år.

Det har ikke lyktes iFinnmark å komme i kontakt med vedkommende, ettersom telefonnummeret han har vært tilknyttet ikke lenger er i bruk.

LES OGSÅ: Fatima etter TV-dokumentaren om sønnen som reiste til Syria for å kjempe med IS: – Jeg har fått mange støttemeldinger

Tilknytning til 17-åring

Mannen skal ha hatt en tilknytning til den bombetiltalte 17-åringen fra Vadsø, ifølge en av iFinnmarks kilder.

Ifølge Inger Unstad, leder i Vadsø atletklubb, skal den afrikanske mannen ha vært en del av miljøet rundt atletklubben – men skal ikke ha vært aktiv bryter.

– Han var hos oss i et halvt år. Vi har etterlyst ham, og har ikke fått svar, sier Unstad.

Hun beskriver gutten som en hyggelig og varm gutt.

Ikke overrasket

– Er du overrasket over at det dukker opp flere som har reist etter å ha blitt radikalisert?

– Nei. Når man ikke greier å fange opp nummer én, nummer to og nummer tre, er det noe riv ruskende galt med systemet, svarer hun.

Fredag skal Unstad vitne for Statsadvokaten i saken mot den bombetiltalte 17-åringen. Han skal ha hatt til hensikt å sprenge en hjemmelaget, bombelignende gjenstand på Grønland i Oslo.

17-åringen, som er russisk statsborger, kom i likhet med de to første mennene som dro til Syria, til Vadsø i lag med familiene sine.

LES OGSÅ: PST fant bilde av tiltalt 17-åring der han poserer med våpen

Holder kontakt

Enhetsleder for kvalifisering, velferd og inkludering (KVI) i Vadsø kommune, Tone Persen, kan ikke uttale seg om enkeltsaker. Hun forteller at kommunen forsøker å ha dialog med enslige mindreårige – også etter at de har blitt voksne.

– Når de flytter fra kommunen, fordi de ønsker å utdanne seg andre steder, eller vil flytte andre steder av andre grunner, holder vi kontakt med dem så lenge som de ønsker selv, sier hun.

Persen forteller at enten tar de kontakt selv, eller så kontakter kommunen dem.

– Vi ringer, sender mail, eller drar på besøk. Men om noen ikke vil ha kontakt, kan vi ikke tvinge oss på dem etter at de har fylt 18, sier hun.

20-talls drepte

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil ikke uttale seg om denne konkrete saken, men ifølge Martin Bernsen, seniorrådgiver i PST, skal rundt 100 personer fra Norge ha reist til Syria for å tilslutte seg en terrororganisasjon.

– Det er i hvert fall et 20-talls personer som vi regner som døde eller drept, rundt 40 har returnert og rundt 40 er der fortsatt, forteller Bernsen.

PST vil ikke opplyse spesifikke tall for fylker eller kommuner. Reisevirksomheten har imidlertid gått ned fra og med 2016, ifølge Bernsen.

– En grunn er at IS har vært på vikende front i forhold til motstandere. En annen grunn er at det har blitt vanskeligere å komme seg over grensen, svarer Bernsen.

En tredje grunn kan ifølge PST-seniorrådgiveren, være at det etter hvert har blitt en del dommer i forbindelse med reising til Syria, samt at PST har saker under etterforskning. Det kan ha hatt en avskrekkende effekt.

Rekruttering

– Hvordan foregår rekrutteringen til terrororganisasjonene?

– Et perspektiv er at det har vært konkrete personer som har radikalisert andre, hjulpet de ut av landet og tilrettelagt for å reise til Syria. Men det er også eksempler på personer uten tilknytninger til slike miljøer som har reist, forteller Bernsen.

Bernsen i PST understreker at selv om noen reiser rundt og predikerer et budskap, er ikke dét uten videre ulovlig.

– Det som er straffbart er å rekruttere til terrororganisasjoner. Det går en grense mellom å predikere fundamentalistisk religiøs overbevisning og det å rekruttere til terror, sier han.

Ødeleggende å bli sendt bort

Inger Unstad i Vadsø atletklubb mener Vadsø kommune tar seg for dårlig av skolesvake ungdommer med innvandrerbakgrunn, som kommer til landet.

– Skolesvake enslige mindreårige blir sendt ut av byen når de begynner på videregående, ettersom de ikke kommer inn på skolen her i Vadsø, sier hun.

Unstad mener det er ødeleggende å bli sendt bort fra det miljøet de allerede har opparbeidet seg i Vadsø, og at kommunen bør gjøre mer for at de svakeste får forbli i byen.

Følger opp

Kommunalsjef for kvalifisering, velferd og inkludering (KVI) i Vadsø kommune, Grethe Pleym, forteller at selv om enslige mindreårige flytter ut av byen for å ta sin utdanning, tar kommunen sitt ansvar.

– Vi følger opp de enslige mindreårige som bor i andre kommuner. De får individuell oppfølging, sier hun.

Pleym forklarer at Vadsø videregående skole ikke kan tilby alle studieretninger, og at selv om en enslige mindreårig ikke skulle komme inn på førstevalget, konkurrerer de på lik linje med alle andre. Dermed må noen enslige mindreårige flytte – enten for å studere det de har lyst til, eller for å gå på det som kan være andre- eller tredjevalget.

FORBEDRINGSPOTENSIAL: Kommunalsjef i KVI i Vadsø, Grethe Pleym forteller at kommunen bestandig har et forbedringspotensial. På nyåret vil et prosjekt mot radikalisering starte.

FORBEDRINGSPOTENSIAL: Kommunalsjef i KVI i Vadsø, Grethe Pleym forteller at kommunen bestandig har et forbedringspotensial. På nyåret vil et prosjekt mot radikalisering starte. Foto:

Radikaliseringsprosjekt

Fredag kan kommunalsjef Pleym fortelle at kommunen har sendt ut jobbtilbud til stillingen som prosjektleder for et prosjekt som skal ta for seg radikalisering i kommunen. Prosjektet vil være i gang på begynnelsen av nyåret i 2018.

– Vi har hele tiden et forbedringspotensial. Det er det som er vår innretning, sier hun.

På spørsmål om hva hun tenker om at fire ungdommer skal ha blitt radikalisert i Vadsø de siste tre årene, svarer Pleym:

– Vi har bosatt veldig mange flyktninger i mange år. Om det er tilfeldig eller ikke, har noen av dem blitt radikalisert. Det er ungdommer som har vært bosatt i Vadsø, og det er en trist sak uansett. Vi gjør det vi kan for å forhindre radikalisering, svarer kommunalsjefen, og fortsetter:

– Men det er klart at noen ting er utenfor vår kontroll. Vi gjør en del ting for å fange opp og forebygge radikalisering. Men dette har skjedd, og det er beklagelig. Nå gjør vi det vi kan for å unngå nye tilfeller, men det er ikke alt som er på vår radar, sier hun.

Prosentvis lav andel

Pleym forteller at kommunen samarbeider godt med politiet, og at de gjør det de kan for å fange opp nye trender.

– Noen av disse ungdommene kommer fra familier, og der er det ikke alle vi er i berøring med. Dermed er det viktig generelt, for hele kommunen og de kommunale tjenestene, at det er fokus på dette i arbeidet, sier hun.

Og selv om det nå er kjent at fire personer fra Vadsø skal ha blitt radikalisert, mener Pleym at det fortsatt er en prosentvis lav andel av de bosatte innvandrerne i Vadsø.

– Vi gjør det vi kan for å forhindre, men vi har bosatt et par tusen mennesker gjennom 20 år. Vi ønsker at ingen skal bli radikalisert, men vi må se det opp mot antallet vi har bosatt.

I Vadsø er 18 prosent av befolkningen innvandrere ifølge tall fra SSB (imdi.no). Det tilsvarer 1107 av 6154 innbyggere. 79 personer er norskfødte med innvandrerforeldre.

Artikkeltags