Gå til sidens hovedinnhold

Ulike meninger må aksepteres i same-saker

Uenighet er ikke det samme som mangel på respekt for det samiske.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som styreleder i FeFo det neste året, ser jeg det som svært beklagelig å måtte starte året med en diskusjon om hvilke styremedlemmer som arbeider for og imot det samiske. Vi må jobbe mot det mål å styre FeFo til det beste for hele Finnmarks befolkning. Mitt håp er å få et styre som kan jobbe som ett kollegium til det beste for alle. Den debatten som nå går om styrets arbeid med sterke karakteristikker av enkeltmedlemmer, flittig referert i ulike medier, har tatt en form jeg på det sterkeste vil ta avstand fra.

Jeg er stolt over å få jobbe for en grunneier som FeFo. De som påtar seg denne oppgaven forplikter å sikre finnmarkingene den sterkeste retten til å bruke naturen, der et av mange tiltak er at vi har noen av Norges laveste jakt- og fiskepriser. Vi finnmarkinger eier det sjøl og bestemmer sjøl. Kommunene har en grunneier som er lojal mot deres arealplaner, og reindrifta er alltid høringspart og får hovedsakelig medhold når det dreier seg om endret bruk av utmark. Alt overskudd fra drifta blir i Finnmark. Under Statskog gikk pengene til Namsos.

Styret til FeFo er oppnevnt med tre representanter fra fylkestinget og tre fra sametinget. Representantene forplikter seg å jobbe for at FeFo og Finnmarksloven skal være til gode for alle innbyggere i Finnmark. Selvsagt kan vi se verden ulikt, men det er ikke fordi vi som er oppnevnt fra fylke vil motarbeide samiske interesser. Slike beskyldninger kan likevel komme både i og utenfor styrerommet, sist i Ságat 22. januar hvor ett av fylkets styremedlemmer kalles for «lite prosamisk» og «ikke har framstått som samenes venn».

Min påstand er at vi som er oppnevnt fra fylke ikke har motarbeidet samiske interesser, men forsøkt å ta hensyn til dem. Vi gjorde det i Nussir-saken, i spørsmålet om utvidelse for Elkem i Tana og om Karasjok-rapporten. Saker der vi gjerne beskyldes for å ikke ta samiske hensyn.

FeFos strategi

Hovedmålet i FeFo sin strategi sier at forvaltningen skal gi positive ringvirkninger og sikre et godt næringsgrunnlag. Det heter også at FeFo skal legge til rette for utvikling som skaper attraktive og levedyktige samfunn, herunder også samiske samfunn.

Da Nussir-saken kom skulle FeFo ta stilling til om dette kunne være bra for det samiske samfunn. Det var ingen enkel sak, men vi landet på at næringsvirksomhet er bra for et fraflyttingstrua sjøsamisk samfunn som Kvalsund. Finnmarkinger med sjøsamisk bakgrunn er de mest marginaliserte samene, og vi la til grunn at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til enighet om tilfredsstillende avbøtende tiltak, slik at det fortsatt skal være regningssvarende å drive med reindrift i området.

Samme gjaldt da Elkem Tana ville utvide sin kvartsittvirksomhet. Uten hjørnesteinsbedriften vil ikke den sjøsamiske bygda Austertana overleve. Dette måtte veies opp mot ulempene utvidelsen ville ha for reindriftsnæringen. Derfor falt vi på det minste utvidelsesalternativet, vi balanserte hensynet til reindrifta mot Austertanas behov for arbeidsplasser.

Karasjok-rapporten

Spørsmålet om innbyggerne skal eie grunnen i Karasjok mener vi handler om rettigheter på grunnlag av sedvane og alderstidsbruk, ikke samiske urfolksrettigheter. Urfolksretten er ivaretatt i Finnmarksloven. Vi stiller oss bak FeFo-direktøren om at eierskapet til Karasjok må avklares rettslig.

Ingen i Finnmark har noe annet minne enn at vi kan ferdes fritt og høste av naturen i Finnmark. Skal dette brytes, må avgjørelsen ha legitimitet. Bruk av taktisk dobbeltstemme i FeFo-styret eller knappe flertallsvedtak på fylke eller i sametinget, gir ikke det. Langt mindre når Finnmarkskommisjonen hadde et knapt flertall på anbefalingen om at karasjokingene skal eie grunnen sjøl.

Får kommisjonen medhold vil det ikke gagne samiske interesser. Grunnlaget for Finnmarksloven faller bort, og da forsvinner det samiske i loven. I dag er det lagt til grunn i loven at deler av grunnen eies av samene. Hva skjer når disse områdene tas ut av lovens forvaltning? Grunnlaget for Finnmarksloven slik den er i dag vil etter hvert falle bort og det politiske presset mot loven vil øke. Reindrifta risikerer å måtte forholde seg flere grunneiere som ikke er forpliktet av Finnmarksloven. I dag tar FeFo ukentlig hensyn til reindrifta. Det er vanskelig å se for seg at en annen grunneier skulle tatt samme hensyn i saker om scooterløyper, flytting av elgjakttida eller reduksjon av salg av jaktkort av hensyn til reindrifta, bl.a.

Den samiske tradisjonshøsteren

I flere styresaker har sametingets oppnevnte styremedlemmer beskrevet en type tradisjonshøster som langt på vei lever av det naturen gir, blant annet var dette samiske hensynet i argumentrekka da småviltjegere med hunder ble foreslått stengt ute fra Finnmark høsten 2019 på grunn av hundesykdom på deler av Østlandet. Myndighetene frarådet stans av jakta.

FeFo og NINA gjennomførte i fjor en spørreundersøkelse blant nesten 2000 småviltjegere i Finnmark. Resultatet fortalte at forskjellene mellom den norske og samiske jegeren var gjennomgående små. For begge var naturopplevelser og rekreasjon viktigere enn matauk.

Vi skal være vare for at det kan finnes enkelte som høster/lever lik tidligere tider, men det beste vi oftest kan gjøre er å ta utgangspunkt i det vi vet og det som gjelder per nå.

Samiske rettigheter ivaretas gjennom Finnmarksloven og opprettelsen av FeFo. Vi må være forsiktige med å se samisk kultur endimensjonalt og oppkonstruert, langt mindre dele ut merkelapper når noen har et annet syn. Det ligner mer et antidemokratisk sinnelag å ikke godta andre meninger enn ens egne.

Kommentarer til denne saken