Fakkeltog og debattinnlegg i ulike medier: Det mangler ikke på engasjement når det gjelder de planlagte og varslede kutt i utdanningstilbud i Finnmark. Dette skjer i et område av landet hvor det har vært nasjonal, regional og lokal bekymring for at ungdom topper frafalls-statistikker, og har langt svakere gjennomføringsgrad av videregående opplæring enn de som vokser opp andre steder i vårt land. Samtidig vet vi at lokalisering og tilgjengelighet av utdanningstilbud er av avgjørende betydning for gjennomføring av videregående utdanning. Nå planlegges altså ytterligere kutt i det videregående tilbudet her i denne delen av landet!

Det at ungdom i Finnmark har hatt landets høyeste andel frafall blant elever i videregående skoler, har preget både politikkutforming, utdanningsetat og forskning i årtier. Den sterke oppmerksomheten mot frafall fra videregående skole opp gjennom tidene kan leses både med referanse til kostnader på individnivå og på samfunnsnivå. Dette handler blant annet om nødvendigheten av kvalifisert arbeidskraft for vekst og utvikling for den enkelte, for steder, for regioner og for nasjoner. Formell utdanning har blitt stadig viktigere i dagens kunnskapssamfunn; for den enkelte som en buffer mot å bli arbeidsledig, på samfunnsnivå hvor befolkningens utdanningsnivå og elevers skoleprestasjoner representerer viktige forutsetninger for å nå opp i internasjonal, så vel som i nasjonal og regional konkurranse. Formell utdanning blir i større og større grad en universell målestokk for kvalitet, utviklingspotensial og konkurransefortrinn på et stadig mer globalisert marked.

Geografi og utdanningsmuligheter

Nina Merete Stene, HTV Skolens landsforbund Finnmark, skriver i Finnmark Dagblad 13.12 at ungdom i Finnmark pr. nå har tilgang på én videregående skole pr. 50 km og mulighet til å velge 6,36 studieretninger. Til sammenligning har unge i Oslo og Viken tilgang til mellom 66-68 skoler pr. 50 km og tilgang til 16 studieretninger. Forskere ved Senter for økonomisk forskning ved NTNU har vist at nærhet til utdanningsprogram har en positiv effekt på sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Og videre, at nærhet til skoler betyr noe bare i den grad det gir geografisk nærhet til mange unike utdanningsprogram. Dette kan også dokumenteres gjennom et prosjekt jeg har gjennomført sammen med kollega Unn-Doris Bæck «Prosjekt frafall».

Forskning har vist at det å få oppfylt sitt førstevalg med hensyn til utdanningsprogram har betydning for fullføring av videregående utdanning. For elever som bor på steder med få valgmuligheter kan det realistiske «førstevalget», altså et førstevalg som er formet av utdanningstilbudet på stedet, være utdanningsprogrammer som de strengt tatt ikke er så interesserte i. Siden alternativene er begrenset er valgene er allerede gjort for elevene, og effekten kan bli at elever tar fatt på utdanningsprogram som de i utgangspunktet mangler motivasjon for. Forskning har også vist at å flytte hjemmefra veldig tidlig for å kunne ta det utdanningsprogrammet en helst vil, eller å pendle lange distanser for å få oppfylt sitt primære ønske, kan være med på å øke sannsynligheten for avbrudd i skolegangen.

En begrensning i tilgangen til ulike utdanningsprogram slik de foreslåtte kutt legger opp til vil selvsagt ha direkte konsekvenser for elevers utdanningsatferd. Et av fylkesnivåets, og fylkeskommunens oppgaver, er å utarbeide en helhetlig plan og strategi med hensyn til utdanningstilbud. Dette innebærer beslutninger om organisering av utdanningsprogram og skolestruktur. Gjennom slike beslutninger kan fylkesnivået legge restriksjoner på elevers valgmuligheter eller påvirke elevers karrierebeslutninger og muligheter, der de finner det nødvendig, for eksempel gjennom å lede elever mot utdanningsløp hvor det regionale arbeidsmarkedet har særlige behov.

De endringer i utdanningssektoren som er varslet i denne omgang handler i mindre grad om å imøtekomme regionens behov, men er motivert av økonomiske kostnadskutt. Hvor nødvendige disse enn måtte være, så er det viktig å gå gjennom de utallige rapporter om tiltak for å redusere frafall fra videregående utdanning i Finnmark. Dersom kutt vil redusere geografisk nærhet til utdanningsprogrammer kan dette bidra til at flere unge avslutter videregående skole uten formell kompetanse, og at de dermed stiller bakerst i køen på nasjonale så vel som regionale arbeidsmarkeder.

Det er dokumentert betydelige kostnader ved elever som ikke fullfører videregående skole, det har vært operert med tall om at hver elev som dropper ut av videregående skole uten å fullføre koster samfunnet nærmere en million kroner (tall fra Ipsos MMI). Med et slikt bakteppe, fremstår de foreslåtte kutt som kortsiktig, også i økonomisk forstand. Her legges det opp til økonomiske kutt og innsparinger nettopp der det er mest fornuftig å investere, nemlig i barn og unge, i framtidas arbeidskraft.

De spørsmål, problemstillinger og debattinnlegg som reises i kjølvannet av de mulige forslag om kutt, må handle om langt mer enn å løse økonomiske problemer på kort sikt. Her trengs nasjonal støtte og nasjonalt løft! Dette handler ikke om at ungdom i Finnmark skal være de som i første rekke må bære kostnadene for den økonomiske situasjonen, det handler også om nasjonal satsing for å tilrettelegge for de regionale ulikheter som skyldes lokalisering av skoletilbud.