Gå til sidens hovedinnhold

– Det vil virke mot sin hensikt om regionreformen skal rive opp etablerte miljøer ved rota, for å plassere disse et annet sted

Artikkelen er over 2 år gammel

Sør-Varanger har opparbeidet seg unik kompetanse på folk til folk-samarbeid. Det må vi ikke ødelegge.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Barents Spektakel er konfirmant i år. Konfirmanten har gjennom sitt 15 år gamle liv lagt til rette for samarbeid over grensene, mellom kunstnere i barentsregionen. Som publikum har vi fått tatt del i fantastiske kunstopplevelser, som har berørt, som har engasjert og som har utfordret. Som grenseboere har vi blitt litt bedre kjent med naboene. Folk til folk-samarbeidet er avgjørende som del av norsk nordområdepolitikk og det tillitsskapende arbeidet mellom naboer. Og det er dere som gjør denne jobben hver eneste dag. Det er dere som fyller folk til folk-samarbeidet med innhold. Og nettopp dét er viktig å huske i krevende situasjoner der storpolitikken føles nærmere i hverdagen. Fortsett med det gode naboskapet, fortsett å engasjere hverandre.»

Disse ordene tilhører utenriksminister Ine Eriksen Søreide (Høyre), som hadde æren av å åpne Barents Spektakel onsdag kveld.

Se opptaket fra åpningsshowet her!

Hun har helt rett i at Barents Spektakel har gjort seg til en viktig del av folk til folk-samarbeidet i nord. Det har blitt en arena for samtidskunst der kunstnere fra hele Nordkalotten bidrar, samtidig som programmet byr på lett tilgjengelige treffpunkter. Torget er for eksempel omgjort til markedsplass, i år kan matinteresserte ta turen til Basen der «Folkets Barentskjøkken» forbereder og serverer mat som har gått ut på dato, men som er fullt ut spiselig, det inviteres til massegymnastikk på slaget 12, og på kveldstid er det konserter for enhver smak. Alt sammen er møteplasser for både innbyggerne i Sør-Varanger og tilreisende, og med kommunikasjon på norsk, engelsk og russisk, inkluderes de fleste.

Barents Spektakel er kanskje det tydeligste eksempelet vi har på det som fungerer så godt i Sør-Varanger. Det internasjonale arbeidet. Initiativtakerne, Pikene på Broen, så sitt lys noen små år etter at Barentssamarbeidet ble innført. Barentssamarbeidet var det som kjent daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg (Ap) som tok initiativet til i 1992, noe som ledet fram til undertegnelsen av Kirkeneserklæringen i 1993. Her erklærer Norge, Sverige, Finland og Russland at de vil samarbeide i den euro-arktiske Barentsregionen. I den forbindelse ble også det norske Barentssekretariatet etablert. En viktig beslutning, har Thorvald Stoltenberg oppsummert i forordet til boka «Banebrytende Barentssamarbeid – fra mistro til vennskap», som kom ut i 2014.

«Vi ønsket et felles sekretariat for hele Barentssamarbeidet. Det dro imidlertid ut, og derfor etablerte vi vårt eget sekretariat i Kirkenes. I ettertid er det lett å se at det var heldig. Jeg tenker ikke bare på det enestående arbeidet Barnetssekretariatet har gjort i nord, men også den spredningseffekt Barentssamarbeidet har hatt på samarbeid over den gamle øst-vest-grensen lenger sør i Europa. Under mine reiser i utlandet har jeg flere ganger hørt rosende ord om de orienteringer Barentssekretariatet har gitt om sine erfaringer,» skriver Stoltenberg.

Det er ingen tvil om at Barentssekretariatet har gjort en viktig innsats for naboskapet mellom Norge og Russland, og samarbeidet på tvers av grensen i nord. I 2008 ble også et internasjonalt Barentssekretariat opprettet, og nå er det de i hovedsak de som står for oppgaver knyttet til de offisielle samarbeidskanalene Barentsrådet og Barents Regionkomité. Siden da har det norske Barentssekretariatet i all hovedsak jobbet med å fremme norsk-russisk samarbeid gjennom å legge til rette for godt folk til folk-samarbeid, som sekretariatet selv beskriver det på sine nettsider. «Sekretariatet har et bredt nettverk av kontakter i Barentsregionen og samarbeider tett med både organer i EU og andre internasjonale organisasjoner,» heter det her.

Også kunstnerkollektive Pikene på Broen er veletablert i Kirkenes, og arbeidet anses som så viktig at de får milliontilstøtte over statsbudsjettet. I inneværende budsjett er potten på 2,4 millioner kroner fra Kulturdepartementet. I tillegg kan det nevnes at Samovarteateret får 2,2 millioner kroner på samme post, mens Barentssekretariatets kultursamarbeidsprogram «Barentskult» får 3 millioner kroner.

Tydeligere signaler på at regjeringen finner arbeidet som gjøres i Kirkenes viktig, finnes vel ikke. Over 25 år har miljøene vokst seg større og større, og nettverkene strekker seg langt, også i tider da andre omstendigheter setter forholdet mellom Norge og Russland på prøvelser. Sanksjonene mot Russland er en slik omstendighet, spionanklagene mot Frode Berg en annen. I tider som dette blir samarbeidet over grensene enda viktigere, og da er nettverkene som strekker seg fra Sør-Varanger og inn i nabolandet uvurderlig.

Da er det uheldig at dette samarbeidet nå trekkes inn i den pågående lokaliseringsdebatten regionreformen har invitert til. I tillegg til at utenriksminister Ine Eriksen Søreide åpnet Barents Spektakel onsdag, deltok hun på Kirkeneskonferansen. Her var hun med på en seanse som blant annet tok for seg hvilke nye oppgaver Vadsø vil få etter regionreformen. Og plutselig ble det et tema at oppgaver som i dag gjøres i Kirkenes, kanskje kan flyttes til Vadsø.

LES OGSÅ:

Utenriksministeren åpner for å flytte ansvar fra Kirkenes til Vadsø

Bakgrunnen for dette ligger i avtalen mellom Troms og Finnmark fylkeskommuner (som ennå ikke er godkjent av de respektive fylkestingene). Her går det fram at Vadsø skal få ansvaret for de to punktene «Internasjonalt» og «Nordområde-utvikling».

LES OGSÅ:

Her er avtalen mellom Troms og Finnmark

Dette er igjen basert på ekspertutvalgets forslag til nye oppgaver til regionene. Heller ikke dette er noe som er vedtatt, akkurat nå er rapporten ute på høring. Men blant forslagene heter det altså at fylkeskommunene i Nord-Norge får ansvaret for om lag halvparten av midlene som fordeles over tilskuddsordningen Arktis 2030. For 2018 er det satt av rundt 130 millioner kroner til ordningen, som administreres av Utenriksdepartementet. I tillegg foreslår utvalget at fylkeskommunene gis «et mer aktivt og formelt ansvar for å delta og forberede møter Arktisk Råd som er av relevans for samfunnsutviklingen i Nord-Norge.» For øvrig er det ikke noe eget punkt i ekspertutvalgets rapport ved navn «Internasjonalt».

Da ministeren ble utfordret på hva «nordområde»-oppgaven kan være, svarte hun at det handler om «å gjøre nesten nøyaktig det samme som Barentssamarbeidet gjør i dag med fokus på den internasjonale biten.» På konkret spørsmål om det betyr at Barentssekretariatet kan bli flyttet, svarte Eriksen Søreide at det ikke er opp til henne å bestemme.

Forhåpentligvis betyr ikke det at de ansatte i Sør-Varanger trenger å bekymre seg. Det vil virke mot sin hensikt om regionreformen skal rive opp etablerte miljøer ved rota, for å plassere disse et annet sted. Der er det i dag om lag 17 personer knyttet til det norske og det internasjonale Barentssekretariatet. Det fornuftige vil være å bygge videre på denne kompetansen, Dette kan man gjøre flere steder, både i Sør-Varanger og i Vadsø. Så langt er det tross alt ikke over fjorden.

 

Kommentarer til denne saken