Nei, det er ikke det samme å bli syk i en bygd i Finnmark som i tjukkeste Oslo

MÅ FØLGE MED PENGER: Dersom stortingsflertallet vil innføre lovfestet responstid for ambulansetiden, må det også følge penger med vedtaket. Det vil nemlig innebære oppbemanning på ambulansestasjonene, og det kommer ikke gratis, skriver redaktør Anniken Renslo Sandvik.

MÅ FØLGE MED PENGER: Dersom stortingsflertallet vil innføre lovfestet responstid for ambulansetiden, må det også følge penger med vedtaket. Det vil nemlig innebære oppbemanning på ambulansestasjonene, og det kommer ikke gratis, skriver redaktør Anniken Renslo Sandvik.

Når hvert sekund teller, er det lenge å vente en halvtime på ambulansen.

DEL

MeningerForestill deg at du plutselig mister kraften i en arm, i et bein, at du får vansker med å snakke, at du ser dobbelt og får problemer med balansen. Forestill deg at en av dine nærmeste ber deg smile og løfte armene over hodet, og at du kun klarer å svare med et skjevt ansiktsuttrykk og en ukoordinert bevegelse. Forestill deg at dere ringer medisinsk nødnummer 113, og får beskjed om at en ambulanse er på vei.

Forestill deg så at du må vente.

For det må du.

Selv om hvert sekund teller ved mistanke om hjerneslag, må du vente på hjelp. Hvor lenge du må vente, avhenger i stor grad av hvor du bor. Bor du i en storby, kan du forvente at ambulansen ikke er så langt unna, og at veien til sykehus er kort. Bor du et sted som omfattes av samlebegrepet «distriktene», vet du at det vil ta tid før nødetaten kommer fram til deg. Sannsynligheten for at det er flere timer til sykehuset, er stor, uavhengig av om akuttransporten skjer via fly, bil eller båt.

Men hvor lenge er det greit at du må vente?

Hvor lenge synes Norge som nasjon at det er greit at du må vente?

Det sier loven ingenting om.

I Norge har vi nemlig ingen lovfestet responstid for ambulansetjenesten. Brannvesenet må forholde seg til en lovfestet frist på ti, tjue og tretti minutter, alt ettersom hva slags bebyggelse det er snakk om, men i helselovgivningen finnes det ingen tilsvarende tidsfrister.

I stedet vedtok Stortinget i år 2000 anbefalte responstider.

«I byer og tettsteder skal ambulansen være fremme på hendelsesstedet innen 12 minutter i 90 prosent av de akutte hendelsene. I grisgrendte strøk skal ambulansen være fremme på hendelsesstedet innen 25 minutter i 90 prosent av de akutte hendelsene,» oppsummerer Direktoratet for E-helse.

Men dette er  kun anbefalte frister. Med andre ord: Det er lov å bryte dem.

Hvordan står det så til i Finnmark?

Ikke så bra, viser de siste tallene fra samme direktorat. De stammer fra 2017, da ambulansetjenesten i Finnmark hadde 262 oppdrag i tettbebygde strøk med anbefalt responstid på 12 minutter. I 52,2 prosent av disse tilfellene var ambulansen framme innen denne fristen, mot 67,5 prosent i landet som helhet. I tillegg kom 1243 oppdrag i grisgrendt strøk. Her var ambulansen framme innen 25 minutter i 78,3 prosent av tilfellene, viser statistikken. I Norge er gjennomsnittet 80,3 prosent.

Akkurat nå reiser fagforeningsorganisasjonen Delta og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) rundt til landets kommuner for å sette søkelyset på nettopp dette. Deres statistikk viser at ingen av kommunene de besøker i Finnmark har en responstid på under 25 minutter. Verst står det til i Kautokeino, der responstiden sies å være på 46 minutter. Deretter følger Karasjok med 36 minutter, Nordkapp og Tana med 35, Porsanger og Alta med 32 og Vadsø og Hammerfest med 27 minutter.

Det sier seg selv at det er lenge å vente i over en halv time, dersom du er rammet av hjerneslag, hjertestans eller annen alvorlig sykdom der man vet at sjansen for overlevelse øker jo raskere man får hjelp. Dette illustreres godt i den offentlige utredningen «Først og fremst», som ble avlevert fra Akuttutvalget til Helse- og omsorgsdepartementet i 2015. Her bruker de plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus som et eksempel. De slår fast at det er av avgjørende betydning å komme raskt i gang med defibrillering, en metode for å normalisere hjerterytmen, som oftest gjennom kortvarig elektrisk støt.

«Tilstanden er kritisk og prognosen god ved riktig behandling. (...)Tidlig start av hjerte-lunge-redning og defibrillering er så tidskritisk at ambulanse mange steder i landet ikke vil kunne rekke fram før det er for seint. (...) Prognosen faller kraftig for hvert minutt som går etter hjertestans, og defibrillering bør skje innen åtte til ti minutter,» heter det her.

Nettopp derfor blir det stadig utplassert nye hjertestartere rundt om i kommunene. Det er helt avgjørende at publikum kan gjøre den første innsatsen dersom man er vitne til hjertestans, rett og slett fordi hvert sekund teller.

Like fullt er det ambulansen som kommer på stedet med nødvendig kunnskap, utstyr og autoritet. Da er det viktig at de er raskt på pletten. Dette bør lovfestes, slik at helseforetakene har regler å følge, regler det er ulovlig å bryte. Ulovligheter innebærer også straff, noe som vil gjøre det mulig å sanksjonere dersom fristene ikke overholdes. Det er synd å si det, men ofte er det dét som skal til: Tydelige konsekvenser som koster.

Akuttutvalget mener det er umulig å få samme responstid i hele landet, og det er nok riktig. Vi kommer ikke unna at det er lenger mellom husene i Finnmark enn i Oslo, at befolkningen er spredt, at det ofte vil være lenger fra ambulansestasjonen til huset der hjelpen trengs. Men nettopp derfor er frister viktig, argumenterer utvalget.

«Dette er viktig for å søke oppnåelse av det sentrale politiske målet om likeverdig tilgang på akuttmedisinske tjenester for hele befolkningen. Det er også viktig for å kunne gi en veiledning til kommuner og helseforetak om hvordan de skal planlegge plassering av legevakter, ambulansestasjoner, utrykningsenheter fra spesialisthelsetjenesten og akutthjelpergrupper for å kunne oppnå, eller nærme seg, responstidsmålene,» skriver de i utredningen, som for øvrig konkluderer med at de ikke anbefaler lovfesting av responstider, men at responstidene i stedet skal inngå i «et helhetlig kvalitetsindikatorsett».

Det er ikke til å komme bort fra: Det er stor forskjell på å bli akutt syk i Dyfjord i Lebesby og på Majorstua i Oslo. På Majorstua er det kort vei til både Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker sykehus. Fra Dyfjord er det drøye fem timer til sykehusene i både Kirkenes og Hammerfest. Dersom veiene er åpne, vel å merke. En alternativ transportmetode er ambulanse til flyplassen i Mehamn 36 minutter unna, men også her kan veien være stengt. Og er det stengte veier, kan det godt tenkes det er for tøffe forhold å fly i.

Like fullt ønsker vi at det skal bo folk i hele landet, og selvfølgelig er finnmarkinger fullverdige medlemmer av nasjonen Norge på lik linje med dem som bosetter seg i storbyer. Da er det viktig at staten gjør det den kan for at helsetilbudet skal være så likt som mulig.

Her viser også statistikken over forventet levealder at vi har litt å gå på. Mens menn i Norge er forventet å leve til de blir 80,1 år, kan menn i Finnmark forvente 77,9 år. For kvinner i Finnmark er tallet 82,5 år, mens de i landet for øvrig blir 83,9 år, ifølge folkehelsebarometeret. Det er selvfølgelig veldig mange ulike faktorer som spiller inn når forventet levealder skal regnes ut, men det er naturlig å tro at lang vei til sykehuset gir flere dødsfall i en yngre del av befolkningen i Finnmark.

Og da kan lovfesting av responstiden til ambulansen være et steg i riktig retning.

Men den kan ikke komme alene.

For dersom Finnmarkssykehuset skal få ned responstiden på sine ambulansestasjoner i fylket, krever det antakelig en omorganisering av turnuser og flere folk i arbeid. I Vadsø tar ambulansearbeiderne til orde for å få fjernet hjemmevaktordningen til fordel for kontinuerlig stasjonert vakt.

– Vi bor jo spredt i byen. Går alarmen, må vi komme oss opp og hente både lege og eventuell makker rundt omkring i byen. Det tar tid, sier ambulansearbeider Bjørn Øistein Andreassen.

I dag er de ti ansatte i Vadsø, mens de mener 14 ville være optimalt for å møte kravet om responstid under 25 minutter. Det kommer ikke gratis.

Et lovfestet krav om responstid må derfor følges av øremerkede penger dersom det skal ha noen verdi. Bare sånn kan vi sikres et litt mer likeverdig helsetilbud i Finnmark.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags