Det hjelper ikke å kalle Vadsø for hovedkontor dersom kompetansen likevel blir borte

ALARM: De ansatte i Troms og Finnmark har det ikke godt under sammenslåingen av fylkene.

ALARM: De ansatte i Troms og Finnmark har det ikke godt under sammenslåingen av fylkene. Foto:

«Denne sammenslåingen går på skinner,» skrev mediene for halvannet år siden om Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

DEL

Meninger«Jeg er glad og stolt over jobben som er gjort av våre ansatte. Jeg er stolt av at vi har lagt grunnlaget for at vi skal betjene kommunene enda bedre enn før. Fagmiljøene har blitt større og sårbarheten mindre. Vi kunne hente det beste ut av to organisasjoner, og legge det som ikke var så bra bak oss.»

Disse ordene tilhører fylkesmann Elisabeth Aspaker, og ble uttalt på åpningsdagen av det nye, sammenslåtte fylkesmannsembetet i Troms og Finnmark 4. januar i år. Hun la ikke skjul på at prosessen hadde vært krevende, men mente det var viktig å være løsningsorientert og finne fram til gode kompromisser.

Tre måneder inn i sammenslåingen er det mye som tyder på at det ikke bare er enkelt. Snarere tvert imot: En risikovurdering utført av Arbeidsmiljøutvalget hos Fylkesmannen slår kort og godt fast at «Fylkesmannen i Troms og Finnmark har ikke fått grønt lys til å fortsette som i dag.»

iFinnmark har fått innsyn i risikovurderingen, og det er nedslående lesing. Blant annet slås det fast at Fylkesmannen står i en reell fare for å miste dyktige medarbeidere. Det påpekes at det er merarbeid i alle ledd, og samtidig en lavere produksjon. Man opplever at informasjon som skulle vært delt med alle, ikke blir det og man ser behov for lederutvikling for å sikre et bedre arbeidsmiljø.

Utvalget som står bak rapporten, består av tre representanter fra arbeidstakerne og tre fra arbeidsgiver. Altså er det et sammensatt utvalg som har kommet fram til de røde lysene.

«Det er ikke eksakt vitenskap og man må nok gjøre grundigere undersøkelser for å se hvordan forholdene faktisk er. Nå er vi opptatt av at dette blir tatt på alvor av ledelsen og som AMU, skal vi være medspiller og følge opp arbeidsgiveren. Utfordringen har vært at det er to ulike embeter som skal slås sammen, med ulik kultur og organisering. Dette krever tid,» har hovedverneombud Gøril Einarson uttalt til iFinnmark.

Det burde ikke overraske noen. For selv om sammenslåingen av fylkesmannsembetet har gått mindre høylytt for seg enn den pågående sammenslåingen i fylkeskommunen, betyr ikke det at den har vært enklere.

La oss ta noen steg tilbake, først til 16. juni 2017. Da besluttet Kongen i statsråd å slå sammen de to fylkesmannsembetene til ett embete med delt lokalisering fra 1. januar 2019. Samtidig gikk det fram at hovedsete skulle være i Vadsø, og at antall ansatte i Vadsø skulle opprettholdes på samme nivå. Daværende kommunalminister Jan Tore Sanner presiserte at det var kontorsted for den øverste ledelsen de hadde tatt stilling til.

Han understreket at «lokalkunnskap om særskilte forhold i Finnmark og ivaretakelse av saker som krever lokal tilstedeværelse i Vadsø, ikke må svekkes ved en sammenslåing,» men påpekte også at embetet må få anledning til å fordele de ulike funksjonene slik at de er tilpasset lokale behov og forutsetninger.

«På grunn av de store avstandene, må det nye embetet ha nødvendig kapasitet og kompetanse i Tromsø for å sikre ivaretakelse av brukerne og samhandling med regional stat som i stor grad er lokalisert i Tromsø,» het det i pressemeldingen fra Kommunaldepartementet.

Men hva betyr egentlig det?

Fem måneder etter vedtaket, skrev avisa Nordlys at sammenslåingen av de to embetene gikk på skinner. Da var det ennå én fylkesmann i Troms og én i Finnmark, som sammen ledet arbeidet om å gjøre to organisasjoner til én.

«Stemninga er god, og alle er innstilt på at den nye organisasjonen skal løse oppgaver på best mulig måte for hele regionen. Men selvfølgelig er man også spent på hva man skal jobbe med framover,» uttalte Elisabeth Aspaker da.

Skjønt, helt på skinner gikk ikke denne sammenslåingen.

7. februar 2018 måtte de to fylkesmennene be Kommunaldepartementet om hjelp fordi de oppfattet resolusjonen fra juni 2017 forskjellig. Da var man i ferd med å bygge et nytt organisasjonskart, men var altså uenige om føringene fra regjeringen. Akkurat hva de var uenige om, holdt de to fylkesmennene tett til brystet, men det lekket likevel ut at det handlet om hvor den assisterende fylkesmannen skulle sitte. Mens fylkesmannen i Troms mente at kontorstedet måtte være i Tromsø, mente Finnmark at det ville være uforenlig med Vadsø som hovedkontor.

Med tanke på at Elisabeth Aspaker mer eller mindre kom rett fra samme regjering som kommunalminister Monica Mæland, var det ikke akkurat overraskende at hun fikk gehør for assisterende fylkesmann i Tromsø. Riktignok ble det bestemt at organisasjonen skal ha to assisterende fylkesmenn, én i Tromsø og én i Vadsø, men beslutningen førte til frykt for kompetansemiljøet i Vadsø.

– Vi er bekymret for at man i denne situasjonen legger til rette for at det skal bli lettere å flytte ressurser ut av kontoret i Vadsø og sentralisere dem i Tromsø. Vi føler det er stor usikkerhet rundt hva som kommer til å skje framover, og det skaper bekymring hos de ansatte, sa daværende talsperson for de tillitsvalgte, Tom Olav Stavseth, til iFinnmark den gangen.

Siden ble det klart at fire avdelinger hos den nye Fylkesmannen skal ledes fra Finnmark, mens tre ledes fra Troms. Hvordan dette fungerer i praksis, er det antakelig for tidlig å si noe om. Men én ting er sikkert, og det er at de røde lysene i risikorapporten må tas alvorlig.

Spesielt er det alvorlig at man frykter kompetanseflukt fra organisasjonen som fram til sammenslåingen har vært en attraktiv arbeidsplass for høyt utdannede jobbsøkere fra hele landet. Når man samtidig vet at samme frykt preger hverdagen i Finnmark fylkeskommune, er det grunn til å slå alarm på vegne av Vadsø.

Regjeringen har gjentatte ganger uttalt at Vadsø skal tas hensyn til i regionreformen, både i den nevnte resolusjonen om fylkesmannsembetet, og i forbindelse med oppgavefordeling i en ny storregion. Men hva hjelper det, dersom omorganiseringsprosessene er så tøffe at de fører til at dagens ansatte søker seg andre steder og arbeidsplassene blir mindre attraktive?

Her er det verdt å merke seg ordene til Henrik Seppola Larsen, som er tillitsvalgt i Finnmark fylkeskommune. Han og de andre tillitsvalgte ble svært overrasket da Troms og Finnmark Arbeiderparti i helga strøk formuleringen om at politisk og administrativ toppledelse og funksjoner skal deles likt mellom Vadsø og Tromsø.

«Attraktive arbeidsplasser er ofte de som skal jobbe rundt ledelsen, eller også i ledelsen, og sentraladministrasjonen i Vadsø oppleves som en attraktiv arbeidsplass i nasjonal målestokk i dag. Man må kunne vise til slike stillinger i Vadsø for å fortsette å få arbeidssøkere hit. Derfor er det viktig med en delt ledelse, så vi har spennende arbeidsoppgaver også her i området. Ellers får vi kompetanseflukt,» uttalte han til iFinnmark onsdag.

Det har han helt rett i. Det hjelper ikke å kalle Vadsø for hovedkontor, dersom den reelle ledelsen opererer fra Troms, og det hjelper ikke å si at man skal ivareta Vadsø i prosessen, dersom alle ansvarsfulle oppgaver legges andre steder.

I så måte er det betryggende at fellesnemndas Ulf Ballo i klartekst sier at de ikke vil lytte til vedtaket fra Ap i helga. Han sier tvert imot at for dem gjelder inngått avtale om at Tromsø og Vadsø skal ha fire fylkesråder hver, og operativ ledelse for alle funksjoner fordelt mellom byene.

Det gjenstår å se hvordan dette blir i praksis, akkurat som det gjenstår å se hva slags grep Fylkesmannen i Troms og Finnmark gjør for å få de røde lysene til å bli grønne. Men at det må tas grep, det kan det ikke være noen tvil om. Hvis ikke går det ikke bare ut over Vadsø, men hele tjenestetilbudet til innbyggerne i Troms og Finnmark. Det er tross alt oss kompetansemiljøet er til for.

Artikkeltags