«I stedet for å frykte å bli slukt av Troms, må vi fokusere på våre fordeler»

Trekkplaster: Fuglene er ett av mange trekkplaster Varanger har å by på. Da denne ærfuglen med oransje nebb dukket opp i Vardø i 2014, ble den raskt en egen attraksjon. Etter avstemming i Finnmarken, fikk den navnet Solnebb.

Trekkplaster: Fuglene er ett av mange trekkplaster Varanger har å by på. Da denne ærfuglen med oransje nebb dukket opp i Vardø i 2014, ble den raskt en egen attraksjon. Etter avstemming i Finnmarken, fikk den navnet Solnebb. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Da denne fuglen med oransje nebb dukket opp i Vardø, kom fuglekikkerne i hopetall for å se på den. Det er en av mange fordeler Øst-Finnmark må framsnakke, skriver sjefredaktør Anniken Renslo Sandvik i denne ukeslutten.

DEL

UKESLUTTForrige uke ble sammenslåingen av Finnmark og Troms spikret da flertallet i Stortinget valgte å opprettholde vedtaket fra juni. Dette var på ingen måte overraskende, snarere tvert imot. Den lille usikkerheten var knyttet opp mot om Kristelig Folkeparti ville snu i saken, selv om alle deres offentlige uttalelser tilsa det motsatte. Etter desembervedtaket er dette halmstrået endelig begravet, og nå kan det ikke være noen tvil hos noen: Nå må vi se framover.

Sett fra Øst-Finnmark er ikke det så lett. Spesielt i Vadsø er usikkerheten stor. Mange er spente og en del er redde for hva framtiden vil bringe, og det er ikke så rart. Det er et faktum at forhandlingsutvalget fra Finnmark har møtt hard motstand i møtene med Troms, og selv om det i Troms-mediene har blitt framstilt som at lille Finnmark er altfor kravstore og nekter å rikke på seg, sa rapportene fra møtene det motsatte.

Mens Troms sto på sitt, viste Finnmark vilje til å komme i møte, blant annet med forslaget om å dele opp politisk og administrativ ledelse i den nye regionen og lokalisere disse på hvert sitt sted: Tromsø og Vadsø. Dette ble kontant avvist, så også det ganske åpenbare ønsket om at de to fylkene får like mange representanter inn i nemnda som skal kjøre prosessen videre. I Troms mener man at Troms skal ha flest, og med det ha flertall i alt som besluttes. Det er svært provoserende, og viser med all tydelighet at Troms går inn i framtiden med følelsen av, og ønsket om, å være storebror.

Nå er det på tide å vise dem at de tar feil. Selvfølgelig er det ingen tvil om at det bor flere mennesker i Troms enn i Finnmark. Det er heller ingen tvil om at Tromsø vil bli et sentrum i den nye regionen. Men det betyr ikke at Finnmark ikke har noe å stille opp med. I stedet for å frykte å bli slukt av Troms, må vi fokusere på våre fordeler, og det som går godt i vår del av nyregionen.

Her har vi mange bein å støtte oss på. Ett av de aller mest solide er nærheten til Russland. Det er bare Finnmark som grenser til stormakten i øst, og ingen kan skilte med så lang erfaring med dialog over denne grensen som Finnmark. Og i Finnmark er det en kommune som utpeker seg som aller best i klassen: Sør-Varanger. I disse dager er ordfører Rune Rafaelsen i Tromsø for å fortelle om det arbeidet de gjør, og om den posisjonen de har opparbeidet seg gjennom alle år som nærmeste nabo. At han går offensivt til verks for å befeste denne posisjonen, bør ikke bli møtt med frykt og uro, men med heiarop.

Det er også Finnmark og Kirkenes som er målet for den nye jernbanen våre andre naboer, Finland, ønsker å bygge. På den måten vil isfrie havner i Nord-Norge bli knyttet sammen med Rovaniemi og resten av Europa. Det vil få stor betydning for godstrafikken, og med det gi nye muligheter til fiskerinæringen, reiselivet og annet næringsliv. At denne jernbanen nå er nærmere realisering enn noen gang, er positivt for hele den nye regionen, og definitivt hele Øst-Finnmark. Også dette initiativet må heies fram.

Og når vi snakker om fiskerinæringen og reiseliv, er også dette to punkter som Øst-Finnmark kan være stolte av. De siste tiårene har fiskerinæringen gått gjennom enorme forandringer, og en rekke fiskevær langs hele norskekysten har merket konsekvensene. Hjørnesteinsbedrifter har blitt lagt ned, store andeler av befolkningen i små samfunn har mistet jobbene sine, og mange har gått gjennom tider med både befolkningsnedgang og omstilling.

Men et av de samfunnene som har klart denne omstillingen best, er i Øst-Finnmark.

Båtsfjord omtaler seg selv som fiskerihovedstaden i alle sammenhenger, og har grunn til det. Her driver de tradisjonelle fiskebrukene som Lerøy og Båtsfjordbruket godt, mens andre nyvinninger har kommet til. Ikke alt har gått smertefritt, også her har det vært permitteringer og utfordringer. Men det positive overgår det negative, og Båtsfjord har reist seg som et samfunn med unik fiskerikompetanse. Dette bør glede resten av Øst-Finnmark også. Økt aktivitet i Båtsfjord kan for eksempel gi økt behov for infrastruktur og nyinvesteringer som igjen gir oppdrag til næringsliv lokale og regionale aktører kan konkurrere om.

Når det kommer til reiseliv, har Varanger for lengst seilt opp som en unik destinasjon. Her er Varanger nasjonalpark, med tilnærmet helt uberørt natur. Her er et rikt fugleliv som man bare kan oppleve i Varanger, russiske nordområder eller Alaska. Vel er Varanger en utkant både i Norge og i en ny storregion, men for en stor del av verdens befolkning, er Varanger vesentlig mer tilgjengelig enn både Alaska og Nord-Russland. Altså er det Varanger som står på fuglekikkernes ønskelister, og dem er det mange av.

En del av dem gjør også ganske mye for å få krysset av nye fugler på sine lister. Selv har jeg skrevet flere historier som høres ganske utrolig ut for en som ikke er en del av miljøet. Som den gangen den sjeldne amerikasandloen hadde funnet veien til Sunddammen i Vardø, og de fuglekikkerne som akkurat hadde forlatt kommunen gjorde snuoperasjon da varselet tikket inn. Kun en gul ring rundt øyet skiller den amerikanske sandloen fra en helt vanlig sandlo, men det er ikke mer som skal til. Samme år, vinteren 2014, dukket det opp en spesiell ærfugl like i nærheten. Blant 2500 ærfugl i Bussesundet hadde nemlig en av dem oransje nebb. Fuglen, som gjennom Finnmarken ble døpt til «Solnebb», ble raskt en populær attraksjon. Og det samme gjaldt rosenmåka som dukket opp i Berlevåg, også den i 2014. «Når folk drønner av gårde til Berlevåg, og står i alle veikanter og utenfor Storelvbrua, da blir det mye prat rundt bordene på Velferden også,» rapporterte Liz Rekve i Berlevåg den gangen.

Dessuten er Varanger mye mer enn fugl: Her er hvite vidder perfekt for snøkiting og ski. Her er nordlys like godt som nordlyset i Tromsø og Ivalo. Her er utmerkede råvarer fra både sjø og land: Fisk, rein, lam og bær. Listen er i det hele tatt lang, og den bør heies fram av politikerne i Øst-Finnmark.

Blant det lokale næringslivet i regionen er det også stor aktivitet og mange å heie på. Her er gasellebedrifter som gjør suksess, her er nytenkere, her er mange som ser muligheter både i de ovennevnte områdene og andre steder: Grønn energi er et eksempel. Blant annet er Varanger godt i gang med et prosjekt som kan gi utslippsfri hydrogengass. Veldig spennende og helt unikt.

Det er ingen tvil om at regionreformen er altfor dårlig planlagt fra regjeringens side. Det er heller ingen tvil om at det er uheldig å tvinge den på noen som ikke vil ha den. Men når vedtaket nå er fattet, er det nødvendig å se på mulighetene. Og dem er det faktisk mange av, ikke minst i Øst-Finnmark.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags