Frp kan gjøre fiskerne i Øst-Finnmark til taperne, mens fiskerne i vest får i pose og sekk

MÅ FLYTTE GRENSA: Dersom flere fiskere skal få tilgang til det kvoteregulerte kongekrabbefisket, må også grensa for dette fisket flyttes, mener ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik. Illustrasjonsfoto: Torgrim Rath Olsen, Nordlys

MÅ FLYTTE GRENSA: Dersom flere fiskere skal få tilgang til det kvoteregulerte kongekrabbefisket, må også grensa for dette fisket flyttes, mener ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik. Illustrasjonsfoto: Torgrim Rath Olsen, Nordlys Foto:

Det er galskap å slippe flere fartøy inn i kongekrabbefisket uten å flytte på grensa for det kvoteregulerte fisket.

DEL

UKESLUTTVi vet valgkampen har startet når stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (Fremskrittspartiet) har med seg statssekretær og partifelle Roy Angelvik til Alta for å fronte et forslag om endring i kongekrabbefisket. Fartøy fra hele Finnmark må få fiske kongekrabbe i det kvoteregulerte området øst for 26 grader øst, sier de.

De viser til et nyhetsoppslag om fiskeren Kjetil Arild, som har bestemt seg for å flytte fra Alta til Honningsvåg for å få delta i det kvoteregulerte kongekrabbefisket.

«At politikerne nekter å åpne opp for kongekrabbe i vest, det fatter jeg ikke. Det er helt hinsides. Alta er tross alt den nest største fiskerikommunen i Finnmark. Hadde de bare hatt noen gode begrunnelser,» uttalte Arild til iFinnmark i mars i år, og får nå støtte av Bengt Rune Strifeldt.

«Når fiskere som Kjetil Arild må selge huset og flytte fordi de ikke ser grunnlag for å drive, er noe galt,» sier han, som har tittelen fiskeripolitisk talsmann i Frp.

Det er selvfølgelig lett å si, ikke minst for å gjøre seg populær blant innbyggerne i Vest-Finnmark, som mener det er urettferdig at de ikke får delta i det som omtales om lukrativt fiske i øst. Populær er det fint å være, spesielt to og en halv måned før innbyggerne i de samme kommunene skal gå til valgurnene.

Men er det så enkelt? Er det bare å slippe alle fiskerne i Vest-Finnmark inn i det kvoteregulerte området, og så vil lønnsomheten for disse fiskerne gå opp og antall fartøy i vest øke?

Svaret er nei.

I dag er forvaltningen av kongekrabben delt i to, og grensen mellom de to ordningene går ved 26 grader øst i Nordkapp kommune. Vest for denne grensa er det fritt fiske etter kongekrabbe. Dette er et såkalt utryddingsfiske, der målet er å hindre ytterligere spredning av krabben. Med andre ord: Fiskere med fartøy hjemmehørende i Vest-Finnmark kan fiske så mye kongekrabbe de bare ønsker vest for grensa i Nordkapp.

Så er det sånn at utbredelsen av kongekrabben er størst i Øst-Finnmark. Den kommer vandrende fra Murmansk-kysten, der den ble satt ut i havet på 1960-tallet (egentlig hører den hjemme i Det japanske hav). Ifølge Nærings- og Fiskeridepartementets evaluering av kongekrabbeforvaltningen i 2015, ble det 1992 registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. To år seinere startet man forskningsfangst, og i 2002 ble det åpnet for kommersiell fangst.

Inntil 2004 ble kongekrabben i hele Barentshavet forvaltet som en felles norsk-russisk bestand. Da ble grensen for denne forvaltningen satt ved nevnte 26 grader øst i Nordkapp. Tre år seinere, i 2007, ble Norge og Russland enige om å forvalte krabben hver for seg i sine respektive soner.

For Norges del innebærer det et kvoteregulert, kommersielt fiske etter kongekrabbe øst for grensa i Nordkapp. I dette området er utbredelsen av krabben størst, og krabbene er jevnt over større enn de dyrene som krabber vestover. De som unnslipper fiskeredskapene i øst, er gjerne små dyr som krabber under eller gjennom tegner og trålposer, eller dyr som blir satt ut av fiskerne, nettopp fordi de er små. Altså er det langt mer lønnsomt å drive kongekrabbefiske innenfor det kvoteregulerte området, selv om man utenfor området kan fiske så mye krabbe man vil.

Det gjør det enkelt å forstå ønsket til fiskere som Kjetil Arild, som vil ha en bit av kongekrabbene i øst.

Men så er saken mer kompleks enn som så.

For det første har antall fartøy som deltar i det kvoteregulerte kongekrabbefisket. økt gradvis siden starten. Mens det i sesongen 2008 og 2009 var 281 fartøy med kvote, var tallet for 2013 og 2014 hele 551 fartøy. Nå viser oversikten til Fiskeridirektoratet at det er fastsatt kvotefaktor for til sammen 693 fartøy for 2018 og 2019.

Samtidig ble den totale kongekrabbekvoten redusert for 2019.

«De siste årene har vi hatt et veldig høyt uttak av kongekrabbe. Nå sier forskerne at hvis dette fortsetter, så vil det kunne føre til kollaps i bestanden. Det skal ikke skje. Vi skal fortsatt ta ut godt med krabbe, det ligger i vårt forvaltningsregime, men vi må også forvalte bærekraftig,» sa fiskeriminister Harald T. Nesvik da kvoten på hannkrabber ble satt til 1400 tonn, en reduksjon på 350 tonn.

Det betyr at det er mindre kongekrabbe fordelt på flere fartøy. Det er ikke nødvendigvis et problem, ettersom kongekrabbefisket ikke skal være hovedgeskjeften til fiskerne. Ett av kravene for å få full kvote, er derfor at fiskere må ha fisket andre fiskeslag for mer enn 200.000 kroner året før.

«Det er viktig å understreke at kongekrabbefisket er et tilleggsfiske, og ikke et selvstendig fiskeri,» sa fiskeriminister Nesvik da grensen ble økt fra 100.000 kroner 1. januar i år.

Dette argumentet bruker samme fiskeriminister når han nå sender forslaget om å gi alle fiskere i Finnmark tilgang til det kvoteregulerte fisket øst for Nordkapp. Det har han selvfølgelig rett i. Vi vet at enkelte fartøy henter opp kongekrabbekvotene sine på kort tid, tjener gode penger og ellers ligger til kai store deler av året, rett og slett fordi de ikke trenger å jobbe mer. Det er ikke gunstig for fiskerinæringen i fylket, som helst skal ha jevn tilstrømming av råstoff for å sikre arbeidsplasser langs kysten.

Men samtidig er det altså et uomtvistelig faktum at krabbekvoten er redusert. Å gi fiskere fra hele Finnmark tilgang til den, vil bety en potensiell økning på 179 fartøy i fisket. I tillegg til at det blir større kamp om krabben, vil det også bli fysisk trangt innenfor det kvoteregulerte området. I dag forteller Kystfiskarlagets Arne Pedersen om tett forekomst av krabbeteiner.

Han er positiv til å åpne kongekrabbefisket for hele Vest-Finnmark også, men på én betingelse: At grensen for det kvoteregulerte området flyttes til dagens fylkesgrense. På den måten tror han det vil være mulig å drive bærekraftig krabbefiske over hele fylket.

«Vårt standpunkt er at ja, vi bør åpne for Vest-Finnmark, men da må man gjøre hele sjøarealet langs Finnmark til kommersielt område og forvalte det på den måten. Hvis vi ikke gjør det, blir det trangt om plassen og kaos i det eksisterende kommersielle området.,» sier han til iFinnmark.

Dette forslaget lyder fornuftig, spesielt når man tar en helt fersk forskningsrapport fra Akvaplan-niva med i betraktningen. Denne viser nemlig at kongekrabben vandrer lengre og raskere enn man har trodd, og er godt etablert lenger sør.

«Dataene viser at det er relativt store mengder kongekrabbe i Vest-Finnmark og Troms nå», forteller forsker Magnus Aune til Fiskeribladet.

Han kan ikke svare på spørsmålet om dette vil gi nye kvoteområder, men sier følgende til Fiskeribladet: «Men i og med at det plutselig er en ressurs vi må regne med, må vi forholde oss til at den er en del av økosystemet i Troms og Vest-Finnmark på en helt annen måte enn for noen år siden.»

Sett i dette lyset lyder det som galskap å si ja til å innlemme flere fiskere i det kvoteregulerte fisket, uten samtidig å flytte på grensen. Det vil i verste fall gjøre fiskerne i Øst-Finnmark til taperne, mens fiskerne i vest får i pose og sekk: Kvote øst for 26 grader og fritt fiske på den andre siden av grensen, et område med stadig større forekomst av krabbe.

Det er bare halvannet år siden Fremskrittspartiets statssekretær Veronica Pedersen Åsheim uttalte at dersom regjeringen skal gå videre med forslaget om å innlemme fartøy fra Vest-Finnmark i kongekrabbefisket, kreves først en grundig vurdering av konsekvensene. En slik vurdering hadde ikke hennes partikamerater med seg til Alta denne uka. Detaljene i høringsforslaget er foreløpig ukjent, ettersom det kun er en varsel om at forslaget kommer, som hittil er offentliggjort.

Men én ting er sikkert: Dersom forslaget kun innebærer en regelendring for å glede fiskere og innbyggerne i de tettest befolkede områdene i Finnmark før valget, da bør departementet gå tilbake til skrivebordet og prøve på nytt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags