– Kutt ut

Foto:

Av

Da jeg vokste opp forbant jeg ordet «kutt» – bokstavelig talt – med noe negativt. Kutt måtte forbindes med dungevis av plaster, og det fort. Hvis ikke kunne man jo blø i hjel, skriver journalist Tor Sandø.

DEL

MeningerUansett hvor mye eller lite snø som har kommet ned fra himmelen; vi skriver desember. Det betyr at det går raskt mot jul, butikkene er pyntet til julefest og ønsker oss velkommen med lys, julemusikk og mer eller mindre gode tilbud på produkter som de gjerne tilbyr seg å pakke inn for at vi skal finne fram lommebok og bruke kort der du ikke trenger å betale utgiften før du ligger under palmene til sommeren. Og forsvinne med den ut butikken og hjem glad og fornøyd og en julegave nærmere avkryssing på ønskelista.

Desember er årets siste måned, rosinen i pølsa eller spikeren i kista, alt ettersom. Måneden med julegaver, julemat og nyttårsraketter når 2018 skal bli 2019.

Og den er også måneden da alle landets kommunestyrepolitikere, og de er det mange av, skal kutte i tjenestene til de som bor i kommunen og som i svake øyeblikk noen år før valgte de som nå er satt til å gå berserk i budsjettene – og angrer og angriper de som de ga stemmen sin til når de møtes på butikken på sen kveldstid. Dette er måneden de som i like svake øyeblikk sa ja til å stå på den femtendeplassen som så så trygg på partilista noen år før, men som likevel ble ønsket så sterkt inn i kommunestyret at de kom inn, får vonde drømmer av. Og gruer seg til. Ikke bare av alt maset hjemme, men også for alt stresset med å snekre sammen et budsjett som kan være like spiselig som den sprø svoren som kommer på bordet like før Sølvguttene synger jula inn.

Først skal rådmennene fortelle hvilke dårlige nyheter de har etter å ha gjennomgått budsjettet, eller rettere sagt etter at hans eller hennes økonomiske undersåtter har tygd sund mang en blyant, brukt de regnskapsprogrammene som er å oppdrive og klødd seg gjennom det de har igjen av pannelugg og kommet fram til.

Det er jo egentlig litt paradoksalt, dette. Mens familieøkonomien bare har røde tall i desember og alle fedre og mødre fyller sine biler, soverom (og stuer etter at juletreet er kommet opp og pyntet) og blodrøde tall fra alle kontoer med og uten kreditt å vise fram på julaften, så gjør rådmennene- og kvinnene alt for å presentere sine kommunale budsjetter i balanse.

For det må de.

Aldri ser vi et menneske med en mer pessimistisk mine som når rådmannen presenterer tallenes klare tale. De vet at de kan være så pessimistiske de bare vil. Rådmennene og økonomisjefene, som har gått fem-seks år på Handelshøyskolen, skal overlate det viktigste dokumentet de jobber med, budsjettet, til politikerne, som knapt har ti års skolegang å vise til.

«Vi fikk akkurat det samme fra staten i år som i fjor, men nå må vi virkelig sette inn alle tiltak og bruke de skarpeste skjæreknivene vi har i skuffen».

«Og så må vi legge ned skolene under 15 elever, til tross for at de har scoret høyest på alle nasjonale prøvene som er tatt siden skolestart. Det er ikke forsvarlig å holde den i live. Det er for dyrt for kommunen og utdanningstilbudet til elevene altfor dårlig. Dermed overfører vi alle elevene ved Langtvekkistan skole, overfører dem til sentrumsskolene, som får sine klassetall steget til godt over 30».

Paradoksalt.

Enten er ikke utdanningsnivået på distriktsskolene forsvarlig på grunn av LAVT elevtall, ellers så er ikke utdanningsnivået på sentrumsskolene forsvarlig på grunn av HØYT elevtall.

Og så må kommunene innføre eiendomsskatt, fordi det gir verdifullt tilskudd til en slunken kommunekasse. Og de kommunale avgiftene må stige til nye høyder.

For sånn er det både i finnmarkskommunene og Finnmark fylkeskommune. Rådmennene har presentert sine budsjett og kutt. Den og den skolen må legges ned, den og den veistubben må vente enda ett eller fem år før den får vedlikehold eller asfalt. Og så møtes politikerne tidlig om morgenen den dagen kommunestyret skal møtes for siste gang det året, før de rister på hodet fra talerstoler i rådhusene og fylkesbygg, stiller store spørsmålstegn til rådmannen eller rådskvinnens vurderingsevne, legger fram sine egne forslag til det de kaller et veldig mye bedre kommunalt budsjett, men som en med fjerdeklassematematikk raskt finner ut ikke holder vann. Og så tar de med rød tusj, setter en strek over nedleggelsene av skolene, uansett hvor små de er og uansett hvor uforsvarlig det er å holde det gående med fem elever på skolen. Og så møtes de på midten og finner noe annet enn skolene å kutte i år igjen. Samtidig som rådmennene og økonomisjefer, som føler at de har en litt bedre oversikt over kommunens økonomi og biter seg i de samme leppene som de bet i i fjor og gruer seg igjen til de kommer på sine store kontor i øverste etasje på rådhuset.

«På han igjen og enda litt nærmere Robek», sier de og betaler årets første avdrag på banklånet som steg en hel del siste kvartal.

Det er jammen ikke lett å være rådmann.

Ofte har de finkledte politikerne det også litt travelt på årets siste kommunestyremøte. Det er mange saker å gå igjennom og den tilmålte tiden går man alltid over, men så kan det jo ikke bli for seine ettermiddagen heller, for tidlig på kvelden skal det jo være juleavslutning på nærmeste restaurant. Og så når budsjettbehandlingsprotokollen er skrevet under, så er det bare å sette seg til bords, spise god mat og glemme alle minustall og underskudd fra siste år.

Det er jammen ikke lett å være politiker.

Nå er det bare ti måneder igjen, så er det på han igjen. Da kan nye skoler og veistubber være i faresonen. Da kommer gjerne også de samme skolene og de samme veistubbene og de samme bekymrede minene i rådmennene sine panner.

Send en varm tanke til fylkets mange kommunepolitikere, både de fra små og store partier. De har dungevis av dokumenter å gå gjennom denne helgen, utregninger å gjøre, for å vise hvor riv ruskende gal tallene fra rådmann og fylkeskommunen eller kommunens økonomiavdeling var dette året.

Og ikke minst; send en varm tanke også til de med økonomisk ansvar. Ikke bare har de ansvar for egen økonomi, men for hele kommunen din eller fylkeskommunens økonomi.

Helt ærlig; de gjør en kjempejobb! 

God kuttfri helg! 

Artikkeltags