Gå til sidens hovedinnhold

Utmarka kan gi 500 flere arbeidsplasser

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi vil ha 500 nye arbeidsplasser i utmarka i Finnmark. Gjerne like mange i resten av nord. Ja, det er mulig. Man må bare gjøre det.

Forrige uke var undertegnede på FeFo sin Nanne/Styrk-konferanse, hvor mitt budskap var klart: det er mulig å skape mange arbeidsplasser i utmarka. Dagen etter fortalteAlaska Native Medical Center om hvordan lokale råvarer blei til sykehusmat. For mange var det inspirerende å høre om hvordan de hadde sikret forsyningslinjer og ivaretatt mattrygghet for at pasientene til slutt skulle få elgkjøtt, reinkjøtt, laks og bær.

For meg som jobber med utmarksnæring var det en bekreftelse på at vi fortsatt kan tenke nytt for å utnytte utmarka, men også en forsterka tro på at Nordkalottfolket sin visjon om 500 nye naturarbeidsplasser er et riktig mål å strekke seg etter, spesielt innafor tre områder:

  • 10 nye kyst- og fjellstuer i Finnmark kan gi 50 arbeidsplasser inkludert ringvirkninger.
  • Salg av mat- og håndverksprodukter fra utmarka kan gi 150 arbeidsplasser.
  • 200 nye reiselivsrelaterte arbeidsplasser knyttet fiske, jakt, hunder og reindrift.

Infrastruktur og riktige rammebetingelser gir arbeidsplasser

Kyst- og fjellstueneskal vi sikre bygget og finansiert etter en modell forankret i fjellstuene til Metsähallitus (finske Statskog), reindriftsforvaltningen og foreningseide fjellstuer sør i landet. Disse kan være offentlig eid på femårskontrakter, med mulighet for forlengelse. Dette vil gi mange arbeidsplasser på fjellstuene, i tillegg til lokale ringvirkninger for service og handel lokalt.

Samtidig legges det opp til et nettverk av løyper mellom fjellstuene. Fotturer, sykkelturer, reinraid, hundekjøring og scooterturer fra kyst til innland i alle retninger, gir fantastiske turmuligheter for utvikling i reiselivet, men ikke minst for lokalbefolkningen. Dette vil skape bolyst og øke livskvaliteten betraktelig i nord.

Bærekraft er mer enn sunn økonomi – at tiltakene bedrer livskvalitet og bolyst for lokalbefolkningen er minst like viktig og gir sosial bærekraft. Med et bedre løypenett og nettverk av fjellstuer, har vi de beste forutsetninger for å utvikle en bærekraftig turisme. Se for deg løypenett mellom fjellstuene, fra kyst til innland – med avstikkere til lavvoleirer som hundekjørere, scooterguider og reindriftsutøvere har satt opp. Dette kan gi grobunn for naturarbeidsplasser, og viser den store verdien utmarka faktisk utgjør.

Økt lokal matproduksjon skal vi legge til rette for gjennom etablering av 3 til 5 mottaksanlegg for innlandsfisk, bær og urter. Og så skal et institutt for utmarksnæringer lik Duodjiinstituhta etableres for å sikre kompetanse for sløyelinje, produksjonslinje og lagring. Her vil fiskere og sankere kunne benytte moderne lokaler til videreforedling, i stedet for at hver enkelt på investere voldsomme summer i anlegg som brukes i sesongen. Her får man opplæring i det man ikke kan, bistand til pakking, etikettering og komplisert lovverk.

Lokal mat og natur gir bolyst og arbeidsplasser

Finnmark alene har 60.000 fiskevann og endeløse bærområder som kan gi mer lokal mat og flere arbeidsplasser. Tidligere estimat viser at det står bær og råtner på rot for minimum 30–40 millioner i førstehåndsverdi i Troms og Finnmark. Dette tallet bør kunne dobles med videreforedling. Både Nordland og Troms har samme potensial for næring og arbeidsplasser i utmarka.

Som alt annet trenger vi et mest mulig forutsigbart marked. Det hviler et spesielt ansvar på Helse nord, Forsvaret og kommunale institusjoner å kjøpe så mye lokal mat som mulig, 20 % lokalmat kan være et fornuftig mål.

Ringvirkningene vil bli store La oss ta et eksempel fra Garnisonen i Porsanger (GP): Forsvaret oppgir på egen nettside at GP skal ha 800 soldater innen 2025. Seks dager i måneden med lokal mat x 800 soldater = 4800 måltidsdager per måned = 14 400 måltider (frokost, lunsj og middag) per måned x 12 måneder gir totalt 172 800 måltider per år. Med snittpris på 35 kroner per måltid, er dette et potensial for over 6 millioner kroneri omsetning av lokalmat bare i Porsanger.

Føyer man til de tusenvis av måltider som serveres av forsvaret i indre Troms, Sørvaranger, UNN i Tromsø og alle de lokale sykehusene i tillegg til alle sykehjem, gir det enorme verdier i lokal mat og bær som i dag råtner på rot.

Verdiene kan brekkes ned i flere eksempler. Tre måltider innlandsfisk på GP per måned gir ca. 7,2 tonn innlandsfisk i året. 100 gram multer/blåbær til dessert tre dager gir 2, 9 tonn ville bærper år. Bare ei spiseskje med tyttebær til middagen tre ganger i måneden gir alene 432 kg tyttebærsyltetøy per år, sanket og foredlet lokalt.

Økt omsetting av lokalmat kan gi store ringvirkninger i fylket. Vi må skape entusiasme rundt å kjøpe lokalprodusert mat. Hvis 50 000 og finnmarkinger og 100 000 tromsfolk spiser et halvt kilo lokalt syltetøy i året, gir det alene 75 tonn lokalt syltetøy. Slikt blir det arbeidsplasser og næring av.

Gjør det enklere å drive næring i utmarka

Naturen i Finnmark kan definitivt gi mange flere arbeidsplasser, men da trenger vi samarbeid. Får vi velgernes tillit, vil vi umiddelbart inngå samtaler og samarbeid med FeFo og fylkestinget for å realisere vår politikk. For Sametinget har ikke kraft til å ta dette alene. Men går vi sammen, er det vinn-vinn for alle: flere arbeidsplasser, mer bolyst, og stor sjanse for viktig sysselsetting i distriktene.

Vi må også lytte til utmarksutøverne for hvordan vi best kan tilrettelegge for at de kan starte opp og drive næring. Nordkalottfolket mener at Sametinget og fylkestinget sammen må kjempe for å endremotorferdselloven slik at næring og bruk av utmarka blir enklere for oss alle.

Tilbake får man ikke bare enklere kår for dem som vil skape arbeidsplasser i distriktet rundt om i både Finnmark og Troms, men også bolyst og økt utøvelse av naturnær kultur. Det som gjør oss til finnmerkinga og som kan gi flere jobber og vekst. Og det som gjør at alle vi i nord, fortsatt vil bo og leve våre nordlige liv. Nordkalottfolket vil ha mer næringsutvikling og flere arbeidsplasser i nord.

Vi trengs på Sametinget som motkraft når NSR vil ha mest mulig vern og har greid å få både Sp og etterhvert Ap til å ligne dem sjøl.

Kommentarer til denne saken