Gå til sidens hovedinnhold

Ungdommen gjør sin plikt og hevder sin selvfølgelige rett i Repparfjord!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Unge mennesker, som ikke engang var gamle nok til å velge politikere som tok beslutningen om gruvedeponiet, velger nå å protestere fysisk og endog til lenke seg fast i anleggsmaskiner for å stoppe arbeidet med kobbergruven. Nettroll, ofte i voksen alder, utdannet på livets harde skole, kryper ut av de små hulene der de vanligvis gjemmer seg. Engasjerte og oppegående ungdommer hånes som navere, miljøhysterikere og det som verre er. Kom dere i jobb, skriver mange. Gjennom Altaposten i dag minner Sylvi Listhaug ungdommene på at skolen nå har startet. Ungdommene er jo for pokker i jobb. De jobber for sin framtid og miljøet de skal leve i og av. De er villig til å stå løpet ut, eller i hvert fall fram til politiet bøtelegger eller burer dem inne.

Grunnlovens § 112 sier at enhver generasjon plikter å overlevere samfunnet i bedre tilstand en da man overtok det selv. Bedre tilstand i lovens bokstav betyr mer enn at vi eller noen skal bli enda rikere. Nåværende myndigheter har misforstått.

Naturen er evig, den endrer seg, men linjene er lange og veldig mye lengre enn et menneskeliv. Menneskeheten tar stor plass og det blir stadig flere som skal dele begrensede ressurser. Det moderne mennesket har de siste 150 årene påvirket og framskyndet den naturlige evolusjonen ved vår ødeleggelse og okkupasjon av natur. Arter blir utryddet over en lav sko. Vi har satt oss selv i en situasjon der det har blitt en overlevelsesstrategi for menneskeheten å stadig forbruke mer natur, nå i lys av det grønne skiftet. Vi tror vi kan ordne opp i biologi med teknologi.

Repparfjorden har hatt gruvedrift tidligere, etter det brukte fjorden lang tid i respirator. Med bakgrunn i den erfaringen, hvordan kan man tro at en ny og betydelig oppskalert virksomhet ikke har store og varige negative konsekvenser? Den planlagte massedeponeringen betyr at fjorden skal fylles opp med 40 millioner tonn gruveslam som inneholder metaller og stoffer som absolutt ikke har noe å gjøre i en fjord. Bedriftsøkonomisk hevdes det at det er for kostbart å deponere avfallet trygt andre steder og at man heller ikke har noe teknisk sikker løsning for å bygge et så omfattende depot. Norge fortsetter derfor, sammen med Papau New Guinea og Tyrkia, å dumpe gruveslam i fjordene. Andre sivilisasjoner har naturligvis forbudt denne praksisen.

Miljødirektoratet leverte en rapport som var mot den åpne driftsformen i Repparfjord, med negative miljøforhold og -konsekvenser som argument for å si nei. Da, og sikkert også før, startet lobbyløpet mot politikerne. Kort tid etterpå hadde Direktoratet snudd og mente utslippene ikke var så ille likevel. Politikere vant over fagfolkene. Makta rår, og tillatelse til dumping ble gitt.

Havforskningsinstituttet mener fremdeles at konsekvensene av deponeringen er for store for livet i fjorden, ære være dem for det. Direktør Sissel Rogne fikk nylig ikke fornyet sin stilling på åremål som leder av instituttet. Miljømyndighetene må kunne være miljømyndighet, ikke politikeres lydige pudler.

Norske myndigheter heier i mange sammenhenger på sivil ulydighet som demokratisk virkemiddel når det gjøres opprør mot maktkonsentrasjon og maktutøvelse i land de ikke liker. Det samme må gjelde her hjemme. Ungdommen har rett og plikt å si ifra når uretten rammer dem. Det er uhørt å true disse med politi, bøter og fengsel. Erna, næringskomiteen, jeg og mange flere er garantert i tre-pennalet når de ikke-reversible konsekvensene av gruvedumpingen blir synlige. I beslutninger med så omfattende konsekvens for naturens lange linjer burde godt voksne ikke engang få lov til å beslutte. Derfor bør vi heie på de modige som nå står opp for noe som er viktig for dem og som de virkelig tror på.

Organisasjonen jeg er styreleder for, Reddvillaksen, er beredt til å støtte aksjonen ytterligere innenfor våre begrensede økonomiske rammer. Vi er allerede forhørt av etterretningsseksjonen hos politiet i Finnmark fordi vi sponset mat og drikke i leiren med beskjedne 50.000 kroner. Vi stiller gjerne i flere avhør.

Vi gjør ikke dette fordi vi kun er opptatt av den fantastiske villaksen i Repparfjordelva. Vi er, som alle andre, opptatt av langsiktig næringsutvikling som gir arbeidsplasser og gjør at Norge forblir et godt land å leve i, også etter fossilalderen. Men arbeidsplasser må ikke skapes med bakgrunn i at de er levedyktige kun fordi man slipper å ta den økonomiske konsekvensen av forurensning og miljøødeleggelse. Derfor håper vi at edruelige politikere er i stand til å lytte til neste generasjon og trekke tilbake utslippstillatelsene til gruven, eller kreve en sikrere måte å deponere på. Den valgte løsningen kommer bare til å berike noen få, med fjordmiljøet som salderingspost. Kobber kommer til å stige i verdi og forsvinner ikke, så det haster vel egentlig ikke veldig mye å komme i gang.

Husk at de som på 80 tallet lenket seg i Stilla i Alta, ble kalt datidens terrorister. Tropper fra politiet ble sendt inn for å fjerne demonstrantene. I nyere tid benevnes de samme demonstrantene som datidens miljøhelter. Gro Harlem Brundtland som var miljøminister på den tiden, hevder at beslutningen hun angrer aller mest på i livet var et ja til å rasere Altaelva. Dagens politikere kan unngå å måtte angre på en tilsvarende beslutning! La Repparfjorden leve!

Kommentarer til denne saken