Hater finnmarkinger sterkere enn avgifter

MYTE: Anders Lange, Fremskrittspartiets avgåtte bestefar, ville nok vridd seg kraftig hvis han hadde hørt Siv Jensens avgiftsøkninger. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB-SCANPIX

MYTE: Anders Lange, Fremskrittspartiets avgåtte bestefar, ville nok vridd seg kraftig hvis han hadde hørt Siv Jensens avgiftsøkninger. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB-SCANPIX

Artikkelen er over 3 år gammel

– Statsbudsjettet 2017 er det som for alvor gjør mottoet til «Anders Langes Parti til sterk nedsettelser av skatter, avgifter og offentlige inngrep» til en vits. Nå er det bare en myte, skriver redaktør Eilif Aslaksen i ukesluttlederen.

DEL

UKESLUTT AV EILIF ASLAKSEN

Eilif Aslaksen

Redaktør Finnmarken

8032 finnmarkinger stemte på Frank Bakke-Jensens parti for tre år siden. Torsdag ettermiddag kom Høyre-mannen fra Båtsfjord ruslende i Alta sammen med Bengt Rune Strifeldt fra Fremskrittspartiet for å fortelle om det stramme budsjettet sjefene deres hadde lagt fram noen timer tidligere. 6038 velgere brukte forresten Frp-stemmeseddelen i 2013, og som altså ga mandat til regjeringen til å bruke så mye oljepenger som ingen annen regjering noensinne har gjort.

Det blir garantert ikke 14.070 finnmarkinger som om et år vil gi disse herrene sin stemme. Et under må til for at så mange skal la seg fenge. Det ferske statsbudsjettet gir ingen flying start på den lange valgkampen for de blåblå finnmarkingene. De politiske motstanderne kjører sitt sedvanlige opplegg med å fortelle folket hvor fortvilt de er, skuffet og forbannet de føler seg. Men det som er i ferd med å bli en adskillig større bekymring, ja trolig en katastrofe, for både Bakke-Jensen og Strifeldt, er skuffelsen mange av de 14.070 må bite i seg: Det var ikke dette de hadde sett for seg med Høyre og Frp sammen i regjering!

Meningsmålingen iFinnmark presenterte for en drøy uke siden viste en nedadgående kurve for særlig Høyre, og denne trenden vil fortsette inn mot neste måling. Høyre kan gjerne legge fram et spenstig valgprogram i Finnmark, men innholdet og løftene vil smadres av realitetene i den blåblå-politikken som kommer til uttrykk gjennom forslaget til statsbudsjett. Hvem vil egentlig tror på noe av det Høyre- og Frp-politikere i fylket lover å kjempe for når vi vet at de ikke når fram med det overfor sine egne i regjeringen?

Det må oppleves som merkelig å forklare eller rettere sagt, bortforklare hvorfor ulike tiltak ikke er med i statsbudsjettet. – Jeg hadde forventet…, sa Frank Bakke-Jensen, og han sa: – Dette hadde jeg håpet å få på plass…

Tydeligere kan han ikke si at han ikke fikk gjennomslag for viktige saker som betyr mye for folk i Finnmark. Bak politikersmilet ligger nok en skuffelse og indignasjon som bare må svelges i håp om at folk glemmer statsbudsjettet når valgløftenes tid kommer i august neste år.

At ingen av disse prosjektene er funnet verdige nok til å komme i statsbudsjettet viser en holdning om at det ikke er så nøye; det er ikke så mange der oppe som vi er avhengige av for å beholde makten. Men for oss finnmarkinger oppleves det som å bli pisset på.

En ny grensestasjon ved Storskog, et nasjonalt kvenmuseum i Vadsø og et nytt teaterbygg for Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino er kanskje ikke det som berører hverdagen til folk flest, men det er likevel tiltak som betydningsfulle for Finnmark, og som ikke er så kostnadskrevende for et land som bruker 225,6 milliarder kroner fra oljefondet for å dekke blant annet gigantiske skatteletter til alle nordmenn. At ingen av disse prosjektene er funnet verdige nok til å komme i statsbudsjettet viser en holdning om at det ikke er så nøye; det er ikke så mange der oppe som vi er avhengige av for å beholde makten. Men for oss finnmarkinger oppleves det som å bli pisset på.

Fremskrittspartiet hater avgifter. Statsbudsjettet 2017 er det som for alvor gjør mottoet til «Anders Langes Parti til sterk nedsettelser av skatter, avgifter og offentlige inngrep» til en vits. Nå er det bare en myte. Fremskrittspartiet må trolig hate finnmarkingene sterkere enn avgifter. Mange av oss har dieselbiler fordi det er litt billigere å fylle diesel enn bensin på tanken når vi kjører de lange og mange milene enten til og fra jobb eller på besøk til slektninger og venner som bor 50 mil unna. Nå gjør det offentlige, altså en finansminister fra Fremskrittspartiet, et inngrep i finnmarkingenes lommebøker ved å sette opp avgiften på diesel opp med 35 øre pr. liter. Ja, det var 35 øre de sa, men avgiftsøkningen er 53 øre med justert prisvekst, men det sa de ingen ting om før VG avslørte tåkepraten.

Vi får satse på el-sykler, kanskje til og med el-biler. Jeg forventer og håper at Bengt Rune Strifeldt og Frank Bakke-Jensen får dette på plass i revidert budsjett som legges fram på en tid av året hvor det er en hel del varmegrader i Finnmark. Og så må de ikke glemme å revidere penger til ladestasjoner i Gievdneguoika, Gednje og Ifjord-krysset. Inntil disse stasjonene kommer på plass har regjeringen sikkert rukket å ordne den neste godsaken til oss i Gokk: Gjøre strømmen dyrere fordi regjeringen akter å fjerne tilskuddet for å redusere nettleien til oss som bor i områder hvor man må bruke kikkert for å se om det er lys i huset til naboen.

Da jeg kjørte de sju milene til jobb torsdagsmorgen fortalte NRK Finnmark at kommunalministeren skulle øke kommunenes inntekter med fire millioner kroner. Dette må jo være feil tenkte jeg, men begynte faktisk å tro på det da jeg også sjekket nettsiden. Fire millioner sto det. Heldigvis ble dette rettet opp til fire milliarder ikke lenge etter. Senere på dagen da vi fikk hjelp av fylkesmannen til å se nærmere på tallene for finnmarkskommunene, opplevdes NRK-skrivefeilen likevel nesten som en virkelighet. Tolv av 19 finnmarkskommuner får reelt sett mindre å rutte med av frie inntekter fra staten.

Det er i kommunene – uansett størrelse og robusthet – at velferden som betyr langt mer enn et museum, en grensestasjon eller et teater, for folk flest (og det brukte jeg det Frp-eide begrepet en gang til) skapes. Her skal vi ha barnehager, skoler, helsestasjoner og omsorgsboliger. Her skal alle som trenger ulik hjelp til hverdagen, føle seg trygge og ivaretatt. Men finnmarkskommunene seigpines slik at de må få den krympede flatslåtte kommunekrona til å dekke et større område. Selv mot sine egne er blåblå-regjeringen knallhard: Fylkeshovedstaden Vadsø med en Høyre-ordfører får også reelt sett mindre penger. Og lille Loppa i havgapet loppes skikkelig; også der en Høyre-ordfører forresten. Joda, jeg er overbevist: Siv Jensen og Frp må hate finnmarkingene uansett hvilken farge de har.

Tolv av 19 finnmarkskommuner får reelt sett mindre å rutte med av frie inntekter fra staten.

For fremskrittspartivelgere i Finnmark må torsdagen ha vært en samepine. Mange av disse har stemt på partiet blant annet fordi de ønsker å legge ned Sametinget. I statsbudsjettet skryter regjeringen av at det har vært en formidabel økning i bevilgningene til Sametinget og samiske formål. Det må kjennes forferdelig å se at partiet som snakket om å omgjøre sametingsbygningen i Karasjok til hotell, kan bli det første partiet som passerer milliarden i bevilgninger til samiske formål.

Hva med å finne et mer realistisk mål? Det såkalte finnmarksfradraget må jo være pis-of-keik. Hvorfor skal finnmarkingene ha en eksklusiv særrettighet i forhold til andre landsmenn? Dette bryter jo med prinsippet om Ekte Demokratisk Likhet. Vi finnmarkinger trenger ingen særbehandling, og arbeidet med dette startet jo i 2013 da ekstra barnetrygd for Finnmark ble fjernet. Skroting av finnmarksfradraget er en realistisk vinnersak for Strifeldt og Bakke-Jensen, om ikke for alle de 14.070 som stemte på partiene deres for tre år siden, men garantert innad i regjeringen. Her vil finansministeren ikke bruke tiden på regjeringens budsjettkonferanser til å diskutere for eller imot, her er det bare å stryke vekk finnmarkingene med et pennestrøk.

Artikkeltags