Onnee Kväänikansan päiväle - gratulerer med Kvenfolkets dag

GRATULERER: Terje Aronsen fra Børselv har siden 1970-tallet jobbet iherdig med å synliggjøre, bevare og utvikle kvensk kultur, språk og historie. Bildet er fra 2004. Aronsen fortalte da blant annet om byggeskikkene i Børselv. På bildet som er bak ham, er blant annet hans far og bestefar.

GRATULERER: Terje Aronsen fra Børselv har siden 1970-tallet jobbet iherdig med å synliggjøre, bevare og utvikle kvensk kultur, språk og historie. Bildet er fra 2004. Aronsen fortalte da blant annet om byggeskikkene i Børselv. På bildet som er bak ham, er blant annet hans far og bestefar.

Artikkelen er over 1 år gammel

– Heldigvis er sisuen i ferd med å skape resultater. Markering og feiring av kvenfolkets dag har en svært viktig symbolverdi, skriver Eilif Aslaksen i ukesluttlederen.

DEL

Sisu dukker opp når det er som aller svartest, når alt håp svinner hen, og sier at du skal brette opp ermene. Når du ligger nede er sisu stemmen som sier; «du gir ikke opp nå. I morgen er en ny dag».

Dette er kraftfulle ord som erkjenner håpløsheten, men som samtidig gir nytt håp og ikke minst motivasjon til å reise seg og stå på videre. Hvis vi personifiserer dette er det lett å se for seg en helt eller en modig veiviser i mørket.

Sitatet fant jeg i omtalen av filmen «Sisu – din indre styrke». Den har premiere 16. mars på Halti kvenkultursenter i Nordreisa. Samme dag feires kvenfolkets dag eller som det heter på kvensk; kveeninkansan päiva. For tredje gang skal dagen markeres over hele landet.

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto, vedtok i 2014 at 16. mars er passende dato ettersom den første kvenske organisasjonen ble etablert i Norge. Det fikk navnet «Ruijan Kväänit – Pyssyjokilaiset/Norske Kvæner – Børselv». Siden 1984 har ildsjelene der blant annet jobbet for å bevare, forsvare og utvikle det kvenske språket, og å likestille det med andre språk. Videre framgår det av vedtektene at organisasjonen skal arbeide for «å bevare den kvenske kulturen ved å legge forholdene til rette for at den skal kunne utvikles og likestilles med andre kulturer».

Det ligger mye sisu her. En av dem som virkelig har brettet opp ermene, er Terje Aronsen fra Børselv. Uten veivisere og forkjempere som han, ville mange språk og kulturer for lengst ha forsvunnet. Uten mennesker som blant annet Terje, ville vi i dag hatt et fattigere og mindre fargerikt samfunn i Finnmark. Terje Aronsen har blåst liv i en kultur som systematisk har blitt usynliggjort og fortiet av ulike samfunnsaktører i minst 100 år. Sakte, men sikkert har stadig flere blitt inspirert av hans tålmodige og uredde innsats for kvensk språk og kultur. At kveeninkansan päiva feires for tredje gang en rekke steder i fylket, er utvilsomt også et resultat av sisuen til Terje.

Kong Harald har i løpet av hans periode som regent, synliggjort mennesker som kjemper for en rettferdig kamp for sin kultur. Det gjelder også Aronsen som i fjor ble utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for arbeidet sitt.

Jeg antar at mange av dem som arbeider for revitaliseringen av kvensk språk og kultur, ofte opplever svarte dager og håpet svinner hen fordi de ikke møter forståelse for viktigheten av arbeidet. I løpet av de siste årene har en rekke prosjekter som har til formål å likestille og ikke minst bevare og synliggjøre kvensk språk og kultur, blitt presentert. Mange har et glødende engasjement og lyst til å lære seg språket, skrive kvenske bøker, lage kvenske filmer, gi ut kvensk avis og drive forskning. Dessverre har ikke de såkalte bevilgende myndighetene vært rause med penger til det kvenske folk. Festtaler kan være oppmuntrende, men festtaler som ikke blir fulgt opp og virkeliggjort, kan også skape oppgitthet. Derfor er det verdt å minne om forpliktelsene som den norske stat har overfor det kvenske folk. Norge har nemlig ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. En konkretisering og etterlevelse av dette er blant annet å bevilge penger til tiltak som vil bevare og utvikle kvensk språk og kultur.

For mange – også i vårt eget fylke – er det kvenske fremmed og ukjent. Faktisk er det også slik at mange med kvensk avstamning ikke kjenner sin egen bakgrunn, opprinnelse og historie. Noe av forklaringen på dette er at kvenene ble utsatt for en brutal fornorskningspolitikk fra datidens myndigheter. Videre ble de ansett for å være en trussel mot rikets sikkerhet fordi de opprinnelig kom fra andre områder på Nordkalotten. Resultatet av dette er at mange har mistet sin identitet. Derfor har også språket kvenene snakket, mer eller mindre forsvunnet. Det verste er imidlertid at enkelte, på grunn av fornorskningspolitikken, bestemte seg for å skjule sin egen identitet. Det innebar blant annet at mange foreldre snakket norsk med sine barn og kvensk seg imellom. Slik kom de seg vekk fra det nederste trinnet i samfunnets rangstige: Norsk, samisk, kvensk.

Heldigvis er sisuen i ferd med å skape resultater. Markering og feiring av kvenfolkets dag har en svært viktig symbolverdi. Den vil være med på å synliggjøre historien og kulturen. Finnmark og Nord-Troms har i uminnelige tider vært et sted hvor ulike kulturer har møttes og smeltet sammen, men samtidig vært i stand til å bevare særegenhetene. Dette kommer også til uttrykk gjennom samenes nasjonaldag 6. februar, kvenfolkets dag 16. mars og grunnlovsdagen 17. mai. De som feirer 6. februar eller 16. mars, synes det er like naturlig å feire 17. mai. Og for mange er det naturlig å vise respekt for samtlige markeringer.

Det må også nevnes at kvenene er i ferd med å bli enige om et felles flagg. På landsmøtet til Norske Kveners Forbund 16. 0g 17. april skal flaggsaken behandles. Forhåpentligvis vil det kvenske flagget vaie i vinden 16. mars 2017.

Kvenfolkets dag 16. mars er i ferd med å bli en nødvendig og viktig tradisjon i hele landet. Den feires faktisk også i Sverige. Allerede i dag starter ulike arrangementer flere steder i landet. Derfor ønsker jeg allerede nå til lykke med dagen.

Gratulerer med Kvenfolkets dag – Onnee Kväänikansan päiväle!

Artikkeltags