Skandalen Nordkapp

– RAN: Lokalbefolkningen regelrett ranes for verdiene fra turisttrafikken til Nordkapp. Det er storkapitalen på Oslo vest som får skumme fløten.

– RAN: Lokalbefolkningen regelrett ranes for verdiene fra turisttrafikken til Nordkapp. Det er storkapitalen på Oslo vest som får skumme fløten.

Det verste med saken er at ingenting går til Nordkapp kommune, skriver Arne Reginiussen.

DEL

MeningerFinnmarksposten har de siste ukene satt fokus på historien om Nordkapplatået. I 1928 startet det som har utviklet seg til å bli et gedigent ran av lokalsamfunnet i Nordkapp.

For hundre kroner i året, fikk Nordkaps vel feste eiendommen i 1928. 2900 kroner var beløpet som ble betalt fra 1929 til 1957. Allerede med beslutningen tilbake på 1920-tallet ble grunnlaget lagt for at private interesser skulle få nyte godt av turistattraksjonen Nordkapp på bekostning av de som bor i området.

I 1974 startet Nordkaps vel med å kreve inn inngangspenger på platået. Professor i reiseliv ved UiT i Tromsø, Arvid Viken mener det er moralsk tvilsomt at flere titalls millioner havner hos Rica Eiendom Holding og Scandic, mens nordkappsamfunnet sitter igjen med nesten ingenting. Det er vanskelig å være uenig med han i det. Dette er inntekter for å se en naturattraksjon i Finnmark. Det har verken Scandic eller Rica noen gudegitt rett til å få.

– Inntektene gir grunnlag for videre investeringer, skaper lokale arbeidsplasser, styrker markedsføringen av hele destinasjonen og etablering av flere og nye produkter i hele regionen. Scandic tilbyr i dag flotte fasiliteter på Nordkapp hele året, renovasjon, toalettfasiliteter, brøyting og utvida åpningstider og annen tilrettelegging er kostbart, sier assisterende direktør for Scandic på Magerøya i et tilsvar.

Det høres jo vel og bra ut. Sannheten er imidlertid at Scandic tjener gode penger på sitt monopol på Nordkapp. Og det er ikke slik at alt dette går til videre investeringer og flere lokale arbeidsplasser.

For det er ingen tvil om at det er rikinger som står bak og skummer fløten. Søsknene Kristin, Jan Erik og Vibeke Rivelsrud sitter på en formue på til sammen 2,6 milliarder kroner. Det er tolv ganger mer enn hva Nordkapp kommune hadde i inntekter i fjor. Så tjener de selvfølgelig penger også på andre ting enn virksomhet på Nordkapp. Men assisterende direktør Hansen i Scandic, anslår at 15–18 prosent av gjestene i oversikten ikke betaler for inngang. Regner man da at 85 prosent av de besøkende i 2017 betalte 250 kroner for inngang, så fikk Scandic inn 64,9 millioner kroner på inngangspenger i fjor.

Ingenting til kommunen

Tilsvarende regnestykke for 2016 gir en sum på 60,8 millioner kroner. I 2015 var summen 56,9 millioner kroner. Til sammen er dette 182,6 millioner kroner på tre år. Det er svimlende mye penger for noe som det tross alt ikke er Rica eller Scandic som har bygget. Folk kommer ikke til Nordkapp for å se på en hall, de kommer for å besøke det nordligste punktet på fastlandet. Og det er ikke Scandic som har laget dette fjellplatået.

Det verste med saken er at ingenting går til Nordkapp kommune. Det er de som må legge til rette med infrastruktur og i stor grad tar belastningen med masseturismen.

Det er Rica Eiendom Holding som eier ANS Nordkapp 1990, i styret sitter søsknene Jan Erik Rivelsrud, Kristin Rivelsrud Juul Møller og Vibeke Rivelsrud. Leif Teksum er styreleder, og de øvrige styremedlemmene er Ole Jacob Wold og Per Kumle.

I 2016 betalte selskapet litt over 40 millioner kroner i utbytte til sine aksjonerer, fire selskaper eid av henholdsvis Kristin Rivelsruud Juul Møller, Vibeke Rivelsrud, Jan Erik Rivelsrud og et selskap eid av de tre øvrige selskapene samt Jan Eilef Rivelsruud, far til søsknene.

Imens sitter Nordkapp kommune og er omtrent skinne blakk. Rådmannen varsler kutt og må skjære inn til beinet. Inntektene går ned. Det er som å sulte i hjel ved brødboksen. Inntektene fra turismen kunne vært et godt tilskudd i en slunken kommunekasse, men det er andre som stikker av med disse inntektene. Nordkapp kommune får ingenting.

Gjennom å ikke gjøre noe utover å videreføre festekontrakten, er FeFo medskyldig i dette ranet av lokalbefolkningen i Nordkapp. Det er gjentatt til det kjedsommelige, men det er rett og slett ikke rett. At FeFo skal bidra til at Nordkapp kommune ikke skal få ta del i det som helt åpenbart burde komme kommunen til gode, det er intet annet enn forkastelig.

Flere må nå legge press på FeFo for å ta grep. Nordkapp kommune må få kjøpe platået slik at de kan sikre seg å få ta del i inntektene for å komme inn til platået.

Så skal Scandic selvfølgelig få fortsette sitt virke på platået der byggene står, og må gjerne ta inngangspenger for å besøke disse. Men de bør ikke få beholde muligheten til å kreve inn inngangspenger for å se en naturattraksjon som en monopolrettighet. Bompengene bør ikke havne hos Scandic, i alle fall ikke mer enn en del av det.

Får alt være som det har vært, er det rikingene i Oslo som fortsatt blir vinnerne, mens lokalbefolkningen og kommunen taper. Slik skal det ikke være. Videreføres den løsningen som foreligger i dag vil det være et skudd for baugen for den allmenne oppfatning av hva som er rett og hva som er galt. Dette kan ikke FeFo, et organ som skal beskytte finnmarkingenes interesser, være med på.

Så vidt oss bekjent står det ingen steder i FeFos formålsparagraf at det er en styrtrik familie på Oslo Vest som skal tjene penger på landemerker i Finnmark. Det som derimot står der er at grunn og naturressurser i Finnmark skal forvaltes til det beste for innbyggerne i fylket.

Uenig i at det ikke kommer inntekter

Assisterende direktør for Scandic Magerøya, Hans Paul Hansen, har tatt kontakt med redaksjonen etter saken ble publisert i Finnmarksposten. Han presiserer at fullprisbilletten i 2017 kostet 241 kroner fordi merverdiavgiften er høyere enn tidligere. I tillegg er det flere som ikke betaler fullpris, men for eksempel studentpris eller familiepris.

Om vi gjør regnestykket om igjen med disse presiseringene blir summene 53,6 millioner i 2017, 50,2 millioner i 2016 og 47 millioner i 2015.

Hansen mener også at det er feil at penger fra Nordkapp-platået ikke er innom Nordkapp kommune.

– Alle bedrifter som driver virksomhet og har ansatte som bor i kommunen bidrar med inntekter til Nordkapp kommune, også Scandic og Rica. Bedrifter i kommunen bidrar med eiendomsskatt, kommunale avgifter, og skatt fra de ansatte, dette gjelder selvsagt også Scandic og Rica, skriver han i en e-post.

Han ønsker også å presisere at Rica og Scandic har, siden 2002, investert i Nordkapp-platået som helårsdestinasjon.

– Scandics investeringer på Nordkapp platået gir næringsgrunnlag både for Scandic og lokale aktører som buss- og opplevelsesselskaper. Scandic er en av de største arbeidsgiverne i Nordkapp kommune. Fordelt på Nordkapp platået og tre hoteller i Honningsvåg, har Scandic 180 sesongarbeidere og 33 helårsansatte. Det utgjør til sammen 75 årsverk og betydelige skatteinntekter til kommunen, skriver Hansen.

Artikkeltags