Føler du deg trygg når du møter et vogntog på veien?

ØDELAGT: Et hus i Krampenes må kondemneres etter at et utenlandsk vogntog kjørte inn i stueveggen i helga. Sjåføren er siktet for brudd på vegtrafikkloven.

ØDELAGT: Et hus i Krampenes må kondemneres etter at et utenlandsk vogntog kjørte inn i stueveggen i helga. Sjåføren er siktet for brudd på vegtrafikkloven. Foto:

Det er så lite som skal til før et helt liv blir ødelagt på sekundet, skriver Finnmarken-redaktør Anniken Renslo Sandvik.

DEL

Annikens ukesluttDet er lørdag kveld, og klokka nærmer seg Dagsrevyen. I et hus i bygda Krampenes halvannen mil øst for Vadsø sitter en mann i stua og ser på TV.

Så smeller det.

Et utenlandsk vogntog har kjørt av veien, det har tatt meg seg en strømstolpe, og nå har det smadret husveggen. Hele bygningen er løftet av grunnmuren, på innsiden ligger møbler, kopper og kar strødd overalt. Ingen blir skadet, både huseier og sjåfør slipper med skrekken. I ettertid er sistnevnte siktet for brudd på veitrafikklovens paragraf tre, som sier følgende: «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved veien.»

Ifølge NRK har det samme huset blitt truffet av kjøretøy to ganger tidligere. Det ligger rett ved Europavei 75, akkurat som så mange andre hus i bygdene på strekningen mellom Vadsø og Vardø. Også andre hus har blitt truffet av kjøretøy i løpet av de siste årene. Nå har ordfører Hans-Jacob Bønå tatt til orde for å flytte veien.

– Jeg har en klar formening om at det vil være hensiktsmessig å legge hovedveien, altså E75, på oversiden av de fleste av disse bygdene. På denne måten skapes mer ro i bygdene, og ikke minst økes trafikksikkerheten, sier han til NRK Finnmark.

Det har han sikkert rett i. Dagens E75 ble bygget i en tidsalder der både antall og type kjøretøy var en ganske annen enn i dag, så også kravene til veistandard. Det var noe helt annet at veien snodde seg mellom husveggene i 1970 sammenlignet med i dag, nå som personbiler pendler strekningen og tungtransport frakter varer og gods. 

Men flytting av vei betyr i praksis at ny vei må bygges. Det er ikke gjort i en håndvending. Snarere tvert imot, E75 er en riksvei, og ny vei finansieres i så fall over Nasjonal transportplan. Her er det et trangt nåløye for å komme med, alle landets kommuner og fylkeskommuner kommer med innspill, før Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor utarbeider et forslag, dette behandles av regjeringen, som igjen fremmer sak for Stortinget.

Dessuten er planverket tolvårig, det kan ta mange år fra man først blir nevnt i planen til prosjektet nærmer seg realisering.

Altså er det nødvendig å angripe problemstillingen fra en annen vinkel samtidig. Og da er det godt å se hvordan kontrollen med utenlandske vogntog har blitt intensivert siden nyttår.

For selv om det ikke bare er utenlandske vogntog som skaper frykt i husene langs Europaveien i Vadsø, er det helt klart at de utgjør en risiko på veiene.

Det ble så altfor tydelig mandag 7. januar. Da var 22 år gamle Charlie på vei til Tromsø etter å ha feiret jul på Sortland, ifølge mammaen skulle han egentlig kjøre dagen etter, men værvarslet gjorde at han satt seg bak rattet denne mandagen. Én kilometer nordvest for Nordkjosbotn smalt det, et vogntog fikk sleng på tilhengeren, personbilen 22-åringen satt i ble truffet. Tirsdag denne uka skrev avisa iTromsø at han fortsatt ligger i koma med store hodeskader.

Den litauiske vogntogsjåføren ble varetektsfengslet i fire uker etter ulykken. Foreløpig er det kjent at den digitale ferdsskriveren fra vogntoget viser at sjåføren holdt 91 kilometer i timen 15 sekunder før ulykken, og 88 kilometer i timen på kollisjonstidspunktet. Fartsgrensen for vogntoget var 80 kilometer i timen på stedet. Alt tyder på at fart er årsaken til at han mistet kontrollen på kjøretøyet, har politiet uttalt til Nordlys.

Samtidig har en rekke andre større og mindre hendelser der vogntog er involvert preget trafikken i Nord-Norge den siste tiden. Vogntog som ikke er skodd for vinterføret setter seg ofte fast på veiene, noe som fører til stengte veier og kø. Og i tillegg har vi historiene om nestenulykkene, og de gangene det har gått skikkelig galt.

Onsdag fortalte Nordlys historien om den polske vogntogsjåføren Robert (49), som har skadet tre mennesker for livet på norske veier. Først småbarnspappa Håkon Brox, som opprinnelig er fra Alta, i ulykken i Balsfjord i 2015. Så, to år seinere, er polakken sjåfør på et vogntog i Østerdalen, til tross for at han har kjøreforbud i Norge. Her krasjer han med en personbil, et kjærestepar blir alvorlig skadet.

«Tiltalte har, til tross for at han nylig ble domfelt til fengsel i 36 dager for å ha forårsaket en omtrent tilsvarende hendelse, bevisst unnlatt å tilpasse kjøreatferden etter de vanskelige kjøreforholdene. Det dreide seg ikke om et øyeblikks uoppmerksomhet, men et bevisst valg om å kjøre for fort til tross for at snøføret gjorde han både bekymret og redd (...) Han har vist en holdning man ikke ønsker å se blant sjåfører på norske veier», heter det i dommen fra den etterfølgende rettssaken i Sør-Østerdal tingrett.

Forklaringen til Robert selv er minst like skremmende. Han har fortalt at arbeidsgiveren hans presset ham til å jobbe i Norge, til tross for kjøreforbudet.

– Arbeidsgiveren min sa at det var i Norge det var arbeid, selv om de visste at jeg ikke hadde lov til å kjøre der. Jeg fikk beskjed om at jeg sto uten jobb om jeg ikke dro, sa sjåføren til Nordlys.

Det viser i så fall en respektløs holdning til norske lover og regler.

I etterkant av ulykken 7. januar i år, den som sendte 22 år gamle Charlie i koma, har samferdselsminister Jan Georg Dale tatt grep. 16. januar ba han Statens vegvesen om å styrke kontrollinstansen i Nord-Norge, samtidig som tollvesenet intensiverer dekk- og kjettingkontrollene på grenseovergangene.

INTENSIVERER KONTROLLEN: Etter 16. januar har det vært hyppige kontroller av vogntog på grenseovergangene. Her har Statens vegvesen stoppet et kjøretøy med dårlige dekk i Neiden.

INTENSIVERER KONTROLLEN: Etter 16. januar har det vært hyppige kontroller av vogntog på grenseovergangene. Her har Statens vegvesen stoppet et kjøretøy med dårlige dekk i Neiden. Foto:

De første rapportene fra kontrollene i Finnmark kom allerede samme dag. I Neiden var 30 store kjøretøy kontrollert denne dagen, og ni fikk bruksforbud. I Tana ble det utstedt 14 bruksforbud blant 17 kontrollerte vogntog. Begrunnelsene var mange: Mange dekk var ikke egnet for norske vinterveier, andre var helt nedslitt. Noen sjåfører hadde ikke kjetting med seg, andre manglet løyve. Andre igjen hadde sikret lasten for dårlig eller for dårlig sikt ut frontruta.

Siden har det gått to uker, og kontrollene har vært mange. Bruksforbudene likeså. Underveis har rapportene fra kontrollørene vært nedslående.

– Sjåførkompetansen er etter vårt syn ikke god nok hos en del av de utenlandske sjåførene. De nye som kommer inn, og som ikke har vært i Norge tidligere, mangler kunnskaper om norske vinterforhold, har for eksempel fagkoordinator Walter Søraas i Statens vegvesen uttalt til NRK Troms.

Han fortalte at han flere ganger har erfart at vogntogsjåfører som har blitt pålagt å legge på kjettinger, fjerner dem igjen etter et par kilometer. Forståelig dersom man har knappe tidsfrister, ettersom farten må senkes, sier han.

– Men trafikksikkerhetsmessig er det vanskelig å forstå. Sjåførene utfordrer skjebnen til både seg selv og andre, fortsetter han.

Å fjerne kjettinger man er pålagt å bruke, er utilgivelig. Men at det glipper på andre punkter, er ikke like vanskelig å forstå. Det er klart det er forvirrende at man kan være utstyrt med dekk som er godkjent i Norge, men likevel bryte regelverket på et visst type føre. Dette gjelder dekk med langsgående spor, de er formelt godkjent i Norge på vinterstid, men ikke på krevende kjøreforhold.

Forstå det den som kan.

Heldigvis ønsker regjeringen nå at det skal bli strengere krav til vinterdekk fra neste vinter. Disse reglene bør være enkle å forstå og vanskelig å omgå. Det er også positivt at regjeringen har fått gjennomslag i EU for et forslag om strengere krav til yrkessjåførers kunnskap om å kjøre under ekstreme forhold. Disse kravene innføres neste år.

I mellomtiden får vi håpe kontrollvirksomheten med vogntogene fortsetter utrettelig hele vinteren gjennom. Vi kan ikke tillate oss at engasjementet daler, for akkurat nå er det denne muligheten vi har til å trygge de norske veiene. Er ikke vogntogene riktig skodd, vil vi ikke ha dem her, de kan ødelegge hele liv på sekundet, det skal så lite til.

Et uoppmerksomt øyeblikk. En ekstra glatt strekning. En krapp sving. Vind som tar ekstra tak i tilhengeren. Snøen som føyker og gir dårlig sikt. En rein eller elg i veikanten.

Vi som bor her, vet hva vi må være forberedt på når vi legger ut på veiene vinterstid. Vi skal ikke være nødt til å uroe oss for å møte dødsfeller i form av utenlandske vogntog i tillegg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags