Omsetning av narkotika i skolegården og rekruttering av 17-åringer til rusmiljøer – hva skal vi gjøre for å forhindre dette?

KJØP OG SALG: I desember fortalte Finnmarken om omsetning av narkotika i skolegården ved den videregående skolen i Sør-Varanger.

KJØP OG SALG: I desember fortalte Finnmarken om omsetning av narkotika i skolegården ved den videregående skolen i Sør-Varanger. Foto:

Å teste ut rus, er en naturlig del av ungdomstiden. Men hvordan forhindrer vi at det går for langt?

DEL

MeningerLike før jul presenterte Finnmarken en urovekkende historie fra ungdomsmiljøet i Sør-Varanger. En gutts slektning fortalte om det han opplevde som eskalerende narkotikabruk, om fester som hadde utviklet seg fra å være fester med alkohol til å bli fester der bruk av narkotiske stoffer var mer og mer vanlig.

– Hasj og amfetamin er vanlig, og det er til og med flere som bruker hardere stoffer, fortalte mannen.

Politiet bekreftet også at narkotikabruk er et problem i enkelte ungdomsmiljøer.

– Vi føler vi har litt oversikt over miljøet, men vi er avhengig av informasjon, både om bruk og salg og hvem bakmennene er, sa seksjonsleder for forebyggende avdeling i Finnmark politidistrikt, Jørgen Holte.

I helga fikk vi en ny gløtt inn i dette miljøet, men da i Alta. Da satt politiet i gang en leteaksjon etter en 17 år gammel jente, som ikke hadde kommet hjem. De fant henne inne i et skap i en leilighet der to menn i 20-årene også befant seg.

Politiet mistenker alle tre for amfetaminbruk, og mener de to mennene skal ha forsøkt å rekruttere jenta inn i et narkotikamiljø.

– Det er svært bekymringsfullt at folk under 18 år velger å ty til et miljø hvor det er misbruk av narkotika, sier Alta-lensmann Øyvind Lorentzen til iFinnmark om saken.

Den bekymringen tror jeg vi er mange som deler. Det er selvfølgelig ikke overraskende at ungdom i Finnmark bruker narkotika. Men det gjør ikke disse historiene mindre triste av den grunn. For hva ligger bak valget om å ruse seg? Og hvor leder det hen?

Svarene på disse spørsmålene er antakelig like mange som det er rusmisbrukere. Hver person har sin historie, sine grunner og sin vei å gå. Men at rusproblemer får konsekvenser, det er det ingen tvil om. Kanskje utvikler en angst eller depresjon, får suicidale tanker, kommer på kant med samfunnet, dropper ut av skolen.

En studie fra forskere tilknyttet Uni Research i Bergen, konkluderer med at bruk av alkohol og narkotika har sammenheng med lavere gjennomsnittskarakterer og høyere skolefravær.

«I ungdomstiden er det vanlig å eksperimentere med alkohol og illegale rusmidler. Men mange unge som viser en risikofylt bruk av rus vil verken utvikle langvarige rusproblemer eller skole- eller arbeidsrelaterte problemer seinere. Likevel viser ny studie at bruk av alkohol og illegale rusmidler har sammenheng både med karakterer og skolefravær, også når ungdommene ikke har samtidige psykiske problemer. Et viktig funn var også at jo flere tegn det er på at ungdommen har rusproblemer, jo sterkere var sammenhengen med dårlige karakterer og høyt fravær,» beskriver forskerne.

Og jo tidligere rusdebuten kommer, jo større kan konsekvensene bli.

«Ungdomstiden er en særlig sårbar periode for å utvikle rusproblemer, og en tidlig rusdebut er forbundet med økt risiko for negative konsekvenser, både på kort og på langt sikt. Allerede i ungdomstiden ser man en klar sammenheng mellom tidlig rusdebut, rusproblemer og psykiske vansker,» oppsummerer seniorforsker Jens Christoffer Skogen ved Folkehelseinstituttet i en artikkel publisert på forebygging.no.

Sett i dette perspektivet blir det ekstra bekymringsfullt at politiet i Finnmark melder om stadig lavere debutalder innen rus.

– Det virker som aldersgrensene brytes år for år. Debutalderen blir stadig lavere. Det yngste tilfellet jeg har hørt her, er at ungdom ned i 13-14-årsalderen er blitt tatt med narkotika på seg. Beslagstallene bekymrer og dessverre er jeg redd for store mørketall, uttalte politiets Jørgen Holte til iFinnmark i desember.

Det er ikke dermed sagt at det er verre stilt i Finnmark enn i resten av landet. I den siste Ungdata-undersøkelsen svarer tre prosent av ungdomsskoleelevene i Finnmark at de har brukt hasj/marihuana/cannabis minst én gang det siste året. Det er det samme som snittet i landet for øvrig.

Når det gjelder alkohol, svarer 14 prosent av ungdomsskoleelevene i Finnmark at de har drukket seg beruset minst én gang det siste året. Dette er litt flere enn gjennomsnittet på 12 prosent. Dessverre sier Ungdata-undersøkelsen ingenting om andre rusmidler, om amfetamin, for eksempel, eller ecstasy eller MDMA, stoffer vi vet også ungdom eksperimenterer med, og som kan gi helt andre følger.

Men egentlig spiller det liten rolle om problemet er større eller mindre enn andre steder. Er det et lite problem, er det allerede for stort, sier politiets Jørgen Holte, og det har han helt rett i. Vi har tross alt med unge menneskers skjebner å gjøre, og ett tilfelle av rusavhengighet er ett for mye.

– Narkotikabruk påvirker familie og omgangskrets. Det er viktig at samfunnet jobber hardt for å få bukt med dette problemet, som ødelegger ungdommenes liv, sier Holte.

Så hvordan tar man den kampen?

Politiet er opptatt av forebyggende arbeid, de er på besøk på både barneskoler, ungdomsskoler og videregående og forsøker å komme i kontakt med ungdommen. Alta-lensmann Øyvind Lorentzen oppfordrer også foreldre til å snakke med barna sine, uansett om de mistenker rusmisbruk eller ikke.

– Man bør snakke med ungdom og være til stede, se dem og stille spørsmål om hva de holder på med og hvem de omgås. Så må de være oppmerksomme på endringer i atferd, humør og lignende, sier han.

Det er viktig å påpeke at det er forskjell på å teste rusmidler og å misbruke dem. Alle ungdom vil på et eller annet tidspunkt komme i befatning med alkohol og bli eksponert for en eller annen form for illegale rusmidler. Det kan vi like eller ikke like, men det er uansett realiteten, det er en del av ungdomstiden. Vi prøver, erfarer, feiler og lærer, det gjelder alt her i livet, det er slik vi kommer oss videre. Stort sett gjør erfaringene våre oss sterkere.

Men så er det de gangene det går for langt, og testing blir til jevnlig bruk og misbruk. Å skulle forhindre dette, er en vanskelig oppgave, og den er sammensatt. Jobben politiet gjør er selvfølgelig viktig, men enda viktigere er miljøet rundt ungdommen. Foreldrene. Skolen. Fritidstilbudet. De menneskene og institusjonene som til sammen utgjør rammene for et ungt menneskes liv.

Hvis barn og ungdom har mennesker rundt seg som viser interesse, stiller spørsmål og engasjerer dem, blir sjansen for å la seg friste inn i et rusmiljø mindre. Tror jeg. I så fall betyr det at det er mange av oss som sitter med et særskilt ansvar. La oss engasjere ungdommen vår.

Anniken Renslo Sandvik

Ansvarlig redaktør, Finnmarken

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags