Finnmarken feirer 120 år. Tusen takk for gaven, Bengt Rune!

STOLT: Finnmarken er en stolt 120-årsjubilant. Men regjeringens forslag til ny postlov, er et skår i gleden, skriver ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik.

STOLT: Finnmarken er en stolt 120-årsjubilant. Men regjeringens forslag til ny postlov, er et skår i gleden, skriver ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik. Foto:

Mandag denne uka var en stor dag for Dagbladet Finnmarken. Da var det nemlig nøyaktig 120 år siden første utgave av avisen kom på gaten 13. mai 1899.

DEL

Meninger«Finmarken vil bli trykt i et meget stort oplag og søge sin læsekreds over hele Finnmarken, hvorfor det vil egne sig særdeles godt til avertissementsblad,» het det blant annet på forsiden.

Avisen gikk en innholdsrik framtid i vente, den har stått i avholdskamp, i revolusjon, i arbeiderbevegelse, i krig, i kald krig, den har gått gjennom partipressens endelikt, oppblomstringen av en fri, uavhengig og partinøytral presse, og nå i seinere tid den teknologiske revolusjonen som flytter tyngdepunktet over på digitale plattformer.

Også min tid i avisen har vært preget av både oppturer og nedturer. Da jeg kom til redaksjonen i januar 2007, besto redaksjonen av 13 medarbeidere inkludert redaktør. I tillegg kom fire markedsansatte, en sentralbordansatt, en opplagssjef og en opplagssekretær, en økonomisjef og en administrerende direktør, det var flere typografer, flere trykkere, flere pakkere.

Drøyt 30 personer totalt. Pluss meg som praksisstudent fra journalistutdanningen i Bodø.

Siden har 12 år gått.

Mange av dem har vært tøffe, ikke bare i Finnmarken, men i mediebransjen for øvrig, det har vært flere kuttrunder, flere omorganiseringer. For sånn er verden: Når annonseinntektene går ned og papiravisen mister lesere, da må bransjen styre etter det.

Heldigvis viser Finnmarken anno 2019 at vi har styrt i riktig retning. Vi får stadig flere abonnenter, økonomien har stabilisert seg og det gir oss rom til å satse på mer journalistikk, fra høsten av blir vi én person til i redaksjonen i Vadsø. At vi kan gjøre det, skyldes to ting: Dyktige ansatte som står på hver eneste dag for å fortelle de gode historiene fra fylket vårt, og en befolkning som ønsker å lese dem.

Det siste betyr alt for oss: Dersom vi skal kunne fortelle om hva politikerne i din kommune bruker fellesskapets penger på, dersom vi skal skrive om dem som satser på nye bedrifter, nye prosjekter, ny tilværelse i ny hjemkommune, dersom vi skal belyse utfordringer som befolkningsnedgang og arbeidsledighet og konkurser, dersom vi skal presentere kandidatene til høstens kommunevalg og guide deg gjennom jungelen av valgflesk, dersom vi skal være til stede på festivaler og fotballturneringer, da er vi avhengig av at akkurat du er villig til å betale for det innholdet vi lager.

Så enkelt er det.

Og da er det så synd at noen vil gjøre det vanskeligere.

Noen er i denne sammenhengen regjeringen, som i sitt forslag til ny postlov legger store hinder i veien for landets aviser. Så også Finnmarken.

30 prosent av våre papiravisabonnenter får avisen levert av Posten i dag. Da sier det seg selv at det er dramatisk når regjeringen foreslår å kutte antall distribusjonsdager fra fem til 2,5; tre dager den ene uka, to dager den andre. Inntektsrisikoen for Finnmarken er på flere millioner kroner dersom forslaget vedtas. En slikt inntektstap kan sende avisa ut i en ny krise.

Som kompensasjon for mediene, vil regjeringen etablere en ordning som sikrer fast avisdistribusjon tre dager i uka: Tirsdag, torsdag og lørdag. Det er ingen grunn til å tro at det vil være en god løsning. Lørdagsdistribusjon av avisene har regjeringen allerede forsøkt seg på da de ga anbudet til firmaet Kvikkas i 2016. I Finnmark fungerte dette så dårlig at samtlige aviser sluttet med aviser på lørdager. Avisen kom rett og slett ikke fram til abonnentene.

«Hvert mediehus har også et ansvar for å omstille seg og ha digitale løsninger som den nye eldregenerasjonen vil være fortrolig med,» sier stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (Frp) fra Finnmark i sakens anledning.

Han peker også på at mediekonsernene de siste årene har levert store overskudd, og mener derfor det må være en enkel sak å få avisene ut til leserne på egen kjøl.

Vel, Bengt Rune Strifeldt, du syns ikke disse to poengene er aldri så lite selvmotsigende? Omstilling er nemlig ikke gratis, og da er det jo synd å bruke alt overskudd på distribusjon av den gamle varen: Papiravisen.

Når det er sagt: Er det ett mediehus som har tatt ansvar for egen omstilling de siste årene, så er det iFinnmark bestående av Finnmarken og Finnmark Dagblad. Vi har gått bort fra trykkeri i eget hus og vi har gått ned på antall papiravisutgivelser i uka, to tøffe, men riktige valg, fordi de har gitt oss rom til å satse digitalt.

Nå jobber vi først og fremst med innhold. Det er også her vi ønsker å bruke ressursene våre. På journalistikk som speiler finnmarkingenes hverdag hver dag, og som kanskje kan være med på å forandre den.

Men da må vi få rom til det. Nå frykter jeg det motsatte skjer.

Det er et skår i gleden for en stolt 120-årsjubilant.

Anniken Renslo Sandvik

Ansvarlig redaktør i Finnmarken

Artikkeltags