Kjære Vadsø skiklubb

Arkivfoto: Gard L. Michalsen

Arkivfoto: Gard L. Michalsen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Så deilige skiløyper vi har på fjellet, med utsikt over vakre Varangerfjorden. Vi er dypt takknemlige for at frivillige i Vadsø skiklubb kjører løyper i denne fantastiske naturen vi har her i byen vår.

DEL

LeserbrevDet er en opplevelse som vanskelig kan beskrives med ord. Åpen himmel med lys i all verdens farger. Et goldt og særpreget høyfjellsterreng. En påtrengende opplevelse av villmark. Naturens sanseinntrykk, lyder, lys, lukter, det vi kan ta og kjenne på! Alt dette like ved byen, like ved husene der menneskene bor.

Årets første tur til skihytta i går. Endelig! Vi er ikke alene: Gående til skistadion finner vi parkeringsplassen proppe full. Opp Fossen, inn på fjellet, forbi Finngubben og Finnkjerringa og videre mot Silstadhaugen og «krysset». Heia! heter det når vi møter hverandre her i Vadsø. Snart skihytta, saft og svele. For et eventyr!

Der! Stoppe, lytte. Den første vi ser er ivrig, nærmest våryr og fresende. Hu hei, hvor det går mellom bjørkene øst av Tomaselvdalen.

Så skihytta. Se det vakre landskapet. Der nede, flere nå – en, to, tre, fire i flokk! Og en til, motsatt vei! Sneskutrene vrimler frem og tilbake i sitt nye trekkmønster. De stanser og tar en strekk i dette vakre landskapet. Dette har vi jammen ikke sett her før.

På vei tilbake, over terrenget en jevn dur av støy. Vi kjenner lukt av motor og eksos som et drag i lufta. Tenk det!

Vi har virkelig sett fram til vinterukene som nå ligger foran oss. Å være vertskap på skihytta, sitte på verandaen, kjenne sola varme. Våkne til gnistrende vinter, like innunder nasjonalparken. Å gå utafor skihyttedøra for å lytte, snuse og se, kjenne på stillheten og naturens lyder.

Det var verre enn fryktet. Den umiddelbare naturopplevelsen er forstyrret og ødelagt av skuterfolkets blindhet for natur uten motorferdsel.

Vi fylles med tristhet og uro. Hvor skal vi gå i morgen? Det blir ikke skihytta. Dette var ikke noen god opplevelse. Det var ikke dette vi kom for.

Vi beklager, Vadsø skiklubb. Det er dessverre ikke lenger aktuelt å være vertskap på skihytta for oss, og vi fristes ikke til å komme på besøk. Veien til ”345” er også «blokkert». Vi får tråkke oss andre løyper og mål.

Det er ikke alle i Vadsø som har det som oss. Selvsagt ikke. Kanskje har vi likevel rett, vi som gjerne skulle sett at dette ganske lille området nord for byen fikk være i fred. Den tause og vankelmodige majoriteten har sviktet oss, til fordel for de få som ikke vil forstå og respektere verken oss eller naturen. La oss håpe det er verdt det. De er sikkert stolte nå. Verst for oss.

Dette var dessverre en trist skihilsen fra kjøkkenbordet på en søndag i februar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags