Takk til deg som sier nei til fritid og ja til kjeft

FLERE TIL AVLUKKENE: Vi har litt å gå på når det gjelder valgdeltakelse ved lokalvalg i Finnmark. I 2015 stemte 58,3 prosent av befolkningen. Jo flere som stiller til valg, jo større er sjansen for at flere velger å stemme, tror ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnnmarken.

FLERE TIL AVLUKKENE: Vi har litt å gå på når det gjelder valgdeltakelse ved lokalvalg i Finnmark. I 2015 stemte 58,3 prosent av befolkningen. Jo flere som stiller til valg, jo større er sjansen for at flere velger å stemme, tror ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnnmarken. Foto:

Det er ingen selvfølge at folk sier ja til å stille til valg. Det minste vi kan gjøre som takk, er å velge mellom dem som gjør det.

DEL

MeningerFor halvannen uke siden kunne en lettet Otto Strand kontakte Finnmarken. Da var det bare noen dager siden Vadsø Kristelig Folkeparti måtte erkjenne at de ikke klarte å stille liste til høstens kommunevalg. Men takket være iherdig innsats gjennom helga, fikk de samlet sju personer som alle stilte seg til disposisjon for partiet. Lista var klar 45 minutter før fristen gikk ut, og ble levert nøyaktig ti minutter før klokka slo 12. Mens Otto Strand før nevnte helg hadde konstatert at Vadsø KrF ble uten liste for første gang siden 1955, kunne han nå se fram til en ny runde med valgkamp.

Heldigvis.

Uansett hva man måtte mene om et partis politikk, er det en styrke for lokalsamfunnet at de stiller til valg, det være seg om partiet heter Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Høyre eller Fremskrittspartiet. Hele prinsippet bak demokrati er at makten utgår fra folket, og jo flere valgmuligheter innbyggerne har i stemmeavlukket, jo større er sjansen for at kommunestyret vil bestå av et representativt utvalg av befolkningen.

Det er ingen tvil om at lokalpolitikk er viktig for mitt og ditt hverdagsliv. Hver eneste måned tar folkevalgte politikere beslutninger som påvirker befolkningen direkte eller indirekte. Har du søkt om å få bygge et hus som kommer i strid med vedtatt arealplan for det aktuelle området, er det politikerne i planutvalget som behandler den. Har du søkt om å få kjøre skuter eller firehjuling utenfor oppmerket løype, er det politikerne i dispensasjonsutvalget som behandler den. Har foreningen du er medlem i søkt om støtte til et teaterstykke eller innkjøp av hjertestartere, er det formannskapet som sier ja eller nei. Og skal nærmiljøet ditt få et nytt helsesenter eller en ny skole eller ny barnehage, da må saken behandles flere ganger i kommunestyret før første spadetak tas.

I løpet av en fire års kommunestyreperiode, tar politikerne utallige valg på vegne av befolkningen. Og til høsten er det vår tur til å velge dem. For å sitere en stortingsmelding fra 2007: Lokale, folkevalgte organ blir valgt av folket til å gjøre bindende, kollektive vedtak på vegne av innbyggerne. Gjennom valg får de folkevalgte et mandat inn i framtiden; i valg må de samme folkevalgte stå til ansvar overfor innbyggerne for måten de skjøtter dette mandatet på.

Det er jo direkte vakkert.

Men skal det fungere, må helt vanlige mennesker i lokalsamfunnene våre stille til valg. Og vi andre må gå til valglokalet for å velge hvem vi vil ha.

På sistnevnte punkt har vi en god del å gå på i Finnmark. Mens valgdeltakelsen ved forrige kommunevalg, i 2015, var på 60 prosent på landsbasis ifølge Kommuneprofilen, var andelen 58,3 prosent i vårt fylke. Det tallet har vært relativt stabilt de siste 20 årene, med et bunnår på 55,2 prosent i 2003 og toppår på 61,8 prosent i 2011.

Ifølge et skriv fra regjeringen om tilrettelegging for økt valgdeltakelse, blir dette påvirket av en rekke forhold.

«Det kan handle om sosiale ressurser og holdninger hos innbyggerne, trekk ved selve valget og kjennetegn ved kommunen. Noen kommuner har en kultur for deltakelse der befolkningene deltar aktivt på ulike områder, inkludert valg. Disse forholdene bør sees i sammenheng,» heter det her.

Spesielt stor er utfordringen med å få unge voksne og innvandrere til å stemme. Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere har vært om lag 20 prosent lavere enn i resten av befolkningen, mens den blant innvandrere var 25 prosent lavere ved kommunevalget for åtte år siden. For begge grupper er informasjon om valg og demokrati nøkkelen til høyere valgdeltakelse. Men ifølge professor Tor Bjørklund ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har også selve valglistene en betydning for stemmetallet. Han har forsket på valgdeltakelse blant ikke-vestlige innvandrere, og mener det vil stimulere til høyere deltakelse dersom flere innvandrere får plass på partilistene.

«Vi ser at i de kommunene der ikke-vestlige innvandrere er med i kommunestyrene eller står på valglistene, er valgdeltakelsen for denne velgerkategorien høyere enn i andre kommuner,» har han uttalt til Norges forskningsråd.

Det er betimelig å tenke seg at dette kan overføres til befolkningen som helhet også. Jo flere lag av samfunnet som er representert med og på liste, jo større sjanse er det for at flere finner synspunkter og meninger de sympatiserer med. Da er veien til å engasjere seg kortere, og så også veien til stemmelokale når valgdagen kommer.

Nettopp derfor er det så gledelig å se at Vadsø KrF stilte liste i tolvte time. Like gledelig er det at befolkningen i samtlige kommuner i Finnmark får flere alternativer å velge mellom. Dette er ingen selvfølge. Det krever at helt vanlige mennesker bestemmer seg for å engasjere seg i lokalsamfunnet sitt, å bruke av fritiden sin for å ta valg de mener er til befolkningens beste, å være forberedt på at alle andre vil mene noe om disse valgene i etterkant, de vil nok få ros, men det er ingen tvil om at det er de negative røstene som roper høyest.

I Berlevåg så det lenge ut som det bare ville bli én liste til valget, nemlig Arbeiderpartiet, som sitter med ordføreren i dag. I mars i år, under én måned før fristen for å stille liste gikk ut, ba rådmann Jørgen Holten Jørgensen flere om å engasjere seg.

«Min agenda er naturligvis ikke å mene noe om hvilke partier som bør stille til valg, bare at de gjør det. I et demokrati må vi ha flere å velge blant. Et lokaldemokrati kan ikke fungere med bare ett parti,» sa han til iFinnmark 10. mars.

Da fristen gikk ut 1. april, hadde både SV, Senterpartiet og Høyre levert liste, i tillegg til nevnte Arbeiderpartiet. I Vardø så det lenge ut som de borgerlige alternativene ville utebli, men til slutt leverte både Høyre og Venstre liste. I tillegg stiller Ap, SV, Sp og Miljøpartiet til valg. Til sammen består de seks listene av 99 navn, og det er ikke så verst i en kommune med rett over 2000 innbyggere.

I hver eneste kommune i Finnmark gjør innbyggerne det samme: Sier ja til å delta i lokalpolitikken. De ønsker å utvikle samfunnet de er en del av, ønsker å bidra, ønsker å bli hørt. Og mener det veier tyngre enn kjeften som vil komme, bunkene med sakspapirer som må leses, timene som må brukes på møter framfor fritid.

Det skal vi andre være takknemlige for.

Og den beste måten å vise takknemlighet, er å ta et valg 11. september. Slik velger vi vår egen framtid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags