Gå til sidens hovedinnhold

«Når nok en rapport slakter finnmarkingenes folkehelse, er det på tide å gjøre noe. La oss gå»

Artikkelen er over 3 år gammel

UKESLUTT Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Onsdag ettermiddag. Jeg er ute på en joggetur, og da jeg passerer parkeringsplassen utenfor Europris og Kiwi i Vadsø, er det noe som trekker blikket mitt mot høyre. Plutselig er det nemlig gule refleksvester som fyller plassene der bilene pleier å stå, nå er det allværsjakker og joggesko og disse gule vestene, så mange av dem, hva er det som skjer, tenker jeg, det tar litt tid før jeg kobler det jeg ser og det jeg har lest i media.

Tjukkasgjengen. Det er selvfølgelig Tjukkasgjengen som skal ut på tur. Da iFinnmark skrev om initiativet tidligere i april, kunne Torild Dolonen fortelle at hun kom over konseptet på Gran Canaria. Og konseptet, det er enkelt: Å gå fra tjukkas til kjekkas. «Vi er en gjeng som liker å være sosiale, men samtidig er i dårlig form. Vi fant ut at det siste kan vi faktisk gjøre noe med,» heter det på gruppas Facebook-side.

Derfor arrangeres det nå fellesturer hver eneste uke i Vadsø. Den første turen stilte 22 personer opp på, og siden har antallet holdt seg stabilt. Rekord ble det faktisk onsdag, da 24 personer og to hunder gikk fra nettopp parkeringsplassen utenfor Kiwi til Røde Kors-hytta og tilbake, en runde på sju kilometer.

Dette er intet mindre enn et fantastisk tiltak. Det er fantastisk for hver enkelt som velger å bli med på turen, og som med dét får en ekstra grunn til å tilbringe tid ute i frisk luft med joggesko på. Og det er fantastisk for oss som finnmarkinger.

Over år har vi visst at det står litt dårligere til med folkehelsen her øverst i nord enn i resten av landet, jevnt over scorer vi litt lavere enn gjennomsnittet på de fleste barometre. Dette bekreftes også i en ny rapport Finnmark fylkeskommune har utarbeidet: «Kunnskapsgrunnlag for folkehelse i Finnmark.» Her har de gått gjennom alle tilgjengelige data fra undersøkelser og registrere, og sett på situasjonen i Finnmark sammenlignet med de andre fylkene. Konklusjonene er på ingen måte overraskende, men like fullt viktige.

Ikke minst gjelder det punktet som går på helsetilstand, der fylkeskommunen sammenfatter dataene på denne måten: «Finnmark har et dårligere sykdomsbilde enn landet sett under ett. Befolkningen har høyere prevalens av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols, muskel- og skjelettplager og overvekt, et høyere sykefravær og dårligere tannhelse. Nye tilfeller av kreft er lavere i Finnmark enn i landet, med unntak av lungekreft. Flere av sykdommene og lidelsene som er overrepresentert i Finnmark, forklares gjerne med livsstil; overvekt, dårlig kosthold, lite aktivitet og røyking. I undersøkelser om selvopplevd helse, svarer finnmarkinger at de trener mindre, er oftere overvektig og røyker mer enn snittet i landet. Dette kan nok forklare mye av forskjellene vi finner i statistikken.»

LES OGSÅ: Fylkeskommunen: Ungdom flytter fra Finnmark, og færre barn fødes

Så er spørsmålet hva vi skal gjøre med dette. Det er et stort spørsmål, som har blitt stilt jevnlig gjennom mange år. Selv om svaret synes åpenbart (gå mer, røyk mindre, spis sunnere), så er folkehelse et mer sammensatt begrep, og vi må gå dypere til verks dersom vi skal få til et løft der hele befolkningen tar i samtidig.

Da er det gledelig at Finnmark fylkeskommune får 30 millioner kroner til folkehelsetiltak de neste seks årene. Dette skjer gjennom programmet «Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene», som KS og Helse- og omsorgsdepartementet har tatt initiativ til.

«Formålet med programmet er å bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og trivsel. Programmet skal rettes inn mot psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Barn og unge er en prioritert målgruppe. Det skal legges vekt på tiltak som styrer barn og ungdoms ressurser, bidrar til innenforskap gjennom deltakelse, mestring og trivsel i lokalsamfunnet,» heter det på Helsedirektoratets nettsider.

Ti av fylkets 19 kommuner har søkt om å få bli med, og Finnmark er én av fem fylkeskommuner som nå får midler til å gjennomføre prosjektet. Det er ingen tvil om at dette blir et viktig arbeid, som kan sikre god psykisk helse og livskvalitet fra tidlig alder.

Men det er heller ingen tvil om at dette er et langsiktig arbeid, og at det vil ta tid å se resultatene. Og mens vi venter, kan vi vel alle ta i et tak for vår egen helse?

Selv hørte jeg på en podkast da jeg var ute på onsdagens joggetur, det var et intervju med Erling Kagge i P2-programmet Salongen, og passende nok snakket han om gleden ved å gå da jeg passerte Tjukkasgjengen på parkeringsplassen utenfor Kiwi. Dette er han så opptatt av at han har skrevet en bok om temaet, den heter nettopp «Å gå – et skritt om gangen».

«Jeg har ikke tall på hvor mange turer jeg har gått. Jeg har gått korte turer, jeg har gått lange turer. Jeg har gått fra byer og inn til byer. Jeg har gått om natten og om dagen, fra kjærester og til venner. Jeg har gått i skoger og i fjell, over isdekte vidder og gjennom menneskeskapt villmark. Jeg har gått og kjedet meg, jeg har gått for å unngå uro. Jeg har gått i smerte, og jeg har gått i lykke. Men uansett hvor og hvorfor, har jeg gått og gått. Jeg har gått til verdens ende, bokstavelig talt,» skriver Erling Kagge i boka.

Går man, så gjør man en innsats for sin fysiske helse, det er en uomtvistelig sannhet. Derfor er det et klokt valg å gå til jobb i stedet for å ta bilen, å gå en kveldstur i stedet for å tilbringe alle timene i sofaen, å velge fjelltur framfor kafé lørdag formiddag. Men når man først får smaken på å gå (eller å sykle eller å jogge eller å gjøre noe annet ute i frisk luft), da skjønner man at det handler om mer enn den fysiske helsegevinsten. Det handler om friheten. Om å være alene med tankene. Om å tenke på alt og ingenting, om å la egne problemer og andres meninger passere.

Erling Kagge sier det på denne måten: «Å gå er en frisone. Familiens, kollegers og bekjentes meninger, forventninger og humør virker uviktige i 30 minutter eller noen timer. Jeg kan kjenne at jeg er sentrum i mitt eget liv, og like etter helt glemme meg selv.»

Så la oss gå, folkens. God helg!

Kommentarer til denne saken