Sinnet og fortvilelsen kan ikke gå ut over uskyldige personer

OPP TIL OSS: Det er opp til oss alle å bidra til at Vadsø er et godt sted å bo for alle, skriver redaktør Anniken Renslo Sandvik

OPP TIL OSS: Det er opp til oss alle å bidra til at Vadsø er et godt sted å bo for alle, skriver redaktør Anniken Renslo Sandvik Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDe siste dagene har jeg tenkt en del på hvordan jeg oppfører meg overfor personer jeg ikke nødvendigvis kjenner når jeg for eksempel møter dem på gata. Gjør jeg meg opptatt med telefonen eller lar blikket flakke alle andre steder enn mot den andre, liksom for å slippe å si hei og kanskje ende opp i en samtale jeg egentlig ikke har tid til? Eller ser jeg vedkommende i øynene, smiler og hilser, og ser hva det leder til?

Tankene har dukket opp etter den svarte uka vi snart har kommet oss gjennom. Selv var jeg på fjellet uten dekning i helga, og kom hjem igjen til en by i sjokk. Det gjør vondt at en av våre ungdom så brutalt har blitt fratatt livet. Og det gjør vondt at en annen ungdom er siktet i saken.

Hva som ligger bak handlingen og hva som egentlig skjedde den lørdagen, er det politiets jobb å finne ut av. Det er naturlig at de også bruker tid på de bekymringsmeldingene både politi og kommune skal ha fått om den siktede 17-åringen i forkant, og ser nærmere på hvordan han har blitt fulgt opp. Det er helt nødvendig at dette blir gjenstand for en kritisk gjennomgang.

Men mens vi venter på svar på alle de spørsmålene vi måtte ha, gjør vi lurt i å gå i oss selv. Det er tross alt vi som sitter med ansvaret for å sikre at Vadsø er et godt sted å bo.

iFinnmark har snakket med mange vadsøværinger den siste uka, og blant dem er Samir Quatto. Han er selv fra Palestina, men har bodd i Norge i mange år, han har drevet den internasjonale matbutikken En smak av verden i flere av dem. Og nå kan han fortelle at han har flere venner som ikke vil gå ut. «De vil ikke risikere å møte noen som snakker stygt til dem, eller kanskje gjør noe mot dem. De er redde,» forteller han. Er det sånn vi vil ha det?

LES OGSÅ: – Jeg har flere venner som nekter å gå ut i finværet. De vil ikke risikere å møte noen som snakker stygt til dem

Det åpenbare svaret må være nei. Det er ikke sånn vi vil ha det.

Derfor er det spesielt gledelig å se at politiet tar de anonyme trusselmeldingene på mobilapplikasjonen Jodel alvorlig. Dette er en kanal som lar brukere fra samme geografiske plassering utveksle meldinger anonymt, og i etterkant av drapet kom det sterke reaksjoner i dette forumet. Deriblant kom det en faktisk drapstrussel: «Noen flere som hiver seg med i kveld å drepe asylsøkere?» skrev én person.

LES OGSÅ: La ut hatmelding: «Noen flere som hiver seg med i kveld å dreper asylsøkere?»

Ikke greit, sier Unni Pedersen Stock, som er leder for Varanger politistasjonsdistrikt. Onsdag kunne hun fortelle at politiet har tatt kontakt med Jodel og begjært innsyn i avsenderinformasjonen knyttet til hatefulle ytringer i etterkant av drapet. «For politiet er det viktig at trusler og hatefulle ytringer på nett får konsekvenser i det virkelige liv. Innsatsen hjelper. Vi ser at «nettroll» som får besøk av politiet i form av en forebyggende patrulje, for eksempel, tar lærdom av det, og slutter å skrive den typen ting på nettet,» sier Pedersen Stock til iFinnmark.

LES OGSÅ: Politiet etterforsker Jodel-drapsmeldingen: – Kan ikke si det man vil uten konsekvenser

Trusler og hatefulle ytringer er forbudt ved norsk lov. Det gjelder også ytringer som kommer digitalt på internett. Samtidig ser vi at terskelen for å ytre seg hatefullt og rasistisk har blitt lav. Ved hjelp av internett har det blitt mye enklere å ytre seg offentlig, man trenger ikke vente på at lokalavisen skal lese gjennom leserinnlegget ditt, det holder å hamre ned det du tenker og trykke «enter» på tastaturet.

Det er klart at dette i utgangspunktet er en styrke for ytringsfriheten. Det er positivt at det er enkelt for alle å dele sine synspunkter i offentligheten, det er positivt at det har blitt enklere å si fra om urett og det er positivt at vi har fått enklere tilgang på det meningsmangfoldet som finnes der ute.

Men denne medaljen har en bakside, og det er opp til oss alle at det ikke er den som blir framtredende. Unni Pedersen Stock sier det godt: «Vi ønsker å jobbe for at Internett skal være et tryggere sted for folk flest. Vi vil være med på å skape et godt diskusjonsklima, med fokus på høflighet og folkeskikk. Vi ønsker at folk blir mindre opptatt av hvor grensa går før man ytrer noe straffbart, og heller konsentrerer seg om å føre en god debatt. Det tror vi kan komme alle til gode. Det er jo også slik at selv om en ytring kan være lovlig, så betyr det ikke at det er lurt å skrive det,» sier hun.

Heldigvis er det mange der ute som deler denne oppfatningen. Espen Dørmenen fra Vadsø var blant dem som reagerte offentlig på saken om Samir og vennene hans. Han la ut følgende post på den offentlige facebookgruppa Oppslagstavla i Vadsø onsdag formiddag: «Jeg legger merke til at mange har behov for å komme med rasistiske og stygge kommentarer på sosiale medier i forbindelse med den tragiske hendelsen i byen vår. Hva med å ta handleturen hos Coop Extra og Samir på En smak av verden, og på den måten vise at du tar avstand fra slike uttalelser?»

Dette handler ikke om at vi ikke reagerer på at en 18-åring har blitt drept og at familie og venner sitter igjen med et tap og en sorg det er vanskelig å forestille seg. Det er klart at vi er sinte og fortvilte over at noe sånt kan skje, og at noe sånt kan skje her hos oss. Men dette sinnet og fortvilelsen kan ikke, og skal ikke, gå ut over uskyldige personer.

Alt dette har altså ført til at jeg har tenkt på hvordan jeg selv opptrer i møte med personer jeg ikke kjenner på gata. Konklusjonen er at jeg har vært en god miks av både og, og som oftest avhengig av dagsform. Er jeg trøtt og sliten med behov for alenetid, viker jeg med blikket og forsøker å unngå andre, er jeg opplagt, hilser jeg og smiler.

Nå skal jeg gjøre mitt for at det er den sistnevnte versjonen av meg selv som får størst plass. Det er selvfølgelig underordnet hva slags hudfarge dem jeg møter har. Det koster tross alt så lite å si hei og by på et smil. Effekten det kan ha, er definitivt verdt det.

Artikkeltags