Vadsø trenger en skikkelig gladnyhet – og den vil ikke komme gratis

NEGATIVE NYHETER: Den siste uka har bydd  på mange nyheter med negativt fortegn for Vadsø. Skal trenden snus, kreves det iherdig politisk innsats, mener sjefsredaktør Anniken Renslo Sandvik.

NEGATIVE NYHETER: Den siste uka har bydd på mange nyheter med negativt fortegn for Vadsø. Skal trenden snus, kreves det iherdig politisk innsats, mener sjefsredaktør Anniken Renslo Sandvik. Foto:

Nå er det Vadsø som skal opp til eksamen, skriver redaktør Anniken Renslo Sandvik.

DEL

MeningerDenne uka har stått i et dystert tegn for varangerregionen. Først kom nyheten om at Statens vegvesens omorganisering ikke slår positivt ut for Vadsø. Som en følge av regionreformen, skal veivesenet kort fortalt skilles i to. Ansvaret for fylkesveiene overføres til fylkeskommunene, mens resten skal deles inn i divisjoner på bekostning av dagens regionnivå.

I januar i år hadde vadsøpolitikerne besøk av Bjørg Anita Joki, som er avdelingsdirektør for Statens vegvesen i Finnmark. På dette møtet antydet hun at det kunne være lurt om Vadsø kommune kastet seg inn i lokaliseringsdebatten for disse divisjonsledelsene.

– Flere av stedene som i dag har regionkontor, er i full gang med å posisjonere seg for å bli hovedkontor for en av divisjonene. Ikke minst på Lillehammer jobbes det hardt fra politikere og fagforeninger. Det er ikke noe i veien for at Vadsø kan klare oppgaven med å være hovedkontor, sa Joki.

Men veidirektøren anbefaler at den nordligste divisjonen skal styres fra Tromsø. Vadsø nevnes i dokumentet, men da uten noen konkrete lovnader.

«Det er en mulighet for at flere landsdekkende oppgaver enn landsdekkende regnskap kan legges til Vadsø. Det skal gjennomføres en egen utredning for å avklare hvilke oppgaver dette kan være,» heter det her.

Samme dag kom de ferskeste befolkningstallene fra Statistisk sentralbyrå. Heller ikke disse var lys lesing, verken i Vadsø eller i store deler av resten av østfylket. Mens Tana og Sør-Varanger opplever en vekst på henholdsvis 10 og 8 innbyggere og Vardø står på stedet hvil, er det nedgang i de seks andre kommunene i Øst-Finnmark. For Vadsø ser det spesielt dystert ut, ettersom en nedgang i årets første tre måneder betyr at trenden fra i fjor fortsetter. Nå har kommunen 5867 innbyggere, et tall som ikke har vært lavere siden 1987. Da var det 5852 innbyggere ved årets slutt ifølge SSB.

På toppen av dette oppsummerte vadsørådmann Jens Betsi utviklingen i arbeidslivet i varangerregionen de siste 20 årene. Tall fra SSB som er tilgjengeliggjort på Kommuneprofilen, viser nemlig at arbeidsplassene har blitt færre i denne perioden. Han tar for seg kommunene Vardø, Vadsø, Nesseby, Båtsfjord og Berlevåg, og konstaterer at det her har blitt 700 færre jobber fra år 2000 til 2018. Samtidig har jobbene i Finnmark totalt økt med 3000.

Hva kommer så det av? En stor del av forklaringen ligger i fiskeindustrien. Et godt bilde på situasjonen som rådet tidlig på 2000-tallet, er Aarsæther-konkursen på Svartnes, selve flaggskipet i norsk fiskeindustri som måtte stenge etter kun ni måneders drift. 150 ansatte mistet jobben over natten, og arbeidsledigheten i kommunen var på 20 prosent. På samme vis har andre fiskeindustribedrifter langs hele kysten stengt dørene. Noen holder koken, men ny teknologi gjør at behovet for arbeidskraft ikke er det samme som før.

Altså må man finne på noe annet. Som rådmann Jens Betsi sier: Vi kan ikke forvente at det går over.

«Det er ingenting som går over av seg selv. Her må vi jobbe hardt for å framstå som attraktive for dem som ønsker å komme på besøk og de som ønsker å bosette seg her,» sier han.

Det var ikke annet enn hardt arbeid som gjorde at Vardø berget seg over kneika den gangen på 2000-tallet. I spissen for den jobben sto daværende ordfører Rolf Einar Mortensen, som brukte sitt nettverk for alt det var verdt.

– Jeg er ikke så glad i å skryte av meg selv, men en ting tror jeg at jeg er flink til, og det er det politiske spillet. Jeg liker det tullet der, sa Mortensen da han gjenfortalte kampen for tilværelsen foran en lydhør forsamling på Nordpol kro i 2013.

Ifølge ham er det kun to ting som kan redde en kommune på sammenbruddets rand: Å knytte forbindelser og å vise seg fram. Selv brukte Rolf Einar Mortensen vardøværing Karl-Eirik Schøtt-Pedersen som mellommann for å få et møte med Høyres Viktor Normann, som akkurat da hadde sagt han skulle være den mannen som fikk flest arbeidsplasser ut av Oslo. Resten er historie: Kontoret for voldsoffererstatning og Nav lønnsgaranti ble etablert i Vardø. Siden har kontoret for politiattester og sjøtrafikksentralen kommet til som statlige kontorer som sørger for jobb til folket i Norges østligste by.

Viktigheten av det politiske arbeidet for å skape aktivitet i distriktene, ser vi også i historien bak dagens suksess i Vadsø: Sykehusinnkjøp. Den ideen var det nåværende Varanger Kraft-direktør Terje Skansen som kom med tidlig på 2000-tallet da staten overtok sykehusene, men den ble ikke spesielt godt mottatt. Snarere tvert imot, mange var skeptiske til ideen om en felles innkjøpsservice for helseforetakene, og enda mer skeptiske til at en slik funksjon kunne legges til Vadsø.

Men lokalpolitikere, fylkespolitikere, stortingspolitikere fra Finnmark og lokalt næringsliv sto på for å realisere Skansens idé. Da daværende statsminister Jens Stoltenberg besøkte Vadsø i 2001, uttrykte han at ideen var god. To år seinere ble Helseforetakenes innkjøpsservice stiftet i Vadsø. Nå har bedriften blitt enda større og har fått navnet Sykehusinnkjøp med totalt 240 ansatte landet over. Men rundt 50 av dem sitter i Vadsø og håndterer divisjonen for nasjonale anskaffelser.

Det finnes flere lignende historier fra fylket vårt. For eksempel har avdøde gamvikordfører Roger Hansen fått en stor del av æren for helårsvei over Ifjord og på Nordkyn. Han brukte nettverket sitt, han kjempet, han ga seg ikke.

Jeg er ikke i tvil om at dagens vadsøordfører Hans-Jacob Bønå jobber hardt for å tale Vadsøs sak i sine nettverk som strekker seg godt inn i regjeringen. Men jeg har vanskelig for å forstå motviljen for å slutte seg til forslaget om å bygge opp Vadsø som en innkjøpshovedstad.

For noen år tilbake gikk tre næringsaktører sammen om å utarbeide en rapport om hvorvidt Vadsø kan bygge på den innkjøpskompetansen kommunen sitter på i dag.

«Vi mener det er et stort potensial for å videreutvikle Vadsøs posisjon som et fagmiljø for innkjøpskompetanse og bygge opp merkevaren Vadsø som Innkjøpshovedstad,» konkluderte de tre: Kristian Wengen i Tinkr, Harald Johnsen i Sykehusinnkjøp og Nikolaj Christensen i Finnut. Helt konkret mente de at det politiske Vadsø burde jobbe for å posisjonere seg når nye offentlige innkjøpsoppgaver skal samordnes.

Nå etterlyser nevnte Kristian Wengen handling, og har støtte i sitt eget Vadsø Ap. De mener det trengs politisk handling dersom dette kompetansemiljøet kommunen har å by på skal selges inn nasjonalt. Men det er ikke ordføreren enig i. Han mener tvert imot at det er de som kan og vil jobbe med innkjøp som sitter med dette ansvaret.

«Vadsø har svært tunge innkjøpsmiljøer med solid kompetanse som helt sikkert også søker nye markeder og nye muligheter slik næringslivet gjerne gjør. I mine møter med innkjøpsmiljøene hvor jeg spør hva det viktigste jeg kan gjøre for dem er, er gjerne svaret at jeg må gjøre hva jeg kan for å bedre flykommunikasjonene til og fra Vadsø,» sier Hans-Jacob Bønå.

Selv har jeg svært vanskelig for å se at det ene skulle utelukke det andre. Dersom det finnes aktører i næringslivet som vil ta initiativ for å sikre nye innkjøpsjobber, vil de neppe føle seg undergravd eller overkjørt dersom også politikerne framsnakker kompetansemiljøet i Vadsø. Dessuten må man ikke glemme at beslutningene om hvor statlige kontorer skal ligge, er politiske. Politikere lytter til politikere, og da gjelder det å være den som blir hørt.

Akkurat nå er det ingen tvil om at Vadsø burde spille de sterkeste kortene på hånda. Det veletablerte innkjøpsmiljøet er definitivt ett av dem.

At man selger inn den biten, forhindrer ikke at man samtidig kan jobbe for vekst i andre deler av samfunnet, det være seg kampen for lengre rullebane, utbedret veinett og hurtigbåt over fjorden. Også det er viktig, infrastrukturen må på plass dersom varangerregionen for alvor skal kunne oppleve ny vekst.

En ting er i hvert fall sikkert: Vadsøsamfunnet hadde trengt en skikkelig gladnyhet, en som er litt mer kortsiktig, håndfast og sikker enn hotellplanene på Ørtangen og fabrikken på Vadsøya. En slik nyhet kommer ikke gratis, den må jobbes for, i alle relevante miljøer og arenaer. Bare se til Rolf Einar Mortensen, som etter ni år med slit, tok av seg ordførerkjedet for siste gang.

– Jeg har hørt at ordførere har et felles gen, og det heter selvpining. Det kan være noe i det. Å sitte i skuddlinja er utfordrende, og det er tøft. Men så er det jo artig også. Jeg er glad for at jeg fikk være med på dette, det har gitt meg en masse, og ikke minst, en masse venner. Det har vært livets skole, og jeg vil si at vi besto den eksamenen med særdeles godt, sa han i 2013.

Nå er det Vadsø som skal opp til eksamen. La oss sette toppkarakter som mål, stoppe med den partipolitiske kjeklingen og jobbe sammen for å få det til.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags