– Må vi snart alle asfaltere selv?

Tok saken i egne hender: Svein Vegard Lyder tok selv grep for å få ordnet veien. Vil dette bli regelen heller enn unntaket i fremtiden?

Tok saken i egne hender: Svein Vegard Lyder tok selv grep for å få ordnet veien. Vil dette bli regelen heller enn unntaket i fremtiden?

Det er ingen vilje til å ta grep og gjennomføre nødvendig omstilling for fremtiden, skriver ansvarlig redaktør Arne Reginiussen.

DEL

MeningerFylkestinget i Finnmark behandlet i forrige uke den økonomiske situasjonen. Den er rett og slett elendig. Altfor lenge har man latt være å gjøre nødvendige endringer og tilpassinger i drifta. Det lånes nå i realiteten penger til drift av Finnmark fylkeskommune.

I budsjettreguleringen ønsket fylkestinget å skåne skolene og heller hente inn pengene på samferdsel. Det er varslet både rutekutt og økte billettpriser.

De som styrer i Finnmark fylkesting, med Arbeiderpartiet i spissen, har altfor lenge latt ting skure og gå. Det er ingen vilje til å ta grep og gjennomføre nødvendig omstilling for fremtiden. Ostehøvelprinsippet er brukt flittig, og alle lider under det. Alt skal være som det har vært, men det skal skjæres til beinet.

En del av problemene med økonomien i fylket er også knyttet til elendig styring og forferdelige vurderinger fra både administrasjon og politikere. iFinnmark har tidligere satt fokus på at Finnmark fylkeskommune har vært involvert i 17 rettssaker siden 2012, ifølge FFKs egne tall. Fortsatt har vi ikke fått innsyn i kostnadene knyttet til dette, men bare Bruer-saken alene kostet 5,5 millioner.

Det er 4–5 ganger mer enn man sparer på å slå sammen administrasjonene ved skolene i Vardø, Vadsø og Tana. Nå vurderer man også å bruke penger på et søksmål mot staten om regionreformen. Et høyst usikkert søksmål hvor ingen aner hva prislappen vil ende på. Når det kommer til rettsprosesser er det ikke måte på hvor god råd man har i fylkeskommunen.

Det er tydelig at ikke alle internt i Arbeiderpartiet heller er enig i linja som man virker å ha lagt, nemlig å sitte stille i båten. Det er en strategi som ikke kan karakteriseres på noen annen måte enn feig.

Geir Ove Bakken sa under fylkestinget i forrige uke, at når elevene blir borte, må det gjøres endringer med strukturen for de videregående skolene. Han pekte på at mange rammes når det gjøres kutt innen samferdsel. – Vi hadde tidenes dårligste asfaltering, sa Bakken.

Hovedutvalgslederen for samferdsel har helt rett, tiden er overmoden for grep. Når privatpersoner som Svein Vegard Lyder må gjennomføre nødvendig reparasjon av fylkesveiene selv, så er vi fullstendig ute å kjøre. Lyder slo fast at veien var så dårlig at det gikk på sikkerheten løs. – Mye av pengene i budsjettet går til å dekke konsulenter, slo Lyder fast.

Samferdselssjef Per Bjørn Holm-Varsi burde applaudert dette og hedret Lyder med medalje for sitt initiativ. I stedet sa han til NRK at saken mest sannsynlig ikke vil bli anmeldt. Et hyggelig takk for hjelpen.

Med linja fra Finnmark fylkesting, så blir det neppe mer penger til asfaltering. Kanskje blir det normen fremfor unntaket at folk selv må gå ut og reparere veier, om det skal bli gjort?

Det er også mange andre som frykter for samferdselstilbudene sine med signalene om ytterligere kutt i et presset budsjett. I et leserinnlegg krever lederen i Ingøy grendelag, Åge Flaten, at Måsøy nå får sin sårt tiltrengte kai. MåsøyXpressen frakter flest kjøretøy i Finnmark og er den mest værutsatte hurtigbåtruta, ifølge Flaten.

Måsøy har helt klart et behov som har tatt lang tid å få gjennomført. Båtruter som VargsundXpressen og SørøysundXpressen har gode passasjertall. – Diskusjonen kan også bli om vi skal ha hurtigbåtanløp i områder der det bare er fritidsbebyggelse, eller om vi skal brøyte fylkesveiene like godt som riksveiene, skrev fylkesordfører Ragnhild Vassvik i et innlegg i forkant av fylkestingsmøtet.

Det er jo heller ikke riktig å utelukke folk fra å bruke hyttene sine. Mange har jo kjøpt seg hytter med bakgrunn i det tilbudet og den infrastrukturen som foreligger. Og hvor mye koster et ekstra anløpssted? Det er ikke enorme summer. Veiene må også brøytes for å være fremkommelige. Fylkeskommunen kan ikke la folk snø inne. Man får ta ansvaret man er pålagt.

En del av problemene oppstår når fylkeskommunen setter folk opp mot hverandre på en slik måte som det legges opp til fra posisjonen. Det er mange ulike behov, og det blir feil om alle kutt skal tas på samferdselssektoren. Det er helt sikkert potensial for å kutte noen bussruter, men det må gjøres større tilpasninger enn som så, og da må også steiner snus. Nok en gang ønsker man å velge den «lettvinte» løsningen fra Finnmark fylkesting.

Politikerne er nå nødt til å vise at de evner å ta de vanskelige valgene og omstillingene. Da må noen overordnede strukturer ses på med nye øyne. Finnmark fylkeskommune bruker mest penger per elev i Norge, og det er ikke for at tilbudet de gir er så fantastisk godt. Snarere tvert imot. Det skyldes at man altfor lenge har latt ting være som det alltid har vært. Man evner ikke å ta de tøffe grepene.

Det er nok mest behagelig for politikerne å gjøre det på den måten. Man ønsker ikke negative reaksjoner, forståelig nok. Men det er uansvarlig, og det er dårlig gjort overfor elevene i skolene, som faktisk er de som bør settes i førersetet. Det er på tide at man går løs på både skolestrukturen i Finnmark og andre etablerte strukturer som er utdaterte. Skolene lider jo kraftig. Et eksempel er rektoren på Alta videregående skole som har foreslått kutt i kantinetilbud og slutt på elevturer, samt et dårligere utdanningstilbud for dem som går på skolen. De har brukt ni millioner for mye og skal nå ramme elevene kraftig. Flere skoler sliter med underfinansiering. Alt fordi fylkestinget ikke vil ta ubehagelige avgjørelser. Det er en skammelig behandling av våre ungdommer. De skal få en dårligere skole fordi politikerne er redd for å få kjeft?

Ved behov for kutt og kostnadsnedtak, har vi også registrert at fylkesrådmannen har ønsket å skåne sentraladministrasjonen. Vi tror han også her bør lete med lys og lupe etter innsparinger. Det bør det nemlig være potensial for. Kanskje det blir mindre ressurser til å kjøre rettssaker, men det er sikkert mulig å finne andre tilnærminger i disse sakene. Det kunne kanskje gitt dobbelt positiv effekt på bunnlinja.

Artikkeltags